Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Bakken Tore Krogstad Anne Kjersti Uhlen Nils Bjugstad Anne Kjersti Bakken Arne Grønlund Atle Hauge Bernt Hoel Audun Korsæth Hugh Riley Hans Christian Endrerud Kjell MangerudSammendrag
Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Luftforsvaret ønsker å innføre Long Grass Policy (LGP) ved Bodø Lufthavn for å minske faren for sammenstøt mellom fly og fugl. Dette gjøres på anbefaling fra fly/fugl-kontoret som også foreslår å vurdere utskifting av gresstype ved flyplassen da dagens gras er for myk slik at det blir innbydende for fugl. Denne rapporten oppsummerer erfaringer med LGP fra andre flyplasser i Europa og USA, behandler enkelte grasarter som er foreslått i denne sammenhengen og gir oversikt over tekniske muligheter for drift av arealer med LGP. Det anbefales omlegging til LGP på eksisterende grasarealer i første omgang. Parallelt bør nye grasarter kombinert med mekanisk, ev. kjemisk vekstregulering prøves ut i forsøk.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Et nanoteknologiprodukt som brukes til overflatebehandling for å hindre tilsmussing og redusere kostnader til rengjøring og vedlikehold ble testet for giftighet overfor jordboende organismer (meitemark og collemboler). Produktet er basert på silane, SiH4, og selges som en flytende to-komponentløsning som blandes før bruk. De to komponentene inneholder løsemidler i form av alkoholer som fordamper etter påføring. Giftigheten av løsemidlene er ikke testet, da dette dreier seg om vanlige alkoholer som er lett nedbrytbare og har lav persistens. I testene ble produktet blandet i jord og, for forsøk med meitemark, også i fôr. Testene viser ingen giftighet overfor collemboler (jordboende spetthaler), ingen akutte effekter (dødelighet) på meitemark, og kun en svak reduksjon i en av to parametre som er undersøkt mht reproduksjon av meitemark. Disse effektene ble observert ved svært høye konsentrasjoner. Det konkluderes med at dette produktet ser ut til å ha en svært lav miljørisiko overfor jordboende organismer.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Høsthveteplantenes evne til å tåle lav temperatur varierer gjennom høst og vinter. Med utgangspunkt i en kanadisk modell, ble modellen FROSTOL utviklet for å simulere daglig utvikling av frosttoleranse fra såing om høsten, og gjennom vinteren. Modellen kan brukes til å estimere faren for overvintringsskader forårsaket av lav temperatur ved å sammenholde simulert utvikling av frosttoleranse med registrert temperatur i det øverste jordlaget (0-5 cm). Ved å bruke klimascenarier i stedet for registrert temperatur, vil en også kunne bruke modellen til å si noe om risiko for denne type vinterskader i et fremtidig klima. En evaluering av FROSTOL basert på registrert overvintring i finske sortsforsøk fra 1989/90-1991/92, indikerte at modellen fungerte relativt bra under forhold der lav temperatur var den avgjørende årsaken til skade.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Rapporten er en konsekvensutredning vedrørende reindrift ved utbygging av Nord-Salten Alpinanlegg ved Innhavet i Hamarøy kommune. Etablering av alpinanlegg gir liten negativ konsekvens for reindrifta i utredningsområdet. Forutsetningen er at all aktivitet i og rundt alpinanlegget opphører i den perioden reinen flyttes gjennom utredningsområdet (foreslått som avbøtende tiltak). Konsekvensene for reindrifta i anleggsfasen av etablering av Nord-Salten alpinanlegg vil avhenge av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta. De store negative konsekvensene for reindrifta kan minimaliseres ved at arbeidet legges til perioder på året da enten reinen ikke benytter området (foreslått som avbøtende tiltak). Det er viktig med god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktet og driver av alpinanlegget for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet til alpinanlegget.
Forfattere
Eva Skarbøvik Lars Gjemlestad Svein Jakob Saltveit Ståle Haaland Trond Bremnes Henning PavelsSammendrag
Bioforsk og LFI har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket elvene Fura, Vingerjessa og Terninga i forbindelse med at det planlegges ny Riksvei 3 mellom Løten og Elverum. Vannkjemi, bunndyr, fisk, og bunnsediment (kjemi og kornfordeling) er undersøkt. Vannforekomstene oppnår i dag ikke god tilstand, hovedsakelig pga. for høye verdier av næringsstoffer og enkelte tungmetaller. Undersøkelsene gir stort sett et godt grunnlag for vurdering av nåtilstand, dvs. før ny vei anlegges, men det anbefales at vannkjemi undersøkes bedre, enten ved mer frekvente målinger av utvalgte parametre eller ved å sette opp automatisk overvåking med sensorer.
Sammendrag
Store drensvannvannprøver (5-15 l) ble tatt ut før og etter passering av et leca (Filtralite-P) filter og sedimentet ble oppkonsentrert før det ble tørket og sendt til tynnslippreparering. Mikroskopstudier av disse sedimentene fra drensvann tatt ut før og etter passering av lecafilter viser at filteret holder tilbake partikler større enn leirfraksjonen, mens finfordelt leir har fulgt drensvannet gjennom filteret. Andelen av leir var for alle tidspunkter høyest i utprøven og prøver tatt av filtermaterialet viser at det er avsatt orientert leir på og mellom lecakulene. Vannprøver tatt ut ved utløp av filteret klarner raskere enn vann tatt ut ved innløpet når det står til sedimentasjon, noe som trolig kommer av en homogenisering av partikkelstørrelsen og en økning av innholdet av ioner i vannet etter at det har passert filteret.
Forfattere
Line Meinert Rød Gro Hege LudvigsenSammendrag
Det ble i 2009 gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge. Prosjektet er en videreføring fra 2007 og 2008 - og har som formål å kartlegge forekomst av pesticider i viktige norske grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruksarealer. I hvert område er en til seks brønner prøvetatt i 2009, totalt 30 brønner. Det ble påvist pesticider i åtte av de ni områdene hvor prøvetaking ble gjennomført. Resultatene fra prøvetakingen viser at det påvises pesticider i grunnvann i jordbruksområder, men at konsentrasjonene i de fleste brønner er lave. Resultatene fra enkeltbrønner viser at mange brønner har funn flere år på rad, mens noen brønner hadde påvisninger ett år, men ingen funn året etter. I seks prøver ble grenseverdien for pesticider i drikkevann overskredet i 2009. Prosjektet er finansiert over "Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel".
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Tørket rekeskall i form av pulver (rekemel) og pellets er undersøkt. Begge formuleringene gir god forsyning av nitrogen, fosfor, kalsium og magnesium i forsøk med potet. Kalium må suppleres. Utnyttelsesgraden er god også ved lave temperaurer. Pulver gir raskere virkning enn pellets, men pellets er mer anvendelig i praktisk gjødsling og vurderes som det mest aktuelle kommersielle produktet. Det var et potensielt større N-tap i form av lystgass fra pellets enn for pulver. Resultatene var sprikende med hensyn til virkning mot flatskurv og andre skurvtyper og gir ikke grunnlag for entydig konklusjon om sjukdomshemmende virkning i potet.