Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2000 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og italiensk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1995 og 1997. Engsvingel/raisvingel ble anlagt i 1996 og 1997, og rødkløver ble anlagt både i 1994, 1995, 1996 og 1997, på grunn av stor utgang i 95 og 96. Italiensk raigras ble anlagt i 1996, 1997, 1999 og 2000. I alt 25 sorter var ferdig testet og av disse er kun 6 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 5 rødkløver).
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Hva er en fangvekst? Kort om prosjektet. Kort om utvintring og utvasking. Vekstvilkåra for fangvekstene i 2000. De fire ulike forsøkene i prosjektet, resultater og diskusjon. Det er foreløpig for lite materiale til å trekke sikre slutninger. Resultatene er bare for ett år og vekstforholdene dette året har vært gode for både korn og fangvekster. I år kan det se ut som såtiden har betydd mer for fangvekstdekke om høsten enn såmåten og såmengden, og kanskje såmåten mer enn såmengden. Videre er det vanskeligere å få til et godt fangvekstdekke i havre enn i bygg og vårhvete. Det ser også ut til at det er enklere å få til et brukbart fangvekstdekke med sorter av ulike raigrastyper enn norske sorter av hundegras, engsvingel og timotei, men da må en trolig regne med et større avlingstap (selv om det ikke er påvist her). Ved bruk av gras som fangvekster og underkultur i korn bør en regne med et avlingstap på 5-6 %, avhengig av kornart/sort og type gras.Denne typen forsøk forsetter i 3-4 år til.
Forfattere
J. Palmer Mekjell Meland A. Hann J. WünscheSammendrag
Apple fruit quality, particularly size, is known to be influenced by crop load; mean fruit weight declines as crop load increases. Far less is known, however, on the influence of the number of fruit on an individual fruit spur on the resulting fruit quality. In early November 2000 eight groups of eight multi-fruited spurs were selected on five trees of two cultivars, Royal Gala and Braeburn. Each group of eight spurs consisted of four terminal and four two-year-old spurs. Within each spur type, fruitlets were thinned to a) one king, b) one king and one lateral, c) one lateral or d) two lateral fruitlets. Initial fruit diameters were recorded a few days later. Fruit were strip picked in the middle of the normal harvesting period for each cultivar. Statistical analysis at harvest was restricted to spurs which had maintained their original complement of fruit, as in some cases doubles were only singles at harvest. Initial fruit size was a poor indicator of final fruit size. Final fruit weight was not significantly altered by having one or two fruit on a spur. The percentage blush was slightly reduced on the pairs with Royal Gala but not with Braeburn. Effects on fruit maturity (BGC, SPI, firmness, soluble solids) were non-significant. Fruit on terminal spurs were larger than on lateral spurs with both cultivars. Fruit maturity, however, tended to be more advanced on lateral spurs, particularly with Royal Gala.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind Moe Eivind Vangdal Z. PutnamSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og mogningsgrader i feltforsøk og som vekstmedium til karplanter i åra 1999 og 2000. Fersk kompost i trerekkjene nytta som dekkemiddel i frukthagar var spirehemmande på frøugraset første året. Nitrogen vart frigjort og teke opp av trea. Mogen kompost som tilskot i jorda ved planting av prydtre og innblanding ved etablering av plen hadde positiv verknad på tilveksten. Innblanding av 7,5 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost i jorda hemma ikkje oppspiringa av gras. Særleg fersk kompost i mengdetilhøve 25 og 50 % i blanding med veksttorv hemma tilveksten sterkt av både plommetre, jordbærplanter og blåkorg i karforsøk. Den negative verknaden av kompost i vekstmedia kan rettast opp med gjødsling og bruk av mogen kompost.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
I både konvensjonell og integrert grønnsakdyrking er det nødvendig med kjemisk bekjempelse av rotfluene i gulrot og kålvekster. Kålfluene er vanligvis de viktigste skadedyrene i dyrking av kålvekster over hele landet. Gulrotflue gjør seg gjeldende i enkelte distrikter de fleste sesonger. I Norge har vi kun ett middel mot gulrotfluen, fosformidlet Basudin (diazinon). Mot kålfluene har vi i dag flere midler, men alle er fosformidler. I 1998 ble det laget en utredning om de agronomiske konsekvensene av tilbaketrekking av fosformidlene fra det norske markedet. Konklusjonen var at bl.a. rotfluebekjempelse vil være avhengig av bruken av fosformidler i den overskuelige fremtid. Likevel er disse midlene truet med å forsvinne fordi de miljø- og helsemessige konsekvensene er for negative. Det er først og fremst norske myndigheter som vil fjerne disse midlene, men det er også press på firmaene i utlandet som kan føre til at midlene fases ut av det europeiske markedet. Hvordan skal vi bekjempe disse skadedyrene når midlene forsvinner? Hva er det som brukes i andre land som sliter med de samme skadedyrene?
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøk på Planteforsk-stasjonane Holt, Kvithamar, Særheim og Løken viser at økologisk eng sådd til med blanding av timotei, engsvingel og raudkløver har høgt avlingspotensial. Førsteårseng på Kvithamar var heilt oppe i 1200 kg tørrstoff eller 1000 FEm pr. dekar, og Særheim og Løken låg ikkje langt etter. Utsett haustetidspunkt gav høgare avling i førsteslåtten, men mindre gjenvekst slik at totalavlinga ved to haustingar var omtrent lik ved alle haustetider. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetida, og utsett hausting i førsteslåtten gav stor nedgang i energi- og proteinverdien. Kvaliteten av gjenveksten var derimot best etter sein hausting av førsteslåtten. Estimert N-fiksering i førsteårsenga var ca. 20 kg N/daa på Kvithamar og Særheim, ca. 13 kg på Løken og ca. 6 kg på Holt.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
Tor Lunnan Tor Einar RogneSammendrag
Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.
Sammendrag
Field dissipation of isoproturon in a silty clay loam showed that this herbicides did not leach much below 20 cm i.e. a rapid dissipation in this layer preventedany long-term transport to deeper layers. A degradation product monodesmethyl-isoproturon seemed to be mord readily transported below the plough layer, but only at aminor concentrations.
Forfattere
Christian Thorstensen Olav LodeSammendrag
For a fine sandy loam and a loam soil, half-lives were 10 and 38 days for dichlorprop and 7 and 16 days for MCPA, respectively.In the loam and the fine sandy loam half-lives of bentazone were longer than 84 days (the duration of the experiment). Half-lives of propiconazole exceeded the duration of the experiment in all of the soils with the exeption of a highly decomposed organic soil. It can be concluded that propiconazole and bentazone are potential pollutants to the environment due to their persistence.