Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
G GuttormsenSammendrag
Intensiv planteproduksjon nødvendiggjør bruk av plantevernmidler. Det ble funnet rester av 7 ugrasmidler, de fleste lave konsentrajoner, i avrenning til bekken Vasshaglona i 1997
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen K Vorren C Jensen Svein EilertsenSammendrag
Kulturlandskapsboka er en populærvitenskapelig oppsummering etter Kulturlandskapsprogrammet 1990-1996. Dette bidraget, som er det eneste som spesielt tar for seg endringer i jordsmonn og vegetasjon i det nordnorske jordbrukslandskapet etter endret drift, påviser store konsekvenser av opphørt drift både for jordkjemiske forhold, produksjonspotensiale, artsmangfold, ressursutnyttelse og landskapets utseende.
Forfattere
Andries W. Boxman Kai Blanck Tor Erik Brandrud B. A. Emmett Per Gundersen Rene F. Hogervorst O. Janne Kjønaas Hans Persson Volkmar TimmermannSammendrag
Enhancement of the atmospheric N deposition is a serious threat for the structure and function of ecosystems. Here we evaluate the ecological effects of excess N with respect to changes in vegetation and soil biota in a series of experiments along a N gradient across Europe. The aim of this project (NITREX: N saturation EXperiments) is to assess the risk of N saturation and the reversibility of N saturation. At the experimental sites with a low-to-moderate input, N was added (n = 3), while at sites with a high input, N was removed by means of a transparent roof (n = 4). The experiments started between 1989 and 1991. Across the N gradient a positive correlation was found between the N concentration in deposition or soil solution with the N concentration in the needles and in general a negative correlation with the base cations K and Mg. In the N-addition plots there was a tendency towards a decreasing nutrient status of the needles, whereas at one site N-removal led to an improvement. Addition of N hardly affected fine-root biomass production, whereas signs of growth increase were recorded when the input was reduced. Tree growth was accelerated upon input reduction at two of three sites. Manipulation of N input did not alter the decomposition rate, although significant differences between sites were noted. Manipulation of the N input hardly affected the biomass of fungi and bacteria, but a negative relation between the N-addition and part of the soil fauna may be present among sites.
Forfattere
Tor J. Johansen J.J BrøndumSammendrag
Potetsorten Saturna ble dyrket i bøtter og observasjonskasser med glassvegger for å studere vekst og utvikling og for å få erfaring med dyrkingsteknikk og registreringsmetoder i laboratorium. Plantene, som ble dyrket ved 12 t dag og 12 t natt ved henholdsvis 18 og 12°C, spirte 24 dager etter setting og startet knolldanning omtrent 15 dager etter spiring. Destruktive analyser av fem planter ble foretatt syv ganger. Første gang var 43 dager etter spiring (omtrent 30 mm knollstørrelse) og siste 112 dager etter spiring (vekstavslutning). I denne analyseperioden økte knollavlingen sterkt den første tiden mens den var stabil de siste tre ukene. Tørrstoffprosenten økte i knollenes sterkeste vekstperiode men viste tendenser til en nedgang mot slutten. Frisk- og tørrvekt hos riset avtok i hele perioden. Biomassen hos røtter og stoloner holdt seg noenlunde konstant. Ved vekstslutt utgjorde knollene omtrent 85 prosent av den totale biomassen. Sukroseinnholdet i knollene (i %) viste en fallende tendens ved de første analysene men økte igjen de siste to ukene av vekstperioden. Innholdet av reduserende sukker (glukose og fruktose) avtok sterkt de første fire ukene av analyseperioden men var noenlunde stabilt fram mot vekstslutt. De viktigste dyrkingstekniske erfaringene viste at vanning i forhold til vannforbruk (vekt) var svært arbeidskrevende og at gjentatt handtering førte til en del skade på riset. Det var også vanskelig å observere knollutviklingen gjennom glassveggen i observasjonskassene på grunn av sterkest vekst hos de knollene som var skjult i jorda tett ved stengelbasis.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Rolf SkuterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Generell beskrivelse av bakgrunn og gjennomføring av verdiprøvingen av gras til grøntanlegg i Norge. Omfatter gras til plen, ekstensiv grasbakke og green. Betydelige ressurser og arbeid blir lagt ned i sortsutprøvingen av grassorter til grønt-anlegg i Norge. I alt 60 sorter blir for tiden prøvd innen artene flerårig raigras, stiv-svingel, sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp. Rask etablering og tidlig vekst er viktig i grøntanlegg. Helhetsinntrykket av en plensort har stor betydning for om sorten godkjennes eller ikke. For ekstensiv grasbakke er dekningsprosenten spesielt viktig
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag