Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Seks ulike høste-/beiteopplegg for sau ble utprøvd på to engtyper ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i Nordland. Engtypene besto av et fireårig omløp i eng med timotei og engsvingel samt raps, og ei langvarig eng sådd med ei flerartsblanding. Det var lite forskjeller i avling mellom engtypene og lite forskjeller i avling innenfor hvert slåtte-/beitedriftsopplegg i engtypene. Lammenes tilvekst på tidlig vårbeite var størst på langvarig eng, og størst på omløpssystemet ved sein vårbeiting

Sammendrag

Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette istand arealer som var skadd av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999 og 2000. I 2000 var det klart mindre avling på områder som var reparert etter flomskader i forhold til områder som var lite skadd. Vekstsesongene 1999 og 2000 var våtere enn normalt og det har ikke vært tørkestress på plantene. Analyser av jord- og plantemateriale indikerte at mangler av ulike mikronærings-stoffer kunne forekomme, mens det ikke er grunn til å tro at det er direkte mangel av makronæringsstoffer. Ut fra jord- og planteanalysene er det sannsynlig at tilgjengeligheten av kopper og sink har vært begrensende for veksten, mens bor og manganmangel heller ikke kan utelukkes. I vekstsesongen 2001 følges nærings-forsyningen til plantene opp spesielt ved å ta ut prøver av plantemateriale tidlig i vekstsesongen. Med bakgrunn i planteanalysene legges det opp til utprøving av bladgjødsling med mikronæringsstoffer.

Sammendrag

Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2001. I 2001 var det tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom hele vekstsesongen. Åkeren sto godt fram til 16. august da det kom sterk vind og nedbør. Det oppsto da stråknekk og byggavlingene ble redusert av dette. Havreavlingene var imidlertid store og lite redusert av aksknekk. Ved kombinasjon av visuelle symptomer, planteanalyser og jordanalyser, ble det påvist områder med sikre mangler av et eller flere av næringsstoffene: fosfor, kalium, magnesium, kalsium og sink. Det ble dessuten konstatert generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Mangler på ett eller flere næringsstoffer kan langt på vei forklare avlingsforskjellene som er registrert på Øksna. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene.

Sammendrag

Flere virus gjør skade på økonomisk viktige kulturer i Norge. Følgende ble spesielt omtalt. Agurk: melonnekroseflekkvirus, Kalanchoe: kalanchoemosaikkvirus, Julestjerne: pointsettiamosaikkvirus og  fytoplasma.

Sammendrag

Rapporteringsperioden 2000/2001 var noe varmere (2,4°C) og klart fuktigere (752 mm) enn normalt (1,6°C og 575 mm). Særlig påvirket rekordnedbør i oktober og november måleresultatene. Rapporteringsperioden er også spesiell fordi den i liten grad er påvirket av snøsmeltingsperiodene (kom før og etter). Nær 75 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,3, 1,8 og 7,9 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,5, 1,8 og 8,6 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var 325 mm mot gjennomsnittet på 275 mm i perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt 205 mm avrenning, klart mer enn tidligere år. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,2 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt et avrenningstap på nær 1,5 kg nitrogen per dekar. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 31 g siste år mot gjennomsnittet på 43 g for perioden 1993 til 2000. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 5,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2000.

Sammendrag

Volumtilvekstfunksjoner for treslagene gran, sitkagran, furu, lerk, hemlokk og edelgran plantet i Vest-Norge er presentert.