Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Ved Apelsvoll forskingsenter avdeling Kise, Nes på Hedmark ble det i 1993 og 1994 utført forsøk med jorddekke, plantetthet og høstetidspunkt i matrem. Siste året ble det også foretatt prøve-dyrking på 42 steder i Norge. Grasdekke på jorda reduserte avlinga med 40-60% sammenlignet med tørrvekt av blad/blomst fra matrem på jord med mørkt plastdekke. Året etter ga jord uten noe dekke like stor avling som det ble oppnådd med plastdekke. En økning fra 6,7 til 10 planter per m2, førte ikke til tydelige endringer i noen av resultatene. Bladtørrvekta økte ved utsatt høsting fra begynnende blomstring til seint i blomstringsperioden. Samtidig økte innholdet av partenolid i bladtørr-stoffet fra 0.39% til 0.51%. Høsting seint i blomstringsperioden førte til dårlig over-vintring ved dyrking uten jorddekke, men sein høsting ga best overvintring ved dyrking på mørk plast. Prøvedyrking på felt i 42 kommuner viste at en i de fleste distriktene helt nord til Troms, oppnådde avlinger på enkeltfelt som tilsvarte minst 340 kg tørrvekt av blad og blomst per dekar. Størst gjennom-snittsavling ble oppnådd på Sørlandet med 352 kg per dekar, og minst på Nord-Østlandet med gjennomsnitt på 184 kg per dekar. Innholdet av partenolid varierte sterkt innenfor distriktene, men enkelt-prøver fra alle distriktene hadde minst 0,7% partenolid i tørrstoff fra blad/blomst. Høgst gjennomsnitt ble oppnådd på feltene på Sørlandet, med 0,8% partenolid.

Sammendrag

Reinrot er en ny plante i Norge. Hele planten inneholder stoff med tilsvarende virkning som ginseng. Planten vokser godt under nordiske forhold, og har flere bruksområder. Dyrkingserfaring, avling og dekorasjonsmuligheter er omtalt.

Sammendrag

Effekten av cyprodinil + fludioksinil, fenheksamid, tolylfluanid og eit biologisk preparat (Trichoderma spp.) mot gråskimmel i jordbær vart testa i to jordbærfelt. Cyprodinil + fludioksinil og fenheksamid gav svært god effekt i høve til standardmiddelet tolylfluanid. Trichoderma spp. gav dårleg effekt.