Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Trygve S. Aamlid Anne A. SteensohnSammendrag
Optimal gjødsling til frøeng av timotei er avhengig av jordas næringstilstand og klimaet i vekstsesongen og kan variere betydelig mellom ulike lokaliteter. Bruk av husdyrgjødsel i gjenleggsåret reduserer nitrogenbehovet. I middel for 21 forsøksfelt med nordnorsk og sørnorsk timotei, hovedsakelig på leirjord, ble de største frøavlingene produsert på ruter hvor hoveddelen av den totale gjødselmengden var tilført ved vekststart. Tilførsel av 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst gav størst frøavling. Det er den totale nitrogenmengden som er avgjørende for legda i frøenga, og ikke tidspunktet for når gjødsla blir tilført. Den negative virkningen av legde på frøavlinga var større i Grindstad enn i Vega, trolig på grunn av at den sørnorske sorten har større gjenvekstevne enn den nordnorske sorten (mer gjennomgroing av bunngras etc). Ved siden av frøavlerens kjennskap til jordart og forgrøde, samt en generell vurdering av frøengas frodighet, vil målinger med Hydro-N-tester være et nyttig hjelpemiddel for å bestemme optimal gjødsling til frøeng av Grindstad timotei.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Anne A. SteensohnSammendrag
Skuddutviklingen til bladfaks "Løfar" og engsvingel "Salten" ble studert i felt ved Planteforsk Landvik fra 1998 til 1999. Konklusjon: Ved bedømming av frøavlingspotensialet til gjenlegg av engsvingel eller bladfaks må en ta hensyn både til den absolutte skuddtettheten og hvor mange planter disse skudda kommer fra. Et gjenlegg med få planter, men mange skudd pr plante, vil vanligvis gi større frøavling enn et gjenlegg med mange planter, men få skudd pr plante. I praksis betyr dette at økende såmengde eller tettere utplanting aldri kan veie opp for sein såing eller utplanting. Selv om seint etablerte planter ofte danner et begrensa antall frøstengler, vil størrelsen av frøtoppene være mye mindre enn hos planter som er etablert tidligere. Både hos engsvingel og bladfaks vil flesteparten av de frøbærende skudda vil være dannet om høsten året før frøhøsting. Muligheten for at også skudd framkommet om vinteren eller tidlig om våren blir frøbærende er imidlertid til stede i begge arter, og denne muligheten øker med økende planteavstand. I tette engsvingelbestand vil flesteparten av skudda som dannes om vinteren eller tidlig om våren gå til grunne i den påfølgende strekningsfasen.
Forfattere
Espen Haugland M. TawfiqSammendrag
Competition between established Dactylis glomerata or Festuca pratensis/Taraxacum officinale swards and seedlings of Trifolium pratense was studied under field conditions in Norway. Root competition from the Festuca pratensis/Taraxacum officinale sward was significantly greater than that from a Dactylis glomerata sward. The balance in root and shoot competition varied between experimental years because of variation in environmental conditions. In the first experimental year root competition had a greater effect on seedling dry weight than shoot competition, while the opposite was found in the second year. However, both root and shoot competition (full competition) in comparison with no competition gave proportionally the same effects in both years, indicating that an alleviation in root competition will be followed by intensified shoot competition. An increasing effect of shoot competition with time on plant dry weight was found. In a second experiment, seedlings of Lolium perenne and Trifolium pratense produced the highest plant dry weights in competition with an established Phleum pratense sward, followed by seedlings of Poa pratensis, Phleum pratense and Trifolium repens in decreasing order. However, no interactions between seedling species and competition treatments were found, indicating no differences in sensitivity between seedling species to competition from the established grass sward. The results are discussed in the context of renovating grassland by direct drilling.
Sammendrag
Det er ikke statistisk sikre utslag på avlinga ved å øke N-mengden. Heller ikke i samspillet mellom økende N-mengde of ulik tid for vekstavslutning er det noen sikre utslag. Tidligste vekstavslutning gir redusert aavling og senket tørrstoffinnhold.
Sammendrag
Resultatene og utslagene for de ulike gjødslings strategiene er i år veldig beskjedne. Vi har fått et fleksibelt gjødselsortiment til potet. Praktiske hensyn når det gjelder teknisk utstyr og praktisk gjennomføring vil være med å bestemme valg av gjødslingsstrategi for potetdyrkeren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NRF-kviger på fjellbeite i Sørli (Lierne kommune) hadde dårligere tilvekst enn NRF-kviger på skogsbeite i Kvelia (Lierne kommune). Forskjellig tilvekst skyldtes i første rekke ulik vegetasjonssammensetning og forskjeller i plantenes beiteverdi mellom de to beiteområdene. Kvigene i forsøksområdet vandret mye og langt, fordi prefererte vegetasjonstyper med god beiteverdi utgjorde en liten arealandel av hele beiteområdet. I referanseområdet dominerte vegetasjonstyper med høg beiteverdi.
Sammendrag
Totalt 17 vokterhunder tilhørende 11 eiere er med på prosjektet "Tilpasset bruk av vokterhund - erfaringer fra enkeltbesetninger". Dette 3-årige utredningsprosjektet (2000-2002) har som mål å undersøke effekten av et tilpasset bruk av vokterhund til ulike driftssystemer i saueholdet. Overordnet mål er å sikre oppfølging og videre utvikling av vokterhundarbeidet i Norge. Året 2000 ble spørreskjemaer om hundene til samtlige eiere sendt ut, med fokus på sosialiseringsmetode, bruksmåte og tapsreduserende effekt. Hundene brukes hovedsakelig på tre måter: 1) Vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) Vokterhunder i lag med sau på avgrenset beiteområde og 3) Vokterhunder på patrulje i kombinasjon med tilsyn i beiteområdet (ca 1/3 av hundene innen hver bruksmåte). De to førstnevnte metodene er i prinsippet to variasjoner av samme bruksmåte, og krever en forholdsvis sterk sosialisering på sau, mens patruljeringsmetoden kan benyttes for hunder som er sterkere bundet til mennesker. En subjektiv bedømming fra eierens side, viser at den tapsreduserende effekt er størst for hunder som brukes i kombinasjon med gjeting og for hunder som vokter sau innenfor en inngjerding, mens den er noe svakere for patruljehundene. Dette er i overensstemmelse med tidligere undersøkelser. Den store fordelen med patruljeringsmetoden er imidlertid at denne bruksmåten ikke krever at sauene går i flokk, den er således tilpasset det tradisjonelle beitebruket i Norge med sauer som beiter spredt i utmarka. Det er i denne rapporten ikke tatt hensyn til hvor meget ressurser som kreves for å gjennomføre tiltakene. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til hundene under de ulike bruksmåter vil bli fokusert på i årsrapporten for 2001.
Sammendrag
Thirty-two groups of 6 sheep, classified into 3 breed categories according to their weight class (L=light, 1 breed (n=7); M=medium light, 2 breeds (n=10); H=heavy, 3 breeds (n=15)) were tested for antipredatory behaviour towards 7 stimulus regimes. Tests were performed on 2 to 5-years-old ewes with lambs inside standardized and fenced home pastures. Stimulus regimes were: man in rain poncho; trolley; ball on trolley (blind stimuli); stuffed wolverine on trolley; stuffed lynx on trolley; stuffed bear on trolley; and man in rain poncho with a dog on leash (carnivore stimuli). The L breed showed the longest recovery time, the longest flight distance and the tightest flocking behaviour. Significant regressions indicate that there were negative linear relationships between sheep weight and recovery time and between sheep weight anf flight distance. Carnivore stimuli caused longer recovery times (P
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Engangsgjødsling med nitrogen til grønnsaker på lett jord ved hjelp av CULTAN-metoden er under utprøving for norske forhold. N-gjødselverdien uttrykt om våren fra planterester etter hvitkål året før var i gjennomsnitt 4,6 kg Nmin/daa på leirjord og 1,6 kg Nmin /daa på sandjord. Det var store årsvariasjoner.