Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Authors
Arnstein OrlundAbstract
Hensikten med dette arbeidet var å undersøke høyde-aldersutvikling i H40-systemet i treslagene gran (Picea abies L. Karst) og sitkagran (Picea sitchensis Bong. Carr.) på Vestlandet basert på målinger i faste forsøksflater i rene kulturbestand. Grunnmaterialet er samlet inn i de 5 kystfylkene fra og med Vest-Agder til og med Møre og Romsdal i årene 1921 fram til 1995. Høydekurvene er beregnet på grunnlag av overhøyde og brysthøydealder. Rutene innen forsøksfelt er slått sammen til en observa-sjonsrekke ved å beregne et gjennomsnitt av overhøyde og brysthøydealder. E tter en slik reduksjon omfatter granmaterialet 77 observasjonsrekker med 381 tilvekstperioder. Materialet for sitkagran består etter samme framgangsmåte av 59 observasjonsrekker med 289 tilvekstperioder. De gjennomsnittlige verdier for overhøyde med standardavvik er beregnet ved begynnelse og slutt for femårs-perioder.
Authors
Severin WoxholttAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Severin WoxholttAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Siden 1980 har Norsk institutt for skogforskning overvåket bestanden av granbarkbiller ved hjelp av feller med feromoner. Registreringen skjer i samarbeid med skogbruksetaten i 10 fylker i Sør-Norge og Trøndelag. Det er en tydelig tilbakegang i fangstene i alle fylkene, med unntak av Østfold og Akershus, hvor billebestanden har omtrent samme nivå som i fjor. I Sør-Norge sett under ett har billebestanden vist en nedadgående trend siden 1997. I Vestfold, Akershus, Østfold, Buskerud og Telemark er fangsttallene fortsatt høye; i enkelte kommuner meget høye. Kjølig vår og forsommer de senere årene har trolig virket negativt på billebestanden. Det har heller ikke forekommet større vindfellinger som har gitt billene mye ynglemateriale. Tross den relativt gunstige situasjonen er det grunn til å legge vekt på god skoghygiene.
Authors
Birger VenneslandAbstract
The connection between rural economic development policy and forest policy in Norway during the past decades is discussed. Because of this connection it is debatable whether it is reasonable to maintain a strong focus on timber supply in Norwegian forest policy in the future. By analyzing studies related to forestry in the context of rural development, the lack of combined rural development research and forestry research is shown. It is argued that rural policy/research and forest policy/research should be combined in the future regarding topics related to forestry in the field of rural development.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Petter Nilsen Erik Christiansen Halvor SolheimAbstract
Rapporten tar for seg faren for skader på gjenstående trær og skog etter toppkapping av trær med helikopter langs kraftledningsgater. En økonomisk vurdering av skaden på enkelttrær er også gjort. Liten margborer og liten granbarkbille er to insekter som er vurdert å kunne representere et problem i forbindelse med kapping av topper. Faren for at trær skal dø av angrep av disse billene er liten, og normalt vil de økonomiske tapene ved eventuelt nedsatt tilvekst være små. I dagens situasjon er det imidlertid stor grunn til aktpågivenhet i furuskogsområder, spesielt i østlige områder hvor skogen stedvis er sterkt svekket av soppangrep. En ekstra påkjenning på sterkt avnålede/svekkede trær gjennom billeangrep kan medføre at disse vil dø. I de berørte områdene bør man i nær framtid være aktpågivende ved toppkapping i furuskog. Toppkappede trær av gran blir som regel angrepet av toppråtesopp dersom diameteren er større enn 10 cm, og i liten grad dersom diameteren er mindre enn 5 cm. Råten kan bre seg opptil 40-50 cm pr. år, men stopper gjerne opp 2-4 meter under kappstedet. Langtidserfaringer med råtens fasthet etter toppskader finnes det lite av, men det sannsynlig at deler av veden vil kunne falle utenfor slipkvalitet etter noen ti-år. Problemene i furutrær er vurdert å være langt mindre. Økonomiske vurderinger over en periode på 20 år etter kapping antyder at netto verdiforringelse hos grantrær kan ligge mellom kr. 15.- og 30.- pr. tre avhengig av størrelse før kapping, kostnader, bonitet etc.
Authors
Kjell VadlaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Jørn Kristian LilengAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Vegard Gundersen A. SæbøAbstract
Det er ikke registrert sammendrag