Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Del av bok/rapport – Belgvekster. Sortsforsøk i erter
Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud, Lasse Weiseth
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Ertesorter er prøvd i forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater presenteres. Forsøkene fortsetter i 2003.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Vårrybssorter er prøvd i forsøk på Østlandet. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse Weiseth J.B. KvammeSammendrag
Tidlige og seine havresorter er prøvd i forsøk både på Østlandet, i Midt-Norge og på Sør-Vestlandet. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse Weiseth J.B. KvammeSammendrag
Tidlige og seine byggsorter er prøvd i forsøk både på Østlandet, i Midt-Norge og på Sør-Vestlandet. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Bernt Olav Hoel Anne Kari Bergjord Mikkel Bakkegard Hans Jostein Tandsæther Lasse WeisethSammendrag
Startgjødsling er en gjødslingsmetode der en del av gjødsla legges sammen med såfrøet i såraden. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som dypgjødsling i rader under og mellom såkornradene eller som breigjødsling spredd på overflata. I hovedsak er det fosfor som har blitt tilført som stargjødsel. Rett etter spiring er kornrøttene små, og i kald jord går rotutviklingen seint. Plantene kan da ha problemer med å få tak i den næringen de trenger. Fosfor er mye mindre mobilt i jorda enn nitrogen og kalium, og kan dermed være ekstra vanskelig for planterøttene å få tak i. Det er gjennomført forsøk flere år, og det anbefales nå startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller ved andre forhold som skulle tilsi en noe dårlig rotvekst. Anbefalte mengder er 1 kg P pr. daa, gitt som OPTI START NP 12-23. Fosformengden bør reduseres tilsvarende i fullgjødsla slik at det totalt sett gis de anbefalte mengdene beregnet i gjødslingsplan.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Artikkelen gir oversikt over sortar i fleirårig raigras som finst på norsk sortsliste og kva sortar som er å få kjøpt i Norge. Artikkelen tek føre seg skilnader mellom tidlege og seine sortar i Norge, og også særtrekka ved diploide og tetraploide sortar. Til slutt er omtala testprosedyrar i Norge og såvareomsetjing etter EØS-avtalen.
Forfattere
Liv Ostrem Samson ØpstadSammendrag
Tre felt på næringsfattig torvjord viste ca 30% avlingsnedgang i femte engåret ved økologisk engdyrking. Forsøksfelt på meir næringsrike jordartar klarte i større grad å oppretthelda avlingsnivået og også halda høgre avlingsnivå. Planteanalysar viste lågt kalium- og nitrogeninnhald, og tilleggsgjødsling av kalium og nitrogen gav stor avlingsauke samanlikna med husdyrgjødsel åleine.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald HjeltnesSammendrag
Ein presenterer data om mogningstid og rett haustetid for fem nye plommesortar; Souffriau, Avalon, Excalibur, Reeves og Jubileum (i den rekkjefylgja dei mognar). Røynsler med sortane sine eigenskapar til å kunna haustast tidleg vert og omtala, sett i høve til smakskvalitet og kor sterke fruktene er til å tola handtering i omsetninga. Rett haustetid er vanskelegast å vurdera for Jubileum. Jubileumplommene ein finn i omsetninga, tyder på at ein ofte haustar Jubileum for tidleg. Sorten bør haustast etter Victoria. Vurderinga av haustetida må gjerast i samråd med dei som skal omsetja plommene.
Forfattere
O. Kiikkilä J, Derome T. Brügger Christian UhligSammendrag
In order to assess the success of in situ remediation of coniferous forest soil polluted by a Cu-Ni smelter, the total Cu concentration in soil percolation water, the fluxes of Cu down through the soil profile, and the toxicity of soil percolation water to soil bacteria was studied. Total Cu in percolation water was also fractionated into free ionic and complexed forms. The toxicity of the percolation water was measured by the [3H]-thymidine incorporation method, which measures bacterial growth rates. Soil percolation water was collected during one growing season by zero tension lysimeters inserted in the soil at 0.2 and 0.4 m in the soil. The treatments consisted of a control, mulch application to the forest floor (M) and a mulch application after removing the polluted organic soil layer (MR). The mulch consisted of a mixture of compost and woodchips (1/1; vol/vol). Analyses of Cu species and dissolved organic carbon (DOC) indicated that DOC leached from the mulch and complexed Cu into forms that were less toxic to soil bacteria. At 0.2cm depth percolation water toxicity was 19% lower in the M and 42% lower in the MR than in the control. Toxicity correlated with the Cu2+ concentration, which was 61 and 84% lower in the M and MR treatments, respectively, compared to the control. However, there were signs that total Cu had leached down through the soil profile, the leaching being more pronounced in the MR treatment.