Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Preharvest cuticular fractures in sweet cherry fruits have been suggested to facilitate pathogen invasion, and a method to classify amount of cuticular fracturing into five categories (1 = no visible fractures, 5 = severe fracturing) has previously been proposed (18). Sweet cherry fruits of the four cultivars Early Burlat, Lapins, Van, and Vista were sorted into these five categories of cuticular fracturing and inoculated with conidial suspensions of either Botrytis cinerea or Monilinia laxa. After incubating the fruits at 20°C and 100% RH for 4 - 7 days, they were assessed for visible fungal growth. Due to quiescent infections of M. laxa, fruits treated with B. cinerea developed more brown rot than grey mold. However, a significant linear relation (p < 0.05) between the amount of cuticular fracturing and fungal infections was obtained in 5 of 7 trials with B. cinerea and in 2 of 4 trials with M. laxa, indicating that fungal infections in sweet cherry fruits may be facilitated by cuticular fractures. Independent of cultivar and year, a significant linear relation was found between the category of cuticular fracturing and percentage of infected fruits after inoculation with both B. cinerea and M. laxa, and in control fruits (p = 0.0001, p = 0.0183, and p = 0.0182, respectively). This is the first report quantifying an increase in fungal infection with increasing amount of cuticular fracturing. The mean difference in fruit rot (%) ± std.dev. between fruits in fracturing categories 1 and 5, expressed as the linear contrast of amount of fruit rot in category 5 minus amount of fruit rot in category 1, was 37.2 ± 7.4 (p = 0.0001), 35.4 ± 11.0 (p = 0.0022), 17.0 ± 6.7 (p = 0.0135), and 29.8 ± 4.7 (p = 0.0001), after treatments with B. cinerea, M. laxa, water control, and for all data pooled, respectively
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Poster showing 95 species in reference collection, and the geographical regions they are collected from.
Forfattere
Erik Christiansen Alan A. Berryman Vincent R. Franceschi Trygve Krekling Paal Krokene Nina Elisabeth Nagy Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. Abrahamsen H. StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Våtkjemiske oksydasjon ved bruk av Fentons reagens viste å kunne bryte ned DDT i forsøk med oppgravde forurensede masser. Det ble i løpet av de første 5 minutter oppnådd ca. 50% reduksjon og ved å forlenge behandlingsprosessen opp til 12-24 timer ble rundt 80% nedbrytning målt. Hvitråtesopp viste en i størrelsesorden 31-37% nedbrytning i løpet av 4 ukers behandling. Forsøkene har demonstrert at metoden både med hensyn på oppnådd renseresultat og økonomi, kan anvendes for avhending av oppgravd forurenset jord fra skogplanteskoler.
Forfattere
I.C. Groseth Trond HenriksenSammendrag
Et demonstrasjonsforsøk med husholdningskompost fra Gjøvik Bygdeservice sitt anlegg ble planlagt og gjennomført i 1999. Resultater fra analyser tatt av komposten viste at pH var lav (5,5), noe som kan indikere liten tilgang på oksygen under komposteringsprosessen i reaktoren. Høyt glødetap (85,7% av TS) og høyt innhold av karbon (40,4% av TS), nitrogen (2,46% av TS) og ammonium-N (539mg/100gTS) tyder på at modningsprosessen var kommet kort. I demonstrasjonsforsøket med havre fant vi at tilførsel av 40 kg total-N pr. dekar i kompost gav avlinger på linje med en gjødsling med 4 kg N i handelsgjødsel. Tilført mengde mineral-N med denne mengde kompost var imidlertid 8,8 kg N pr. dekar. Årsakene til den relativt dårlige N-virkningen var trolig tap av ammoniakk etter spredning. Resultatene er i tråd med tidligere og pågående undersøkelser som viser at den umiddelbare gjødseleffekten av kompostert husholdningsavfall er minimal. En bør trolig lete etter andre bruksområder for ferdig modnet husholdningskompost enn som gjødsel på åkermark.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A BekkenSammendrag
Innlegget sammenligner drift av konvensjonell og økologisk sauebesetning. Den går bl.a. nærmere inn på avlsmål, fôring og øvrig driftsopplegg.
Forfattere
O. Nordal H. Blom W. WarnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag