Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Samarbeid NISK, NIVA, NINA, NILU Kalking av skog og utmark for å bedre vannkvalitet i vassdrag. Meldinga beskriver skoglige forhold i to nedslagsfelt i Suldal kommune.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tove M. Østensvik K. Myhre A. SchaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Kristian LilengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Markedene ønsker spesialprodukt, og urtemarkedene ønsker også dokumentasjon av innholdet i råvarene. Planteforsk Kise har undersøkt innholdet i eteriske oljer fra urter, og dette gir muligheter for å velge sorter/kloner innenfor urteartene, slik at markedets ønsker blir bedre oppfylt. Variasjonen hos viltvoksende arter som reinfann og rosenrot skal også undersøkes.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Anne A. SteensohnSammendrag
Skuddutviklingen til bladfaks "Løfar" og engsvingel "Salten" ble studert i felt ved Planteforsk Landvik fra 1998 til 1999. Konklusjon: Ved bedømming av frøavlingspotensialet til gjenlegg av engsvingel eller bladfaks må en ta hensyn både til den absolutte skuddtettheten og hvor mange planter disse skudda kommer fra. Et gjenlegg med få planter, men mange skudd pr plante, vil vanligvis gi større frøavling enn et gjenlegg med mange planter, men få skudd pr plante. I praksis betyr dette at økende såmengde eller tettere utplanting aldri kan veie opp for sein såing eller utplanting. Selv om seint etablerte planter ofte danner et begrensa antall frøstengler, vil størrelsen av frøtoppene være mye mindre enn hos planter som er etablert tidligere. Både hos engsvingel og bladfaks vil flesteparten av de frøbærende skudda vil være dannet om høsten året før frøhøsting. Muligheten for at også skudd framkommet om vinteren eller tidlig om våren blir frøbærende er imidlertid til stede i begge arter, og denne muligheten øker med økende planteavstand. I tette engsvingelbestand vil flesteparten av skudda som dannes om vinteren eller tidlig om våren gå til grunne i den påfølgende strekningsfasen.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Reglar for økologisk dyrking sett sterke avgrensingar på kva tiltak som kan brukast for å kontrollere epleskurv. Bruk av berre skurvresistente sortar vert då ein føresetnad for ei vellukka økologisk epledyrking. Fordi skurvsoppen tilpassar seg eplesortane, vil ein finne variasjon over tid og stad i kor resistent / mottakeleg ein og same sort er når det gjeld skurv. I artikkelen vert dette drøfta i relasjon til ulike former for resistens mot epleskurv, brot av resistens og strategiar for å hindre dette, samt utvikling av skurvresistente sortar. Det vert gjeve tilråding når det gjeld aktuelle skurvresistente sortar for økologisk dyrking, og presentert ei komplett liste over utanlandske sortar med Vf-resistens mot epleskurv som har vore eller er i prøving i Norge