Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Til dokument

Sammendrag

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal for 1999 samt utviklingstendenser over tid. I 1999 er kronetetthet og kronefarge registrert på 9767 trær som er fordelt på 929 flater. Resultatene i 1999 viser en økning i kronetetthet på 1,2%-poeng fra 1998 til 1999 for gran som nå har kronetetthet 80,6%. Kronetettheten for furu har økt med 1,1%-poeng til 82,4%, mens det var ingen forandring for bjørk (74%). Gjennomsnittlig kronetetthet for alle undersøkte trær av gran og furu har samlet sett vist en nedadgående tendens fra 1989 til 1997. Med økning ikronetetthet både i 1998 og 1999 synes den negative utviklingen å være brutt. Andelen grantrær med misfarging var relativt stabil fram til 1995, mens den de siste fire årene har vært større og varierende. Andelen av grantrær med misfarging var i 1999 19,1% mot 23,3 % i 1998, og for furu er tallet 4% mot 4,9% i 1998. Det er hovedsakelig eldre trær som er registrert med gulfarge. For bjørk var det ingen forandringer i andelen trær med misfarging i 1999 sammenlignet med 1998.

Sammendrag

Årets resultater fra fem forsøk på Kise (lettleire) og tre forsøk på Øsaker (stiv leire) er presentert og sammenlignet med tidligere års erfaring. Årets resultater viste til dels negativ virkning av redusert jordarbeiding. Dette ble tolket som utslag av den kalde og fuktige for sommeren i 1999.

Sammendrag

Skaffe til veie erfaringer og gi svar på spørsmål omkring lett høstharving i kornområdene på Østlandet. Finne ut om lett høstharving i visse sammenhenger kan gi mer miljøvennlig drift, akseptable avlingen og mindre problem med halmen enn overvintring i stubbåker

Sammendrag

Tidligpoteter blir i Norge ofte gjødslet med større N-mengder enn det som brukes til sein potet. Dette er en praksis som medfører stor risiko for N-tap til miljøet og som kan gi nypoteter med lavt tørrstoffinnhold. Resultatene som er presentert her gir grunnlag for å redusere N-gjødselmengden, og viser at delt gjødsling til tidligpotet er unødvendig. Strategier drøftes for å ta hånd om restmengdene av nitrogen i jorda etter høsting.

Sammendrag

Løpebille- og kortvingefaunaen ble registrert i langvarige forsøk (6-8 år) ved omlegging til økologisk dyrking på Apelsvoll og Ås. Det var en positiv effekt på mange løpebiller, bl.a. Harpalus rufipes og mange arter i slektene Amara, Bembidion og Pterostichus, dessuten på kortvingearten Aleochara bipustulata. Økt mengde ugras kan forklare deler av økningen. Det var en negativ effekt på mange kortvingearter, bl.a. Philonthus cognatus og Tachyporus-arter, dessuten på løpebillearten Trechus quadristriatus.