Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Jens Kværner William S. WarnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Anne-Kristin LøesSammendrag
In a pot experiment with five harvests of ryegrass the potassium (K) uptake from soil was studied in a clay and a silt soil, with (K1) and without (K0) K fertiliser. Ammonium acetate lactate extractable K (K-AL) was rapidly depleted, and in K0 the K-AL level stabilised at 30 and 100 mg K/kg in the silt and clay soil, respectively. Corrected for different "minimum" values, the K-AL value predicted the K uptake by ryegrass from AL extractable K very good. In the silt soil the K release from reserve K (total K release from soil minus K release from K-AL) was small, whereas in the clay soil there was a substantial release from reserve K. Part of the reserve K in the clay soil was easily releasable and contributed to luxury consumption of K in the first crop. Acid soluble K (K-HNO3 minus K-AL) was in this study a good parameter to assess the ability of the soil to supply ryegrass with reserve K. The results were compared with the results of the field experiments from which the soils were collected. The difference in K release between silt and clay soil was larger in the pot than in the field experiments, but without K fertilisation the K-AL values levelled off at the same values in field and pot experiments.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Starten og toppen på sesongen var negativt korrelerte med mai- og juni- temperaturar, 1 "C høgare juni middeltempteratur gav 4.1 dagar tidlegare sesongstart. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av sesong og avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere sesong og avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning. Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastleik i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastleik og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastleik på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastleik og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastleiksmåling. Korrelasjonane mellom bærfastleik, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning.
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Sesongen for kommersiell jordbærdyrking i fem distrikt i Norge har vore granska, og eigenskapane ved jordbærsesongen er skildra. For eit område, Valldal, har det vore tilgjengeleg data for åra 1967-1999, dette er ei lang tidsrekke som gir eit godt grunnlag for statistiske utrekningar. Det er funne store variasjonar mellom år og distrikt når det gjeld start, topp og slutt på sesongen. Det var om lag ein månad i skilnad mellom tidlegaste og seinaste område i Norge. Akkumulert avling i høve til tid kan forklarast med ei tredjegradslikning. Start og topp på sesongen viste ein negativ samanheng med temperaturane i mai og juni, 1 C høgare middeltemperatur i juni ga 4,1 dagar tidlegare sesong. Sluttdato for sesongen var negativt korrelert med juni og juli temperaturar. Det har vore utvikla regresjonsmodellar med temperatur som variablar for å kunne predikere dato for start, topp og slutt på sesongen. Regresjonsmodellar ga meir pålitelege prediksjonar enn å bruka varmesum. Regresjon kan vere ein verdifull måte både for dyrkarar og omsetnandsledd for å prognosere start, topp og slutt på sesogen
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Starten og toppen på sesongen var negativt korrelerte med mai- og juni- temperaturar, 1 "C høgare juni middeltempteratur gav 4.1 dagar tidlegare sesongstart. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av sesong og avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere sesong og avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning. Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastleik i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastleik og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastleik på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastleik og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastleiksmåling. Korrelasjonane mellom bærfastleik, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
The value of agricultural land depends on several factors, e. g., climate, soil productivity and terrain quality. Yield level for common agricultural crops can be used as indicators for soil productivity. This paper presents data on barley and wheat yields for farms with and without irrigation, grouped with climate zones, years, and classes of soil texture. Significant yield differences between some classes of soil texture are shown, especially for barley, although the yields seem to be more affected by irrigation and weather conditions in the growing season. The large standard deviation between soil classes indicates that the yield also highly depends on other factors.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Vern av jordressurser for matproduksjon er en forutsetning for selvforsyningsevnen i land med små arealressurser for jordbruk. Jordressurser som kan nyttes til kornareal har større verdi enn andre jordressurser i Norge. Potensielt kornareal kan estimeres på grunnlag av opplysninger om dyrket og dyrkbar jord i økonomisk kartverk gruppert på klimasoner. Omdisponering av dyrket og dyrkbar jord til byggegrunn og samferdselsformål kan betraktes som irreversibel omdisponering siden arealene ikke kan brukes til jordbruk senere uten store kostnader. Vi har forutsatt at det kun er denne type omdisponering som påvirker samlet tilgang på dyrket og dyrkbart areal. Det foreligger data om omdisponering av dyrket jord etter 1949 og omdisponering av dyrkbar jord etter 1975. Endringer i arealgrunnlaget for landbruk etter 1949 er presentert ved følgende indikatorer i samsvar med OECDs modell for Påvirkning-Tilstand-Respons: Påvirkningsindikator: " irreversibel omdisponering av dyrket og dyrkbar jord Tilstandsindikatorer: " jordbruksareal per innbygger " dyrket og dyrkbar jord per innbygger " utnyttelsesgrad av jordressurser, definert som forholdet mellom jordbruksareal i drift og totalarealet av dyrket og dyrkbar jord. Etter 1949 har jordbruksareal per innbygger gått ned fra 3,1 til 2,3 dekar, mens arealet av dyrket og dyrkbar jord per innbygger har gått ned fra 6,0 til 4,1 dekar. Irreversibelt omdisponert dyrka og dyrkbar jord, dvs. varig tap av jordressursene, utgjør ca 5 % av de samlede arealene i 1949. Utnyttelsesgraden av jordressurser gikk ned fra 0,52 til 0,46 i perioden 1949 til 1975, men har senere økt til 0,57 i 1999 som en følge av økning i jordbruksareal og irreversibel omdisponering.