Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Børge Holen Birgitte LyrånSammendrag
Mattilsynet har overvåket nivået av plantevernmiddelrester i mat på det norske markedet siden 1977. De siste årene er det blitt analysert rundt 1500 stikkprøver fra norskproduserte og importerte varepartier, hvorav 40 prosent er prøver av norske varer. Antall stoffer det søkes etter har økt betydelig de siste årene, og i 2010 vil hver prøve av frukt og grønnsaker bli analysert for 265 forskjellige stoffer. Bioforsk Plantehelse er ansvarlig for analysene.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 6 anbefalt godkjent; 1 timotei, 2 engsvingel, 1 strandsvingel, 1 rødkløver og 1 westervoldsk raigras. A total of 12 varieties within five species (timothy, meadow fescue, tall fescue, red clover and westervolds ryegrass) had completed the testing in 2009, of which 6 were recommended for approval (1 timothy, 2 meadow fescue, 1 tall fescue, 1 red clover and 1 westervolds ryegrass).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/ raisvingel/ strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver og italiensk- og westervoldsk raigras. Totalt var det 43 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 31 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2009 (12 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 43. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 5 (32) 2010.
Sammendrag
Seterdrifta former naturen Fra "Seterlandskapet - der skog og fjell møtes". Veilederen er utgitt av SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) i samarbeid med Nordisk Kulturlandskap-Norge og Bioforsk, og med økonomisk støtte fra Finsefondet. Teksten er skrevet av Hanne Sickel og Ellen Svalheim, begge fra Nordisk Kulturlandskapsforbund-Norge og forskere i Bioforsk. Veilederen gir litt av den historiske bakgrunnen og en gjennomgang av generelle praktiske tips og råd for hvordan slik restaurering og skjøtsel kan foregå.
Forfattere
Rebekka ØvstegårdSammendrag
Dengue is the most rapidly spreading mosquito-borne viral disease in the world, with an estimated 50 million infections occurring annually. Dengue infections are a significant cause of morbidity and mortality and lead to adverse social and economic impacts in many developing tropical countries. Dengue is a matter of much concern in India, where dengue is now re-emerging as one of the mostimportant public health problems. Currently no vaccine has been licensed. The PlantVaccine project aims to develop a plant based vaccine candidate for dengue fever. This report reviews the status of and need for a dengue vaccine, easy accessibility and affordability, and overall social and economic implications of such a vaccine development in India.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Publikasjonsforfatter Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker. I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.
Forfattere
John Ingar Øverland Lars Tørres HavstadSammendrag
To gangers direkte tresking har vært den vanlige metoden for å høste timoteifrø i Norge. I et storskala feltforsøk i Vestfold i 2009 ble det oppnådd nær like store frøavlinger, og bedre frøkvalitet, på ruter som var tidlig skårlagt (29. juli) sammenliknet med ruter som ble tresket to ganger med første gangs direkte tresking ca ei uke etter den tidlige skårlegginga . Beregninger basert på frøavling og spireevne viste at disse to metodene gav tilnærmet lik lønnsomhet. For å hindre dryssing er det viktig at skårleggingen utføres tidlig. I forsøket ble frøavlingen redusert med 17 % når skårleggingen ble utsatt ei uke, fra 29. juli til 5. august. Vanninnholdet i frøet ved de to skårleggingstidspunktene var henholdsvis 44 og 37 %. Lavest frøavling og dårligst lønnsomhet ble oppnådd på ruter som ble direkte tresket bare en gang (12. august). Vanninnholdet i frøet var da nede i ca 21 % og mye modent frø var drysset før tresking.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Aanensen Britt HenriksenSammendrag
Bioforsk har på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) utført en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til luftekravet for okser i økologisk produksjon, samt en utredning av mulige løsninger for lufting av okser. I tillegg ønsker RVU en vurdering av alternative metoder for produksjon av økologisk storfekjøtt, for eksempel beitebasert produksjon av kastrat -, kvige - og kalvekjøtt. [...]