Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Rapporten tek for seg ulike sider ved økologisk fruktdyrking i Sveits, og ser m.a. detaljert på metodar for ugraskontroll og tiltak mot viktige sjukdomar og skadedyr. I høve til Noreg har dyrkarane i Sveits tilgang til langt fleire innsatsmiddel for gjødsling og plantevern, og ein har arbeidd lenger med systematisk forsking og utvikling (FoU) på økologisk fruktdyrking slik at rådgjevinga er meir profesjonell. Omsetninga av økologiske produkt er òg mykje betre utbygd enn hos oss.

Sammendrag

Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo frå bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54 %  høgare enn i den reine grasenga. Dette er nokre av resultata så langt frå utprøvingsfelta med kompostert sauegjødsel i Aurland

Sammendrag

Modellutprøving ble foretatt på grunnlag av data fra 10 norske gjødslingsfeltforsøk med sommerkål, vinterkål og kepaløk dyrket på ulike jordarter i distrikt med ulik nedbør. Tilvekstkurver og N-opptaksmønsteret gjennom sesongen ble bestemt i alle forsøkene. På dette grunnlaget ble modellens funksjoner for vekst og N-gjenvinning forbedret.

Sammendrag

Salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store problemer i frilandssalat på Østlandet de siste årene. I et forprosjekt i 2001 ble det sett på smittekilder, raser og strategier for bekjempelse med minst mulig bruk av plantevernmidler. Mulige smittekilder er omtalt. Videre er det gitt resultater fra rasetestingen i 2001, og fra feltforsøk med to varslingsmodeller  og ulike fungicider.

Sammendrag

Jordbærplanter vart produserte ved ulike temperatur- og lysklima, og lagt på lager til ulik tid om hausten. Plantene hadde då utvikla blomsteranlegg under ulike tilhøve. Året etter vart dei planta tidleg i juni og dei første bæra vart hausta etter 57 dagar. Rapporten presenterer variasjonen i avling og kvalitet hjå desse plantene.

Sammendrag

Sortsutvikling innanfor jordbær har vore i gang i Norge sidan 1950-åra, men arbeidet har ikkje vore høgt prioritert heile tida. Arbeidet har vore utført både ved Norges landbrukshøgskule og i Planteforsk, og frå 1995 fekk Planteforsk det formelle ansvaret for denne aktiviteten. Ei rekkje sortar har vore namngjevne dei siste 30 åra, men berre eit fåtal har fått stor verdi. Dei to viktigaste har vore "Jonsok" og "Glima".