Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Torstein Lisland Halfdan JacobsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A ErstadSammendrag
Sluttrapport for 3-årog prosjekt i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Hordaland. Resultatet frå leplantingsfelt på Vigra, samt utval i rogn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E EkebergSammendrag
Interessen for å utnytte næringsstoffene i slam og praktisere en fullverdig resirkulering er stigende. Det lyktes å få tak i et lite parti (50 og 70 kg) slam fra Tyskland og England som var avvannet etter lett nedbryting av det organiske materialet. Slammet var tørket ved høg temperatur og var dermed hygienisert. Det ble anlagt et forsøk med 1,8 m2 store forsøksruter og et forsøk i veksthus med 15 liters kar. Forsøket med småruter lå på steinrik morenelettleire mens det i karforsøket ble brukt torv som vekstmedium. Det ble brukt mengder tilsvarende 1, 2 og 3 t slamtørrstoff pr. dekar på smårutene og 1 og 2 t pr. dekar i karforsøket. I begge forsøk ble det brukt 10 kg N i fullgjødsel som referanse samt et ugjødslet ledd. I småruteforsøket ble det tatt med et forsøksledd med kalking i tillegg til den ene slamtypen. Hensikten var å vurdere fosforets tilgjengelighet med og uten kalk når kalken blir gitt separat og om små kalkmengder kunne virke positivt på denne egenskapen. Etter spredning av slam, kalk og kunstgjødsel (det siste bare på referanserutene) ble arealet frest grunt og tilsådd med like deler Pernilla bygg og Westerwoldsk Andy raigras. Våren 1996 og 1997 ble det spredd kunstgjødsel på referanserutene, frest og sådd de samme vekster på de samme ruter som i 1995. Begge slamtypene var rike på organisk materiale og dermed nitrogen. Med 2 t slamtørrstoff fulgte 1200 og 1500 kg organisk materiale, det stoffet som slambrukere ønsker å påføre jorda si, og 70 og 80 kg nitrogen, det stoffet som gir øket avling. I tillegg fulgte det med 20 og 30 kg fosfor. Det ble like stor avling av 1 t slamtørrstoff pr. dekar som av 10 kg N pr. dekar i kunstgjødsel første året både i småruteforsøket og i veksthusforsøket for begge vekstslag og god ettervirkning andre og tredje året. Både avling og analyser av nitrat i planter og jord viste at den ene slamtypen friga mere nitrogen til plantene første året enn den andre. Andre og tredje året var de likeverdige. Jordreaksjonen og tilgjengeligheten av fosforet ble positivt påvirket av tilført kalk. Ved bruk av største mengde slam ble det målt tap av mineralisert nitrogen om vinteren der det var dyrket bygg men ikke der det var dyrket raigras
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Olav Stuanes O. Janne KjønaasSammendrag
Nitrogen has been added to a forested 0.52 ha headwater catchment (G2 NITREX) at Grdsjn, Sweden, to study the ecosystem response to elevated N deposition. The catchment is dominated by naturally regenerated, mixed-age conifers, mainly Norway spruce, with Scots pine dominating in dry areas. After a pre-treatment period of about 1 yr of soil solution sampling, N was added to the whole catchment as an NH4NO3 solution by means of sprinklers. Total N input as throughfall to the catchment increased from the ambient 13 kg N ha-1 yr-1 in the pre-treatment year to a total of about 50 kg N ha-1 yr-1 in the 4 treatment years. Soil solution was collected by tension lysimeters at 4 locations in G2 NITREX covering a moisture gradient from the dry upper to the lower wet parts of the catchment, at 2 locations in a nearby control catchment (F1 CONTROL), and at 2 locations in an adjacent catchment (G1 ROOF) at which ambient throughfall is excluded by a roof and replaced by unpolluted throughfall added by sprinklers. After 4 yr of N addition, the volume-weighted average NO3 concentrations in G2 NITREX were higher than the pre-treatment values. Concentrations showed a progressive increase over time. In the 2 first treatment years this increase occurred only in the rooting zone but during the second 2 treatment years a pronounced increase also came in deeper layers. The lack of these trends in the F1 CONTROL and G1 ROOF catchments precludes natural variations in climatic conditions as the main cause for this increase. Relative to inputs, NO3 concentrations in soil solution were low and showed large variations between the drier and wetter locations with peak concentrations in late fall and spring. Nitrate in soil solution generally constitutes less than 10% of the inorganic mobile anions and thereby contributes much less to the leaching of H, Al, and base cations than CI and SO4, the dominant mobile anions. Soil solution NH4 has not changed relative to the control and roof catchments. However, the system is changing. Increases in NO3 leaching indicate reduced immobilization of NO3 that can be due to episodic excess N supply of the microflora together with episodes of high waterflow.
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen beskriver fire soppsjukdommer i dyrka bjørnebær. Sjukdommene er purpur stengelflekk (Septocyta ruborum), bjørnebærbladskimmel (Peronospora sparsa),bjørnebærrust (Phragmidium violaceum) og gråskimmel (Botrytis cinerea)
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Prøving av sju sortar sitronmelisse i 1997 og 1998 dyrka på papir og plast. Dyrking på plast ga høgast avling. Det var stor skilnad i oljeutbytte mellom sortane
Forfattere
Dag Røen S.H. HjeltnesSammendrag
Artikkelen drøftar kva ein bør legge særleg vekt på ved val av sortar for økologisk dyrking av frukt. Det vert dessutan presentert liste over tilrådde sortar i eple, pære og plomme.