Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Knyttet til bygging av ny Rv465 Hanesund - Sande har det blitt utført en etterundersøkelse av ørret-bestanden i Kjerringdalsbekken. Kjerringdalsbekken ble tilført økt mengde partikler gjennom utbyg-gingsperioden, og vannkjemien ble påvirket av utslipp av renset anleggsvann fra tunneldriving. Må-let var å klarlegge produksjon og oppvekstforhold for sjøørret og evt. laks i Kjerringdalsbekken etter avsluttet utbygging. To strekninger (Kjerringdalsbekken og referansebekken Fidjebekken) ble el-fisket. Det ble fisket tre ganger per strekning. Det ble funnet høy tetthet av årsyngel (0+), noe som indikerer god rekruttering for sesongen 2009/10. Beregnet tetthet av ørret var på samme nivå som for tidligere undersøkelse (forundersøkelsen).
Sammendrag
Bioforsk har i 2009 og 2010 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. Befaringer bleforetatt i oktober og november 2009, samt noen befaringer i august 2010. I tillegg til at gråvannsrense-anleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse (revidert juli 2010), settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for de undersøkte eiendommene i området mellom Brekke og Skar, skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, alternativt kan biologisk toalett benyttes, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til stedlige jordmasser. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betongkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes også noen eldre sand-filteranlegg med filtersand. Hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg i det undersøkte området består imidlertid av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller lecamateriale, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser.
Forfattere
Anne-Marte Tronsmo Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The aim of the present project was to obtain better understanding of what is the source of primary inoculum for snow mould caused by M. nivale; to understand how inoculum of M. nivale survives from spring to fall, and from year to year, to understand how climatic conditions affects the potential inoculum by monitoring symptoms on plants, occurrence of the fungus and growth characteristics in vitro of strains sampled from snow melt and through summer and autumn. Snow mould symptoms and the occurrence of M. nivale in leaves and stems of grasses sampled from golf greens and foregreens was reduced during the growth season. M. nivale could also be isolated from locations without visible symptoms. Despite a lower isolation rate in autumn, M. nivale was again isolated in some of the originally locations the following spring. The M. nivale isolation rate was similar from sites located on greens compared to foregreens, and from greens located at more sunny sites compared to more shadowy located greens. We conclude that the fungus seem to survive from year to year within the same locations on greens and foregreens.
Sammendrag
Som ledd i arbeidet med FMVE’s samlede forurensingsregnskap er det beregnet tilførsler av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealer i Vestfold. Erosjonsmodellen GIS avrenning fra Bioforsk er benyttet til beregning av flateerosjon, og dette er oppsummert per nedbørfelt og kommune. Erosjonsberegningene er deretter omregnet til fosfortap. Det foreligger ikke analyser av P-AL-nivået i jorda, og det er derfor gjort en forenklet omregning med faste koeffisienter for to hovedtyper av drift: grønnsaker og korn/gras/potet. Total tilførsel av fosfor fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 51 tonn P/år. Fosforberegningene omfatter ikke husdyrgjødsel. Retensjon i 44 fangdammer er beregnet til ca 800 kg P/år. Andelen biotilgjengelig fosfor er beregnet til ca 18 tonn P/ år. Tap av total-nitrogen er beregnet vha Bioforsks N-beregningsmodell. Tilførsler av nitrogen fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 1900 tonn N/år. Resultatene fra prosjektet er modellberegninger, med de begrensninger som nødvendigvis ligger i dette. Rammene for prosjektet har ikke gitt rom for videre faglig analyse av resultatene, men vi anbefaler at dette vurderes som en oppfølgende aktivitet.
Redaktører
Audun KorsæthSammendrag
Bioforsk har som viktig formål å utvikle og formidle kunnskap og innsikt som kan bidra til å fremme en mest mulig bærekraftig utvikling i norsk landbruk. ”Mest mulig” er en viktig presisering, fordi det knapt vil være mulig å fastslå noe som absolutt bærekraftig. Til det er begrepet for komplekst, virkeligheten for mangslungen og utviklingen i teknologi, kunnskap og sosi-økonomiske rammevilkår for dynamisk. Bærekraft dreier seg mye om å forstå sammenhenger og samspill, ikke minst i koblingen mellom økonomiske, sosiale og samfunnsmessige forhold, og økologiske og naturfaglige spørsmål. Dette krever en åpen og fordomsfri tilnærming med basis i sunne vitenskapelige prinsipper. I vårt arbeid har vi valgt å konsentrere oss mest om naturmiljø og økonomi, og i mindre grad om sosiale aspekter. Begrunnelsen for dette er at vår hovedkompetanse er på naturmiljøet, og omfatter både produksjons- og miljøsiden av landbruket. Matproduksjon er også tett knyttet til økonomi, gjennom forbruk av produksjonsfaktorer og salg av produkter. Bioforsk kommer framover til å ha mye oppmerksomhet rettet mot tematikken bærekraftig landbruk. Vi har i den sammenheng etablert en intern faggruppe bestående av følgende personer: Matthias Kössling, Marianne Bechmann, Gustav Fystro, Eivind Vangdal, Jan Netland, Tor Johansen, Astrid Johansen og Audun Korsæth, sistenevnte som leder for gruppen og forskningsleder for temaet Bærekraftig landbruk i Bioforsk. En viktig del av gruppens oppgave er å bidra til debatt, forståelse og innsikt, gjennom å reise essensielle spørsmål og belyse viktige problemstillinger med relevans for bærekraften i norsk landbruk og norsk matproduksjon. I herværende publikasjon har vi satt fokus på noen temaer knyttet til produksjons- og ressursmessige forhold ved norsk landbruk, sett fra et bærekraftsperspektiv. Forskningsleder Audun Korsæth har vært redaktør for publikasjonen, som inneholder totalt 14 artikler. En takk til alle som har bidratt som forfattere og kvalitetssikrere, og i den sammenheng rettes en spesiell takk til Matthias Kössling for mange innspill og kommentarer.
Sammendrag
Bele, B. Østerlie, M. & Norderhaug, A. 2010. Food production on species-rich alpine pastures. Proceedings 23rd General Meeting of the European Grassland Federation. Kiel, Germany, August 29th-September 2nd 2010.
Forfattere
Per Stålnacke Nagothu Udaya Sekhar Johannes Deelstra Haakon Thaulow Line J Barkved Dag Berge I Nesheim Geoffrey D Gooch Alistair Rieu-Clarke Dan Kim Nhung Antonio La Porto Bruna Grizetti Santiago Begueria PortuguesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S Manasi I Nesheim J Joy S Paranjape Nagothu Udaya Sekhar K.V Raju N LathaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nagothu Udaya Sekhar H Annamalai V Geetha LakshmiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag