Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette istand arealer som var skadd av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999 og 2000. I 2000 var det klart mindre avling på områder som var reparert etter flomskader i forhold til områder som var lite skadd. Vekstsesongene 1999 og 2000 var våtere enn normalt og det har ikke vært tørkestress på plantene. Analyser av jord- og plantemateriale indikerte at mangler av ulike mikronærings-stoffer kunne forekomme, mens det ikke er grunn til å tro at det er direkte mangel av makronæringsstoffer. Ut fra jord- og planteanalysene er det sannsynlig at tilgjengeligheten av kopper og sink har vært begrensende for veksten, mens bor og manganmangel heller ikke kan utelukkes. I vekstsesongen 2001 følges nærings-forsyningen til plantene opp spesielt ved å ta ut prøver av plantemateriale tidlig i vekstsesongen. Med bakgrunn i planteanalysene legges det opp til utprøving av bladgjødsling med mikronæringsstoffer.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-1999. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert. Bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk og egenskaper.
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august 2000 gjennomført en undersøkelse av hvilke erfaringer gårdbrukere i Nordland har med dyrkingsmetoden omgraving av torvjord kombinert med profilering. I Bleikvassli, Hemnes i Nordland, er store torvjordområder dyrket opp siden 1970-tallet. Omgraving av torva kombinert med profilering har vært dominerende dyrkingsmetode. Dette har gitt arealene fastmarkskarakter og egenskaper for maskinbruk tilsvarende fastmarksjord i området. Bredden på feltene varierte fra 40-100 m. 60 m bredde ble av maskinførere og landbruksforvaltningen anbefalt ut fra hensyn til masseforflytninger og dreneringsvirkning. Prisen på omgraving med profilering har vært i intervallet 3500-4500 kroner/daa. Gjennomsnittsprisen i senere år har ligget ned mot 3500 kroner/daa på grunn av bedre utstyr og mer erfaring med metoden. Kriteriene for å kunne anbefale omgraving er at torvlaget ikke må være tykkere enn 1,5 meter og at undergrunnsmassene ikke må bestå av morene, annet steinrikt materiale eller leirjord. Når en ved omgraving i tillegg oppnår å bryte sperresjikt av sterkt omdannet torv eller finkornet mineraljord og har drenerende sand under, vil omgraving med profilering være en bedre dyrkingsmetode enn bare profilering.
Sammendrag
Det har vært mistanke om negativ utvikling av vannkvaliteten i Hagatjern. Jordforsk har gjort en registrering av avløpssituasjonen i nedslagsfeltet og gjennomført resipientvurderinger og tilførselsberegninger med modellen GIS i avløp. Forurensningen fra spredt avløp til Hagatjern er påvisbar, men ikke problematisk i forhold til resipienten. Bunndyrsmaterialet fra utløpsbekken underbygger de kjemisk/fysiske parametere som viser at Hagatjern er en naturlig relativt rik kalksjø som er noe påvirket av næringssalter. For Hagatjern er hygiene og bakterielle forurensning den potensielt mest alvorlige virkningen av avløp fra spredt bebyggelse. Det anbefales å stille strenge krav ved oppgradering av sanitær standard i eksisterende bebyggelse.