Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Rapporten er en del av et "områdetiltaksprosjekt" og skal synliggjøre kulturlandskapsverdier i seterlandskapet på Innfjordsfjellet, Rauma kommune, og motivere til en bruk som bygger på og ivaretar disse verdiene. Området omfatter tre stølslag, Berildstølen, Bøstølen og Svartrøsta, med aktiv seterdrift med melkekyr på et bruk på Berildstølen og tre bruk på Bøstølen i 2001. Arkeologiske funn fra jernalderen i seterområdene i Vermadalen og en skriftlig kilde om setrer i Valldalen fra 1000-tallet viser at menneskets aktivitet i fjellområdene i regionen går langt tilbake i tiden. Seterbruk er driftsformen som optimaliserer bruken av fjellbeitene. Dette skjer ved at en flytter beitedyrene i samsvar med beiteutviklingen stegvis oppover på fjellet. Driftsformen er basert på kunnskap om beitedyrene og et nært samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Fjell- og utmarksbeitene har på Vestlandet en sentral rolle som produksjonsgrunnlag for det tradisjonelle jordbruket. Kunnskaper om utnyttelsen av disse lokale ressursene er viktige å bevare ved aktiv jordbruksdrift. I Innfjorden har det blitt utviklet et omfattende setersystem med spesielle tradisjoner for å utnytte fjellbeitene. Dette tradisjonelle driftssystemet har skapt ulike verdier i seterlandskapet og er i dag synlig i form av: · fleire seterområder (fleirseterbruk) til bruk i ulike perioder under beitesesongen · funksjonelt tilpassete og gamle bygningsstrukturer (beskrevet i Gulatingsloven) · ulike kulturmarkstyper med stort biologisk mangfold og sjeldne arter (fjellmarinøkkel og fiolett greinkøllesopp) som viser lang driftskontinuitet · rike setertradisjoner Seterhistorien har mange elementer både fra et fullseterbruk, melkeseterbruk og slåtteseterbruk, og forteller om flytting av bygninger og setrer, et setermeieri og en innviklet slåtteteigblanding. Setertradisjonene er mangfoldige og omfatter bl.a. mange historiske ferdselsveier, kulokking, buføring (seterferd) og laging av "kjysillostar" som kjærlighetsgave. Området er interessant for arkeologiske, kulturhistoriske og vegetasjonsøkologiske studier. Bruken av området til jordbruksformål har minket og endret seg sterkt i etterkrigstiden. Endringer i seterdrift og endret beitemønster grunnet nedlegging av setrer har ført til gjengroing av seterlandskapet. Interessen for bruken av området til fritidsformål og reiseliv er økende og har ført til at særlig bygningsmiljøet er godt bevart. Bevaring av kulturlandskapsverdier i seterlandskapet og knyttet til den tradisjonelle bruken på Innfjordsfjellet krever aktiv setring og beitebruk av området samt restaureringstiltak. I rapporten omtales muligheter for forbedring av seterdriftens lønnsomhet og sterkere kombinasjon av gardsdrift med grønn omsorg, foredling og reiseliv, inklusive en sterkere utnytting av jakt- og fiskemulighetene. For å vekke forståelse for jordbruket generelt og forebygge konflikter i området foreslåes informasjonstiltak.
Sammendrag
Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.
Sammendrag
Rydding av fjellbjørkeskogen kan være en god "starthjelp" hvis en ønsker å forbedre utmarksbeitet. Siden dette er et tidkrevende og tungt arbeid er det viktig med god planlegging slik at en får mest mulig ut av innsatsen. En må velge områder med et godt potensial for restaurering og en passende ryddingsmetode. Restaureringen må også følges opp umiddelbart med et tilpasset beiteopplegg for at resultatet skal bli godt.
Sammendrag
Krattknusing med hjelp av beitepusser eller krattknuser kan være et bra tiltak både med tanke på beite og kulturlandskap. Forutsetningen er imidlertid at krattknusingen gjennomføres på riktig tidspunkt og at det tas hensyn både til naturforhold, dyrenes beitevaner og kulturminner i området.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kronikk om kulturlandskapets og landbrukets utvikling i Norge og Tyskland
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The phenomenon considered is mountain lee waves of short and local scale, and the theory considered is a linearized system of the stationary Navier-Stokes equations, looking at a strictly vertically layered atmosphere. The concept of wave energy, connected to the linear theory, presented in a paper from 1961 by A. Eliassen og Enok Palm, is discussed. This discussion is in a general way connected to the scientific method and a documentation system of meteorological parameters. The meteorological parameters describing this phenomenon and used when testing such systems, ought to be documented according to certain principles. The discussion is in special way connected to the use of boundary conditions when some parameter ( the temperature of the air or the density of the air) is discontinuous at a certain altitude. It is shown that the boundary conditions used by Eliassen and Palm (1961) not always conserves the vertical flux of wave energy at the boundaries with discontinuous parameters. A revised system of boundary conditions preserving the vertical flux of wave energy is then presented. References: Eliassen, A., and Palm, E., 1961, On the transfer of energy in stationary mountain waves, Geofysiske Publikasjoner, Oslo Sivertsen, T., 1976, 1976,On the transfer of energy in stationary mountain waves in an atmosphere with discontinuous parameters, Meteorologiske annaler Vol. 7 No. 3, Det norske meteorologiske institutt, 9 pp
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Svein EilertsenSammendrag
På Tjøtta i Alstahaug kommune på Helgelandskysten, har beitedyr formet landskapet over mange hundre år. Beitearealet strekker seg over mange kulturlandskapstyper, og omfatter også områder med kulturminner. Til sammen gjør dette at landskapet på Tjøtta er spesielt godt egnet i informasjonsøyemed for ulike spørsmål og problemstillinger i kulturlandskapssammenheng. Ved hjelp av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland, ble det derfor sommeren 2002 utviklet en informasjonssti med til sammen tretten poster i det rike kulturlandskapet på Tjøtta. Disse postene er sammenstilt i denne rapporten og presenterer ulike tema og problemstillinger i tilknytning til beitedyr og beiting, skjøtselstiltak, artsmangfold og gjengroing. Rapporten inneholder også vegetasjonskart over området.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Ugras regnes som all uønsket vegetasjon som konkurrerer med kulturplantene om plass, lys, vann og næring. Men plantene kan også regnes som ugras selv om de ikke direkte konkurerer med kulturplantene, his de ellers skjemmer vokseplassen, for eksempel i et grøntanlegg
Forfattere
Ole Martin Eklo Jens Kværner Eivind Solbakken Ivar Solberg Stein SorknesSammendrag
Prosjektet gjennomførte en vurdering av omfang og årsaker til forekomst av plantevernmidler i drikkevann fra private grunnvannsbrønner i et jordbruks-område. Denne vurderingen ble gjort ut fra jordsmonnegenskaper, sammensetning av dypere løsmasser, grunnvannsstrømning og hydrogeologi, vaskeplasser for sprøyteutstyr - agronomisk drift, simulering av grunnvannstrømning rundt en vaskeplass, simuleringer av diffus pesticidutlekking fra jordsmonnet og målinger av pesticid- og nitratinnhold i drikkevannet hos ti utvalgte husstander. Området ligger over et dypt fjellbasseng gjenfylt med løsavleiringer, først havavsatte og siden elveavsatte sedimenter tilført med Glomma. Grunnvannsdybden varierte fra 1.8 til 5.9 m under overflata. Årlig nydanning av grunnvann er ca 300 mm pr. år. Grunnvannet strømmer 40 cm/døgn ved en hydraulisk gradient på 0.2 %. Simuleringer viste at hydraulisk kort-slutning mellom vaskeplass og brønn øker med økende bruk av vaskeplassen og avtakende avstand mellom brønn og vaskeplass. Simuleringer med MACRO_DB viste bra samsvar mellom simulerte verdier for plantevernmidler i grunnvann på 4.2 m og målinger i drikke-vannet fra de ti utvalgte husstandene i prosjektet. Simuleringene viste økte konsentrasjoner av pesticider i grunnvannet med minkende avstand til grunnvannet. Risikokart / utlekkingskart utarbeidet ved å kombinere jordtype-kart med simulering av pesticidutlekking gir et godt visuelt bilde av risiko for grunnvannsforurensning. Tre prøvetakingsrunder av drikkevannet hos ti hustander påviste åtte forskjellige plantevernmidler eller nedbrytingsprodukter. Plantevern-midler ble påvist i drikkevannet hos åtte av de ti husstandene. På to av lokalitetene ble fire ulike plantevernmidler påvist i løpet av perioden. ETU ble funnet på én lokalitet (0.059-0.13 µg/l). Fem plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over den tillatte grensen for drikkevann. I seks hustander var konsentrasjonen av plantevernmidlene i drikkevannet over tillatt grense. Mengden av plantevernmidler i drikkevannet øker med minkende avstand til vaskeplass. Konsentrasjonene av plantevernmidler i drikkevannet i løpet av prosjektperioden kan forklares som forurensning fra diffuse kilder, dvs avrenning fra arealer hvor plantevernmidler har vært i bruk med normal dose. Enkeltfunn med høye konsentrasjoner kan forklares som forurensning fra punktkilder.
Forfattere
Lars Nesheim Jørn BrønstadSammendrag
I åra 1996 til 1997 vart det i alt lagt ut 35 forsøksfelt med sortar av raisvingel (Festuca x Lolium hybridar) ved Planteforsk Kvithamar og i forsøksringar i store delar av landet, med unnatak av Troms og Finnmark. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med to sortar av fleirårig raigras (Lolium perenne L.), ein engsvingelsort (Festuca pratensis Huds.) samt ei blanding av engsvingel og timotei (Phleum pratense L.). Forsøksfelta vart hausta 2-3 gonger i året i tre år. Raisvingelsorten Paulita hadde klart dårlegare dekking om våren i første året enn raisvingelsorten Prior og målestokksortane. I andre og tredje året var dekkinga av raisvingel og av "Tove" raigras mindre enn for "Fure" engsvingel og engsvingel/timotei-blandinga. I Midt- og Nord-Norge gav raisvingel- og raigrassortane større avling enn engsvingel i første året, medan blandinga med timotei og engsvingel produserte mest avling i andre og tredje året. "Paulita" gav større avling enn "Prior" i alle tre åra. Lenger sør i landet var avlingsskilnadene mindre eintydige. Innhaldet av råprotein var jamt over høgare i engsvingelsorten Fure enn i dei to raigrassortane, medan raisvingelsortane hadde råproteininnhald som låg mellom nivået i engsvingel og raigras. I alle slåttane var stort sett innhaldet av fiber lågare og meltegrad og fôreiningskonsentrasjon høgare i raigras og raisvingel enn i engsvingel i reinbestand og i blanding med timotei. Kvaliteten av "Paulita" og "Prior" var stort sett lik, men "Paulita" hadde klart høgare innhald av sukker enn "Prior". Engsvingel og timotei/engsvingel hadde lågast innhald av sukker, og skilnadene var særleg store i første slåtten. Resultata frå denne forsøksserien syner at raisvingelsortane Paulita og Prior ikkje er meir vinterherdige enn marknadssortar av fleirårig raigras. Fôrkvaliteten og avlingsmengda er heller ikkje betre. Det er difor ingen grunn til å tilrå bruk av "Paulita" og "Prior" i staden for sortar av fleirårig raigras.