Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Navnet Gunvald Henning Jonassen er velkjent for de fleste frøavlere. Når han nå, etter 35 år som frøavlsforsker på Landvik, trer inn i pensjonistenes rekker, kan han se tilbake på et langt og omfangsrikt virke i frøavlens tjeneste.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.
Forfattere
Christian Uhlig Tore Sveistrup Ivar SchjelderupSammendrag
SammendragI løpet av de siste 30 år er det i flere undersøkelser dokumentert at reinsdyrbeiting påvirker vegetasjonen på Finnmarksvidda. Det er kjent at jordegenskapene har avgjørende innvirkning på planteveksten og følgelig på produktiviteten i hele økosystemet. Likevel er det gjennomført få undersøkelser på hvordan reinsdyrbeiting påvirker jordegenskaper og hvordan endringene i disse påvirker veksten. Målet med denne undersøkelsen var å dokumentere eventuelle endringer i fysiske og kjemiske jordegenskaper som følge av beite og tråkk fra rein. På fire lokaliteter på Finnmarksvidda ble det valgt ut 3 prøvesteder etter en subjektiv vurdering av tilstanden for lav og planter: A) godt lav- og plantedekk; B) redusert lavdekke, men moderat dekning av planter; C) lav og andre planter nesten helt borte. Det ble antatt at forskjellene i lav og annen plantebestand var forårsaket av ulik beiteintensitet. De undersøkte vegetasjonstypene var lavrik fjellbjørkeskog og lav-lynghei. På hvert prøvetakingssted ble jordmonnet beskrevet og prøve tatt sjiktvis for fysiske og kjemiske jordanalyser. Fysiske parametere det ble analysert for var jordtetthet, porevolum, vann- og luftinnhold ved forskjellige sug, plantetilgjengelig vann og tekstur. Kjemiske parametere det ble analysert for var pH, organisk karbon (org.-C), Kjeldahl-N, kationbyttekapasitet (CEC), basemetning og plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Resultatene viste at mineraljorda besto av siltig mellomsand med 1-3% leir. På prøvesteder med god lavvegetasjon var det organiske laget cirka 6 cm. Planterøtter var i hovedsak lokalisert til det organiske toppsjiktet, men en god del røtter var også i de øverste 20 cm av mineraljorda. Tykkelsen på det organiske toppsjiktet avtok med avtakende tykkelse på lav- og plantedekke. Bare små forandringer i jordfysiske egenskaper ble funnet mellom de ulike prøvesteder. Det ble imidlertid funnet en sterk korrelasjon mellom org.C i jorda og CEC for alle prøvesteder og sjikt. Videre hadde det organiske toppsjiktet høyest innhold av plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Ved å gå ut fra at forskjellene i lav og annen vegetasjon er et resultat av ulik beiteintensitet, tilsier resultatene at reinsdyrbeitingen kan føre til en betydelig reduksjon av det organiske materialet og dermed også av plantenæringsstoffer. På de undersøkte lokalitetene på Finnmarksvidda må mengden organisk materiale i jorda betraktes som en av nøkkelfaktorene for jordfruktbarhet og dermed også økosystemets bæreevne og produktivitet.
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Overvintring i eng vert bestemt av to hovudfaktorar: Klimaet på veksestaden og plantene si genetiske tilpassing til dette klimaet. I tillegg vert overvintringsevna påverka av drifta plantene vert utsette for. I år vert det truleg lite vinterskade i enga på Vestlandet. Svært gunstig ver sist haust kombinert med stabilt og relativt kortvarig snødekke i vinter har gjort at graset ikkje har vorte utsett for så ekstreme påkjenningar som i mange av åra på 90-talet.
Forfattere
M.H. Halsnes Arve Arstein I.K. SteffensenSammendrag
Mogelege årsaker til vinterutgang i eng" er eit prosjekt der Planteforsk Fureneset fagsenter i samarbeid med forsøksringane har lagt ut 12 forsøksfelt i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fire felt ligg her i fylket; To i Jostedalen og to i Stardalen. Målet med desse felta er å synleggjere kva ulike driftsmessige tilhøve har å bety for overvintringa. Døme på forhold som har innverknad på vinterskade i eng er: Sort- og artsval, haustetid og tal haustingar, tidspunkt for siste hausting/beiting, stubbehøgd og gjødslingsstyrke. Konkret ynskjer vi å få svar på/demonstrere: · Om vintersterke frøblandingar med nordnorske sortar er mindre utsette for skade enn "normale" frøblandingar med sørnorske sortar · Om kraftig gjødsling med nitrogen, særleg til håslåtten, har negativ innverknad på overvintringsevna til enga · Om intensiv drift, tidleg slått og mange slåttar, påverkar enga si overvintringsevne i negativ lei.
Forfattere
Knut Magnar Sandland Peder Gjerdrum Bjarne HamarSammendrag
Dette forsøket inngår som en del av prosjektet ”Bedre tørkekvalitet” ved Moelven Soknabruket. Hensikten var å undersøke om det er mulig å redusere spredningen i sluttfuktighet hos trelast ved å iverksette tiltak under tømmersortering og/eller skur, og bestemme hvilken råstoffkvalitet det skal arbeides videre med når det gjelder å undersøke muligheten for å redusere sprekk i kvist ved tørking av høvlingsråstoff av gran. Forsøket ble gjennomført ved at 30 rotstokker og 30 midtstokker av en bestemt diameterklasse av gran ble valg tilfeldig ut på tømmertomta til Soknabruket. Disse ble delt opp i et 4x log mønster, og i de ulike registreringene inngikk det en innerplanke og en ytterplanke fra hver stokk. Forsøksmaterialet ble videre høvlet ved Bjertnæs Sag AS, og kvaliteten til høvellasten ble registrert. Det foreslås ulike modeller for sortering av virket før tørking. En av disse er å skille ytter- og innerplanker. Ved å gjøre dette, er det forventet en klar gevinst når det gjelder å tilpasse tørkeprosessen til fuktighetsinnhold i trelasten før og etter tørking, og optimalisere tørkeprosessen ut fra de kravene som blir stilt til de ulike trelastproduktene. I denne forbindelsen kan det også kan være aktuelt å ta inn stokktype i grupperingen. En annen tenkelig angrepsvinkel er å sortere direkte etter plankens fuktighet i fersk tilstand. Problemet er at det ikke foreligger noen kjent teknologi som kan måle denne med tilfredsstillende nøyaktighet. Derfor må den estimeres ut fra en kombinasjon av målte verdier og erfaringsverdier. Videre utvikling av instrumenter som kan detektere andel kjerneved automatisk i trelasten vil være av stor interesse i denne sammenhengen. Samlet sett viser forsøket at det beste kvalitetsutfallet for høvellast er å finne i innerplanker av midtstokk. I det videre arbeidet når det gjelder å undersøke muligheten for å redusere sprekk i kvist ved tørking av høvlingsvirke av gran, er det denne råstoffkvaliteten som hovedsakelig vil inngå i undersøkelsene.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Kunnskapen om hvordan gjensatte trær og busker utvikler seg over tid er liten. Likeledes vet vi lite om hvordan disse gjensatte elementer påvirker gjenveksten - planting og naturlig gjenvekst. Det er presentert et forsøksopplegg for å øke kunnskapen om disse forhold.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Virkningen av tørket og avvannet slam på vekst og utvikling av raigras og bygg er undersøkt i dyrkingsforsøk i veksthus. Gjødselvirkningen ble sammenlignet med stigende mengder Fullgjødsel 11-5-17. Avvannet slam hadde en svært god nitrogenvirkning. Stigende mengder slamtørrstoff 2, 4 og 6 tonn/daa med avvannet slam ga lineær avlingsøkning for raigras. I disse potteforsøkene tilsvarte 2 tonn slamtørrstoff/daa en nitrogenvirkning på 12-15 kg N/daa i Fullgjødsel 11-5-17. Ved bruk av tørket slam oppsto næringsmangel raskt etter spiring både for bygg og raigras og aksutviklingen hos bygg ble forsinket. Skadene på bladmassen indikerte nitrogenmangel. Avlingene som ble oppnådd med tørket slam utgjorde bare om lag 40 % av avlingsnivået med bruk av avvannet slam. Forskjellen i avlingsnivå samsvarte med innholdet av ammonium-N i slammet ved vekststart. Før tørket slam trygt kan anbefales brukt, bør en gjennomføre forsøk med startgjødsling og oppfukting av jord blandet med tørket slam i god til før vekststart. Hvis slike tiltak løser problemene med misvekst og næringsmangel, er tørket slam godt egnet til grasarealer og grøntanlegg. Til korndyrking er avvannet slam overlegent i nitrogenvirkning i forhold til tørket slam. Avvannet slam har i dette forsøket gitt klart best vekst og plantene viste ingen symptomer på næringsmangel. Bruk av umoden kompost blandet med slam ga ingen positive effekter på veksten hos raigras, men førte til avlingsreduksjon hos bygg . Slik kompost anbefales derfor ikke brukt sammen med slam.