Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sondre Skatter Olav Albert Høibø Peder GjerdrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Med utgangspunkt i nordnorske dyrkingsforhold gir artikkelen en oversikt over de viktigste potetsjukdommer og tiltak mot disse. Redusert virusspredning og fravær av tørråte og potetcystenematoder i nord framheves som et dyrkingsfortrinn
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.R. HøyåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T Edland Trond Hofsvang Arild Sletten Arne Stensvand T Amundsen R Langnes Dag-Ragnar Blystad Jan Netland J Ystaas Solveig HaukelandSammendrag
Skade- og nyttedyr i frukthagar, deira kroppsbygnad, struktur og funksjon, utvikling og skade. Bestemmingsnøklar. Plantesjukdommar. Skade- og mangelsymptom. Norsk tekst til 72 fargeplansjar
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Gjennom et litteraturstudium av offentlig statistikk og andre kilder er det foretatt en vurdering av forekomst og fordeling av skog- og utmarksbranner i Norge de siste ca 200 år. Før 1913, da brannstatistikken ble en offentlig oppgave, foreligger det hovedsakelig spredte, dels usikre oppgaver. I gjennomsnitt for de siste 85 år har det brent ca 7200 dekar årlig. De årlige variasjonene i brannareal har vært store, fra ca 600 til 86 000 dekar. Omtrent ni tideler av branntilfellene er mindre enn 25 dekar. Av brente arealer er en fjerdedel produktiv veksterlig barskog, resten er mindre veksterlig barskog, uproduktiv skogsmark samt annen utmark. Gjennomsnittlig brannfeltstørrelse har falt fra ca 55 daa rundt 1920 til ca 20 daa i 1990-årene. Etter 1960 har antall branntilfeller økt, men det er trolig at mer effektiv brannbekjempelse de siste tiårene har bidratt til at arealene som rammes av skogbrann likevel synes å ligge på et relativt stabilt nivå. De tilgjengelige statistiske oppgavene indikerer at brannarealet ikke har endret seg nevneverdig siden slutten av 1800-tallet. Relativt store skogarealer ble rammet av kulturbetingete branner i midten av forrige århundre. Også kulturbetingete branner har dominert på 1900-tallet. Mer enn 80 prosent av de registrerte skogbranntilfellene i perioden 1913-97 har vært forårsaket av mennesker.
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Hindar Erik NorgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag