Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
C. Futsæther Nina Elisabeth Nagy L. Eikenes Anders Lönneborg A. Johnsson T. Singstad A. VollsnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Lexerød Terje GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk Trepleieforum – Vest arrangerte i fjor en temakveld på Krohnsminde idrettsplass omkring vaksinering av trær – kan det få noen praktisk nytte? Professor dr. scient Erik Christiansen fra Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) var invitert som foredragsholder. Programmet for kvelden inneholdt blant annet hva som skjer i trær som blir vaksinert, resultater fra forsøk med grantrær og noe om vaksinering av verdifulle parktrær i fremtiden med en spørsmålsrunde til slutt. Kvelden ble godt annonsert i Bergens Tidende og flere ganger på Distriktsendingen i radioen. NRK-Hordaland fant temaet svært interessant fordi vaksinering av trær hadde de ikke hørt om før. Dette førte til et humoristisk intervju på morgensendingen, noe som var god reklame for Norsk Trepleieforum i Bergen
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er tidligere utviklet diameter-og høydefordelingsmodeller for ensaldret gran-og furuskog. Hensikten med det foreliggende arbeidet har vært å teste disse modellene på bestand med flere treslag, og som har ulik grad av variasjon med hensyn på trærnes størrelse og alder. Data fra 177 bestand i hogstklasse IV-V ble brukt i testene. Testingen av modellene ble gjort både ved direkte å vurdere de predikerte diameterfordelingene, og ved å vurdere verdiene for volum, bruttoverdi, driftskostnader og rånetto som ble avledet fra de predikerte fordelingene. Testene viste at modellene vil kunne gi betydelige systematiske og tilfeldige feil. Generelt er det derfor stor usikkerhet knyttet til bruk av modellene. Modellene anbefales ikke brukt som grunnlag for å beskrive starttilstanden ved framskrivninger i fleraldret skog. For slik skog bør det utvikles egne modeller. Modellene anbefales heller ikke brukt for verdsetting ved ekspropriasjon av skog. Modellene bør kunne brukes i skogbruksplansammenheng for å beregne dimensjonsfordelinger som grunnlag for vurderinger av tømmerkvalitet/sortimentsfordeling, og i prognoser der hensikten er å sammenligne ulike alternativer for skogbehandling. Dette betinger imidlertid at en gjør en klassifisering i bestand i form av tynnet/ikke tynnet og/eller fleraldret/ ensaldret slik at modellene brukes under skogforhold mest mulig lik det de er utviklet for.
Sammendrag
Det er analysert 18 askeprøver fra 5 biobrenselanlegg. De kvantitativt viktigste makro-elementene i aske fra biobrensel er kalsium (23,3%), kalium (8,34%), magnesium (3,25%), mangan (1,47%), fosfor (1,03%) og svovel (0,93%). Asken inneholder også viktige mikronæringsstoffer som sink, kobber, mangan og bor. Innholdet av viktige næringsstoffer er relativt høyt og gjør at asken har et brukspotensiale som gjødselkilde i tillegg til gode kalkingsegenskaper. Variasjonen i kjemisk sammensetning av asken innen hvert enkelt biobrenselanlegg varierer betydelig, men er mindre enn variasjonen mellom anleggene. Det er til dels store forskjeller i sammensetning av aske fra forskjellige anlegg også der hvor samme type pellets er brukt. Ved anvendelse av aske i skogsjord er effektene i første rekke knyttet til en økning i pH (økt nitrogen-mineralisering) og mindre til tilførsel av næringsstoffer. Effektene av økt pH i skogsjord er trolig avhengig av karbon/nitrogen-forholdet i jorda. Ved lave karbon/nitrogen-forhold vil nitrogen-mineraliseringen øke etter asketilførsel med muligheter for økt N opptak hos planter og økt nitratavrenning. Tilgjengeligheten av de tungmetallene som tilføres jord med aske kan både øke og avta. Generelt avtar tilgjengeligheten av de fleste metaller med økende pH, men pga ionebytteeffekter kan tilgjengeligheten øke (for eksempel ionebytte Cd/Ca). I en rekke forsøk er det påvist at tilførsel av ren CaCO3 øker opptaket av Cd i jordbruksvekster like mye som ved tilførsel av aske. Effektene i jord på kort og lang (5 år) sikt er vist å være svært avhengig askens herdingsgrad og pelleteringsform da disse faktorene vil påvirke reaksjonshastighet (bufrings- og ionebyttereaksjoner) og tilgjengelighet av næringsstoffer. Dersom aske fra biobrensel skal anvendes i større grad enn i dag vil det være behov for behandling av asken. Herding dvs. ved innblanding av vann (optimalt 30-40%) i asken, oppnås en større hardhet, mindre støving og bedre spredningsegenskaper. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at herding er mer kostnadseffektivt enn granulering og pelletering. Den beskjedne bruken av aske i Norge er ikke i første rekke relatert til askens sammensetning og begrensninger i gjeldende lovverk, men til forhold knyttet til små og geografisk spredte anlegg (små askevolumer), logistiske begensninger, rimelige deponeringsløsninger og dermed manglende motivasjon og behov til å tenke helhetlig innen biobrenselbransjen.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Vurderinger av tiltak mot sur nedbør i skog. Kalking, vitaliseringsgjødsling og mer bruk av lauvtrær i barskogen blir diskutert og resultater fra forskningsprosjekter blir referert. Artikkelen er et bidrag i boka: Sur nedbør - tilførsel og virkning.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag