Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). Plantene etablerte seg meget godt i alle forsøkene. Høydetilveksten første året etter planting var imidlertid ikke tilfredstillende. Fire og fem år etter såing var det allerede store forskjeller i høydeveksten mellom proveniensene. Provenienser fra Arizonia, New Mexico og British Columbia hadde størst høydevekst, mens provenienser fra Colorado, Montana, Wyoming, Utah og Alberta hadde minst høydevekst

Sammendrag

Tømmerreglementet avspeiler handelsverdien og ikke nødvendigvis foredlingsverdien av tømmeret. Det virker på kort sikt (aptering), mellomlang (valg av bestand, allokering av virke mellom kjøpere) og lang sikt (skogpleie). En forenkling av reglementet anbefales. Det er et betydelig potensiale for automatisering av kvalitetsfastsettelsen og økt kapasitet ved nye målerammer.

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med dette arbeidet var å undersøke høyde-aldersutvikling i H40-systemet i treslagene gran (Picea abies L. Karst) og sitkagran (Picea sitchensis Bong. Carr.) på Vestlandet basert på målinger i faste forsøksflater i rene kulturbestand. Grunnmaterialet er samlet inn i de 5 kystfylkene fra og med Vest-Agder til og med Møre og Romsdal i årene 1921 fram til 1995. Høydekurvene er beregnet på grunnlag av overhøyde og brysthøydealder. Rutene innen forsøksfelt er slått sammen til en observa-sjonsrekke ved å beregne et gjennomsnitt av overhøyde og brysthøydealder. E tter en slik reduksjon omfatter granmaterialet 77 observasjonsrekker med 381 tilvekstperioder. Materialet for sitkagran består etter samme framgangsmåte av 59 observasjonsrekker med 289 tilvekstperioder. De gjennomsnittlige verdier for overhøyde med standardavvik er beregnet ved begynnelse og slutt for femårs-perioder.

Sammendrag

Siden 1980 har Norsk institutt for skogforskning overvåket bestanden av granbarkbiller ved hjelp av feller med feromoner. Registreringen skjer i samarbeid med skogbruksetaten i 10 fylker i Sør-Norge og Trøndelag. Det er en tydelig tilbakegang i fangstene i alle fylkene, med unntak av Østfold og Akershus, hvor billebestanden har omtrent samme nivå som i fjor. I Sør-Norge sett under ett har billebestanden vist en nedadgående trend siden 1997. I Vestfold, Akershus, Østfold, Buskerud og Telemark er fangsttallene fortsatt høye; i enkelte kommuner meget høye. Kjølig vår og forsommer de senere årene har trolig virket negativt på billebestanden. Det har heller ikke forekommet større vindfellinger som har gitt billene mye ynglemateriale. Tross den relativt gunstige situasjonen er det grunn til å legge vekt på god skoghygiene.

Sammendrag

The connection between rural economic development policy and forest policy in Norway during the past decades is discussed. Because of this connection it is debatable whether it is reasonable to maintain a strong focus on timber supply in Norwegian forest policy in the future. By analyzing studies related to forestry in the context of rural development, the lack of combined rural development research and forestry research is shown. It is argued that rural policy/research and forest policy/research should be combined in the future regarding topics related to forestry in the field of rural development.