Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
To investigate the variability in Phytophthora cactorum, 44 isolates from different geographic locations were collected. The isolates originated from various plant species, but the majority were crown rot and leather rot isolates from strawberry. DNA was extracted from all isolates, and examined by AFLP using seven different primer combinations. The resulting dendrogram revealed that isolates from crown rot in strawberries from all locations showed a very low degree of variation, and were clearly separated from the more variable leather rot isolates (of strawberry fruits) and isolates from other hosts. The separation of isolates with and without the ability to cause crown rot was confirmed in a pathogenesis test on strawberry plants. Several methods of screening strawberry cultivars for resistance to Phytophthora cactorum were tested and evaluated in this study. The methods involved both fresh and cold stored plants, and either mycelium on agar or a zoospore suspension was used to inoculate wounded or unwounded plants. Also inoculation of detached leaves and inoculation of plants in vitro were tested as possible methods of screening for resistance. Several of these methods discriminated well between cultivars, but they varied in reproducibility and accuracy. The preferred method was inoculation of unwounded, cold stored plants with a zoospore suspension. It was the least laborious method, and the results were reproducible when the same cultivars were tested several times over several years. Sammendraget er redigert.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av ferdig testede sorter i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. Det var sorter innen artene timotei, hundegras, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, hvitkløver og Westervoldsk raigras som var ferdig testet i 2001. Av totalt 24 prøvesorter er kun 4 sorter anbefalt godkjent (1 bladfaks, 1 strandrør, 1 flerårig raigras og 1 westervoldsk raigras). Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2001 var det sorter innen artene timotei, hundegras, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, hvitkløver og Westervoldsk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1997 og 1998. Hundegras ble anlagt i 1996 og 1998, bladfaks i 1996 og 1998, strandrør i 1996 og 1998, engelsk raigras1996 og 1998 og hvitkløver ble anlagt i 1995 og 1998. Westervoldsk raigras ble anlagt i 1998, 1999 og 2001. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er kun 4 anbefalt godkjent, (1 bladfaks, 1 strandrør, 1 flerårig raigras og 1 westervoldsk raigras).
Sammendrag
Bruken av nitrogen i minralgjødsel og husdyrgjødsel ble sammenlignet i avlingsforsøk i korn iperiosen 1990-1999.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
The present theses deal with the problem of assessing the risk of exotic plant pest introduction following international trade in plants and plant commodities. The general hypothesis of this work was that exotic plant pest introduction risk could be quantified. Whereas this is a multidisciplinary challenge centring on the scientific domains of ecology and statistics, the present exposition had to be constrained to cover some selected parts only of this broad field. A major objective was to study how modern computer intensive methods and statistical methodology could support the combination of different data sources to derive new information about, and in quantifying the magnitude of, and uncertainty in, plant pest introduction risks. Specific attention was also paid to elucidate the characteristics of pest risk assessment as well as the similarities compared to other fields of risk analysis. The general conclusion is that risk assessment is a promising, yet imperfect, approach for solving the problem of plant pest spread and subsequent introduction. Important aspects of the risk assessment approach are its possibility to shed light on the problems of spread of pest organisms, and the resource allocation such a risk assessment study requires. Through a risk assessment study we are enforced to learn more about these problems, and, especially when a quantitative assessment is requested, large gaps in our scientific knowledge may be revealed. These effects of risk assessment would hopefully also be applicable to the general global problem of anthropogenic spread of species and subsequent biological invasions. Sammendraget er redigert.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Ettervirkningen av planterester fra flere grønnsaksarter (blomkål, kålrot, løk og erter) på N-behovet til påfølgende vekster er undersøkt i to toårige feltforsøk, sammenlignet med bruk av havre som forgrøde. Større ettervirkning ble funnet i bygg enn i potet. Resultatene er tolket ut fra risikoen for utvasking i ulike kulturer og på ulike jordarter.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.
Forfattere
Å. Bjørnstad V. Patil A. Tekauz A.G. Marøy H. Skinnes A. Jensen Håkon A. Magnus J. MacKeySammendrag
Near-isogenic lines (NILs) with resistance for scald in seventh generation backcross with "Ingrid" as recurrent parent (RP) were tested with seven differential isolates of Rhynchosporium secalis in Norway and Canada. NILs of "Turk", "Brier", "CI 8162", "La Mesita", "Hispont", "Atlas 46", "Modoc", "Hudson", "Abyssinian", "Steudelli", and "CI 2222" also were evaluated for field reactions. The genetic characterization of the NILs (degree of isogeneity with Ingrid) and with each other was carried out. The molecular marker pattern shows that the backcrossing program has resulted in from 86.3 to 100% RP genome in the NILs, depending on the marker system. On an average, 96% RP genome was found in the NILs. There were certain consistent (pairwise) differences between the NILs and RP on chromosomes 3H and 7H. Both chromosomes are known to contain loci conferring resistance to R. secalis, indicating successful introgression from the donors into the NILs. Approximately two-thirds of the observed RP-NIL polymorphisms were linked to the assumed resistance in the NIL. Based on the marker and phenotypic analyses of the NILs, suggestions for a more appropriate and updated terminology of genes for resistance to R. secalis in barley are made. The proposed changes in nomenclature also indicate the differentials that areavailable as NILs and those lacking. Additional keywords: differential varieties, molecular markers, NILs, PCA, resistance genes.
Sammendrag
In a recently started research project with field experiments conducted under different climatic conditions, winter survival, spring growth and nitrogen dynamics of white clover are studied in relation to its physiological condition. Belowground biomass and the functioning and longevity of roots and nodules are especially focused. The physiological condition of the plants is manipulated by the use of different defoliation regimes during the growing season. The field experiments are situated at two locations; at Apelsvoll at 61°N, and in Tromsø, 69°N. The results show that the defoliation regimes affected the strategy of DM allocation in the white clover plants. The more frequent defoliation regime lead to increased allocation of photosynthates to leaves at the expense of roots and stolons. The defoliation regimes thus created a gradient in physiological condition of the plants
Sammendrag
Economical and ecological criteria for optimal N fertilization are inherently in conflict, largely due to lack of precise predictions of nitrogen availability as a function of agronomic practice and weather conditions. This problem is particularly pronounced in organic farming, where plant N supply depends on microbial mineralization of organic N such as `green manure". In the present paper, N dynamics after incorporation of a mixture of a green manure material (undersown white clover) and barley straw was investigated in laboratory and field experiments. Nitrogen flows in the soil-plant system were further analyzed with simulation models (COUP: heat- and water transport model, SOILN_NO: soil nitrogen model). Our laboratory experiments showed that the incorporation of a mixture of N-rich white clover material and N-poor barley straw created a transient accumulation of clover derived inorganic N during the first period. Thereafter, microbial N demand during straw C utilization resulted in net immobilization of most of the clover derived inorganic N. As a consequence, the synchronization between net N mineralization and plant N uptake would be better by spring- than autumn incorporation. This was largely confirmed both by measurements and simulations. However, the expected benefit of spring incorporation (ploughing) was counteracted by a large loss (36%) of clover material due to freeze/thaw damage and subsequent surface runoff during the winter. Such winter loss is likely to be a rare phenomenon, however. The results supported our hypothesis that net inorganic N accumulation due to degradation of a clover-straw mixture is transient and that spring incorporation of undersown clover gives a better coincidence of N availability and N uptake by a subsequent crop than does autumn incorporation. Model scenarios showed that ploughing as late as possible in autumn appears to be a good alternative to spring ploughing with regard to N leaching, but early autumn ploughing should be avoided. The study shows that the timing of agronomic operations are important, not only for determining the fraction of inorganic N lost by leaching, but also for the fraction assimilated by microorganisms. In effect, the plants and the microorganisms compete for the same nitrogen, and the success of the plants depend on a proper synchronization.