Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Denne rapporten legger frem resultatene fra et forsøk med integrert dyrking av korn i 5 år på Det Kongelige Selskap for Norges Vel"s forsøksgård Hellerud, Skjetten. Det ble dyrket "Tyra" bygg i alle år. Feltet ble anlagt på glyfosatbehandlet timoteifrøeng høsten 1991. Jorda var siltig lettleire (20-25 % leir) og noe tørkesvak. Det var to gjentak og tre dyrkingssystemer: a) høstpløying, 10 kg nitrogen pr. dekar og aktivt plantevern, b) vårpløying, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern og c) upløyd, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern. Gjødsla ble gitt som fullgjødsel. Det pløyde areal hadde tradisjonell vårjordarbeiding, mens det upløyde ble sådd med direktesåmaskin. Første året ble det størst avling ved direktesåing på grunn av best spireforhold og best vekststart ved dette dyrkingssystemet. På arealet uten pløying ble det etter hvert mye kveke og knerevehale. Ved et uhell ble denne ikke godt nok bekjempet. Dette resulterte i svært dårlige avlinger på dette leddet i tredje og fjerde forsøksår, men kjemisk bekjempelse ga noe bedre forhold de siste forsøksårene. Høstpløying med 10 kg nitrogen pr. dekar og aktivt plantevern ga størst avlingstall i 1993 og 1995 uten at differansene var signifikante, mens vårpløying, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern ga størst avlingstall i 1994 og 1996 (ikke signifikant). I middel for alle 6 årene ble det 2 % større avling ved forsøksleddet vårpløying, 8 kg nitrogen pr. dekar og redusert plantevern enn ved forsøksleddet høstpløying, 10 kg nitrogen pr. dekar og aktivt plantevern. I middel for 4 år (1992, -93, -96 og -97) ble avlinga på upløyd jord 97 % i forhold til tradisjonell jordarbeiding. Kornkvaliteten, målt som tusenkornvekt og hektolitervekt, ble i middel for fire år lik for alle tre dyrkingssystemer. Det var imidlertid store årsforskjeller. På upløyd jord var kornkvaliteten best i 1992 og 1996 og dårligst i 1993 og 1995. Kornets proteininnhold var lavest ved upløyd i alle år med størst forskjell i 1992 og 1996. I middel var det 13,2 % ved høstpløying, 12,9 % ved vårpløying og 12,0 % ved upløyd. Jordreaksjonen i matjordlaget, målt fjerde forsøksår, var lavest uten pløying. Dette forsøksleddet hadde mest vann i sjiktet 0-20 cm våren 1992 og våren 1993.