Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Arild LarsenSammendrag
Forutsetninger, mål og strategier for Planteforsks foredlingsprogram i engvekster. Klima og driftsforhold i Norge gjør det nødvendig med norsk utvikling av nytt plantemateriale. Sorter utviklet i utlandet kan vanskelig dekke de sterkt varierende og vanskelige klimaforhold en har i Norge, både med hensyn til vinterforhold og vekstforhold. Utvikling av gode frøavlsegenskaper under norske klimaforhold, vil være med å sikre en framtidig konkurransedyktig frøproduksjon i Norge. Sorter fra norsk planteforedling må være konkurransedyktige slik at store markedsandeler opprettholdes i Norge og at markedsmulighetene i utlandet øker.
Forfattere
Arild Larsen Kåre Rapp Bjørn Ivar Honne Petter MarumSammendrag
Fire nye sorter av engvekster ble godkjent på sortsliste og rettsbeskyttet i 2000. To sorter av kvitkløver, "Norstar" og "Snowy", er av en småbladet type som er hardføre og varige. Engsvingelsorten "Norild" er ytedyktig, vinterherdig og varig. "Knut" engrapp er seinere enn andre sorter og passer bedre i samdyrking med timotei. Alle sortene er godt egnet til beitedyrking. De vil være en verdifull fornying av plantemateriale til norsk fôrproduksjon.
Forfattere
S Nakayama Y Tsurumi Arild Larsen T Takai N IrikiSammendrag
The most economically important grasses grown under prolonged snow cover. The pathogenic fungi. Variation in resistance to snow mold. Development and evaluation of testing methods in Northern Europe. Association of freezing tolerance with snow mold tolerance. Ploidy level and snow mold resistance. Genetic analyses for snow mold resistance. New approaches to selection. Selection and development of snow mold resistant varieties.
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Bernt Olav Hoel S. Abrahamsen Lasse Weiseth Terje TandsetherSammendrag
Startgjødsling er en gjødslingsmetode der en del av gjødsla legges med såfrøet i såraden. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som dypgjødsling i rader under og mellom såkornradene eller som breigjødsling spredd på overflata. Resultatene så langt har vist at en fordeling av fosforet hvor noe gis med Fullgjødsel og noe med MAP (monoammoniumfosfat)sammen med såfrøet ser ut til å være mest gunstig. Metoden ser ut til å ha best effekt når jorda om våren er kald. Fuktighetsforholdene ser også ut til å ha betydning for effekten av metoden. Inntil videre er anbefalingen i korn 1 kg P pr. daa i OPTI START "NP12-23 sammen med fosforfattig Fullgjødsel.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Effekten av endringer i mikrobiell frigjøring og binding av N over tid ble undersøkt i laboratorium og i felt. Innkubering av en blanding av jord, kløver og halm resulterte i en forbigående akkumulering av plantetilgjengelig N. Dette antydet at synkroniseringen av mikrobiell N-frigjøring med plantenes N-behov i praksis vil være bedre ved nedpløying av planterester om våren enn om høsten. Målinger og simuleringer bekreftet i høy grad denne antagelsen, men den forventede fordelen av vårpløying ble motvirket av et stort tap (36%) av kløver-N på grunn av fryse/tineskader gjennom vinteren med påfølgende overflateavrenning. Imidlertid er et slikt tap sannsynligvis sjeldent Nitrogenavrenning ble målt og/eller modellert under et vidt spenn av ulike forhold, for å undersøke noen av nøkkelfaktorene. Modellsimuleringer av åpen-åker-systemer viste at pløying enten sent om høsten eller om våren var en effektiv måte å redusere risikoen for N-avrenning, sammenlignet med tidlig høstpløying. En framflytting av pløyetidspunktet fra oktober til september økte simulert N-avrenning med 45%. Basert på data fra et åtteårig dyrkingssystemforsøk i Sørøst-Norge, ble det funnet at massebalanser av total-N (tilført N minus høstet N) viste en sterk, lineær sammenheng (r2=0,86, p
Sammendrag
Det har blitt antatt at mikroorganismer kunkurrerer sterkere om næring enn planterøtter. I artikkelen utfordres dette synet. Ved hjelp av en kombinasjon av modell og laboratorieforsøk kan det påvises at konkurransen mellom mikroorganismer og røtter om nitrogen i stor grad påvirkes av jordas romlige variabilitet.
Forfattere
Sverre Kobro H. SolheimSammendrag
H. carpathicus er beskrevet som svært sjelden, men er funnet i fem fylker i syd Norge. Arten kan forekomme i stort antall i barken av døde bjørker, hvor den trolig lever av Melanomma subdispersum
Forfattere
Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
Characteristics of 46 setae of the second stage larvae of four Hoplothrips species (Thysanoptera) are discussed with respect to their diagnostic value. Two different approaches, of which one is mathematical, for identifications of the larvae are given.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
H. polysticti is a common fungivorous thrips on dead Picea abies. The occurrence varied with the age of the forest and probably because of variation in the nutrient value of the fungi.
Sammendrag
Biodiversity studies of insect pathogenic fungi are normally conducted by the use of Galleria mellonella (Lepidoptera) or Tenebrio molitor (Coleoptera) as bait insects. These insects are easy to obtain and handle and large numbers of fungal isolates are often obtained by the use of these standard bait insects, but they usually yield only a limited number of fungal species. It was therefore an aim to compare the standard bait insect G. mellonella with Delia floralis (Diptera), a soil dwelling pest of Brassica vegetables, as bait insect. A method for baiting soil samples with D. floralis larvae was developed, and a systematic survey was conducted on soils from northern Norway for insect pathogenic fungi. Fungal species identified in the study were Beauveria bassiana, Fusarium merismoides, Metarhizium anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. T. cylindrosporum was found more frequently when using D. floralis as the bait insect than when using G. mellonella. Comparisons between the occurrences of insect pathogenic fungi in organically versus conventionally farmed soil have so far only been undertaken on a minor scale. This study therefore also aimed to compare the abundance of insect pathogenic fungi in organically and conventionally farmed soil and in soil from arable fields and the adjacent semi-natural field margins. The study showed a significantly higher occurrence of insect pathogenic fungi in soils from arable fields of organically managed farms. No significant differences in the occurrence of insect pathogenic fungi were, however, found between the field margins of the two cropping systems.