Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Jan Erik Andersen Håkon Holien K. Kinderås K. Laugen T.O. Nordvik Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Erik Andersen Håkon Holien Kjersti Kinderås Kåre Laugen Terje O. Nordvik Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K.A. Hovstad P.E. KalandSammendrag
Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.
Forfattere
K.A. Hovstad Samson ØpstadSammendrag
Dette er eit utdrag frå ein artikkel med same tittel i Sau og Geit nr. 2-2000. Planteforsk Fureneset fagsenter har i samarbeid med fleire andre, studert vilkåra for villsau som beiter året rundt i kystlynghei. Tilveksten hos lamma er størst på vår og forsommar. Dyr som går på eit grasdominert beite synest å ha ein høgare tilvekst enn dyr som går på eit lyngdominert beite, særleg gjeld dette vår og haust. Gjennom vinteren taper dyra kroppsvekt, men dette ser ikkje ut til å vere noko problem for dyra. Blodverdiane hos villsauen avvik ikkje noko særleg frå det ein finn hos vinterfora sau i eit vanleg driftsopplegg. Gjødselprøver frå eit utvalg av dyr, viser at parasittar kan vere eit problem.
Forfattere
T.S. AamlidSammendrag
Ved avslutning av frøenga er det viktig at mest mulig av spillfrøet får spire og dermed uskadeliggjøres før pløying. Både kløver og grasartene engrapp, timotei, strandrør og hundegras har en tendens til å komme igjen som ugras i seinere kulturer, og dette kan gjøre det vanskelig med arts- eller sortsbytte på den enkelte eiendom.
Forfattere
Svanhild BakkeSammendrag
I dette prosjektet skulle lama prøves som vokterdyr for sau. Forsøket ble utført i Engerdal. Hovedvekt ble lagt på preging av lama på sau og registrering av adferd hos lama og sau under pregingsfasen. Videre utprøving bør gjennomføres med lama som er mer tamme og vant til håndtering av mennesker enn hva som var tilfellet i dette prosjektet.
Forfattere
Per Ove Røkholt Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. ErstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Etter avsluttet registreringer av den årlige takseringen av skogens vitalitet ble førti flater som var taksert av fire tilfeldig valgte observatører, retaksert av kontrollør. Kontrolltaksten bidrar til å dokumentere kvaliteten på feltarbeidet, avdekke uklarheter i feltinstruksen, og den er et ledd i å kalibrere feltpersonellets vurderinger. Observatørene har lavere gjennomsnittlig kronetetthet for trær og flatemiddel for gran sammenlignet med kontrollør, men det er motsatt for furu og bjørk. En observatør har fastsatt kronetettheten signifikant forskjellig fra kontrolløren for alle treslagene. Hver observatør kan ha en individuell standard som de bedømmer trærne etter. Både observatør og kontrollør benytter hele skalaen i bedømmelse av kronefarge. Kontrolløren benytter fargeklasser med sterkere intensitet for alle treslag sammenlignet med verdiene til observatørene. Begge bruker få fargeklasser i bedømmelse av bjørk. Kontrolløren oppsøker flatene på et senere tidspunkt enn observatørene og den naturlige variasjonen i gulfarge som foregår gjennom vekstsesongen, kan sannsynligvis forklare en stor del av forskjellene. Generelt er det registrert relativt få skader på artene.