Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Forsøksreultater viser at det er stort potensiale for videreutvikling av metoder i kontrollen av ugras i juletrekulturer. En kombinert bruk av Roundup og Tell har i praksis vist seg å gi et godt resultat. Jorddekkende vegetasjon av kløver eller gras bør ikke brukes nærmere enn 30 cm fra juletreplantene de første tre årene. Svart plast hindrer ugrasvekst og fører til høyere jord-temperatur og økt tilvekst i juletrærne.
Sammendrag
Kundene ønsker slankere trær enn det en ofte finner hos jule-trær som har vokst fritt. Markedet vil derfor i økende grad etterspoørre trær som er blitt formet. Dette vil igjen få følger for prissettingen på trærne. Ved forming og toppskuddregulering kan juletreprodusenten i stor grad påvirke kvaliteten til jule-trærne. Arbeidet kan gjennomføres med relativt lave kostnader, det vil si 2-3 kr per år og behandlet tre. Selv om en har flere metoder som fungerer tifredsstillende, står det ennå igjen noe utviklingsarbeid for å finpusse metodene.
Sammendrag
Ennå står det igjen en del utviklingsarbeid før vi kan si at vi har god oversikt over hvor store mengder gjødsel som er optimalt i ulike stadier av juletrekulturen og når i sesongen det skal gjødsles. En bør også undersøke hvilken type gjødsel som bør brukes til de ulike treslaga på ulike jordtyper og under forskjellige klimatiske forhold. Imidlertid er en i ferd med å få et bedre grunnlag enn det en hadde for få år tilbake, for å se hva som er riktig gjødsling. Artikklen presenteres resultater fra prosjektet "Miljøvennlig og effektiv produksjon av juletrær", som har vært drevet av Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden 1998-2001.
Sammendrag
Nyetablert gatetrær domineres totalt av et lite antall arter. Dette er å satse for mye på ett kort, og i verste fall kan en i framtiden risikere en tilsvarende katastrofal utvikling som en i dag mange steder har for alm. Det er ønske om å gjøre kunnskap om trær og treetablering lettere tilgjengelig for brukerne og å utvikle ny kunnskap på enkelte områder. Det er trolig stort potensiale (kvavlitet og kostnader) i å videreutvikle etablerings- og skjøtselsmetoder for trær.
Sammendrag
Det synes å være et stort potensiale for økt holdbarhet hos kristtorn ved rett behandling av plantematerialet før og etter høsting. En bør også utvikle emballasje som hindrer stort vanntap, samtidig som en må unngå at etylen hoper seg opp i emballasjen under lagring og transport.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.
Forfattere
Arne LysholSammendrag
Rapport utarbeidet på oppdrag for ARNE (Arena for Regional Næringsutvikling og Entrepenørskap) / Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad. Målet med denne melding er kartlegging av framtidige FoU arbeid for vidare drøfting med dyrkarane og andre med tilknyting til næringa - for eventuell oppstarting av forsking eller utviklingsprosjekt.
Forfattere
Olav Harbo Hans Martin HanslinSammendrag
Ein ser av sortimentoversiktar og annonsar at felleskjøpet tilbyr Kompaktgjødsel som ein billegvariant av NKP- gjødsel. Vi vil åtvara mot ein ukritisk bruka av denne handelsgjødsla ut frå det høge innhaldet av vassløyseleg svovel og at gjødsla vil ha sterkara forsuringseffekt enn annan NKP-gjødsel. Ein skal ikkje for sterkt fokusera på pris ved val av handelsgjødsel.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
For å undersøke nærmere hvordan intensiv fôrutnyttelse om høsten i frøeng av "Grindstad" timotei påvirker neste års frøavling ble det i perioden 1995-98 utført forsøk i Østfold (2 felt) og Aust Agder (4 felt) hvor det ble gjødslet med 5 kg N/daa like etter frøhøsting i kombinasjon med slått 15. september og 15. oktober. Nitrogengjødslingen like etter frøhøsting ble i alle felta utført i perioden 8-22. august. Stubbehøyden etter tresking varierte fra 5-15 cm. De største tørrstoffavlingene ble i middel av alle felt oppnådd ved sein slått i oktober (190 kg/daa). Kvaliteten på fôret, både protein- (g PBV pr FEm) og energiinnholdet (FEm pr kg TS), ble imidlertid redusert ved utsatt slåttetid. Dårligst fôrkvalitet ble oppnådd på felt hvor stubbehøyden etter tresking var høy. For å oppnå best mulig fôrkvalitet er det derfor viktig å stubbe lavt ved tresking (evt. pusse stubben etter tresking) for å unngå innblanding av stubb i fôret, i tillegg til at fôrslåtten ikke bør utsettes for lenge om høsten (bør ikke ta slåtten senere enn midten/slutten av september). Resultatene fra forsøksserien viser at en slik intensiv fôrutnyttelse om høsten ikke virker negativt inn på frøavlingen året etter sammenlignet med andre høstbehandlingsmetoder. Når gjenveksten ble utnyttet var 5 kg N/daa like etter frøhøsting tilstrekkelig til å dekke plantenes behov, slik at overgjødsling etter fôrslått ikke var nødvendig.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Dette er en kort sak på Øko-kompaniet AS som organisasjon og hvordan de har bidratt til økt omsetningen av økologiske frukt og grønnsaker i Norge de siste årene.