Wenche Dramstad

Head of Department/Head of Research

(+47) 906 44 113
wenche.dramstad@nibio.no

Place
Ås O43

Visiting address
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås

Biography

I have a master in management of natural resources (1990) and a PhD in landscape ecology (1997) from the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). As a landscape ecologist, I have a particular fascination for the content and composition of the landscape, how the landscape functions as a mosaic; the spatial distribution of different landscape elements, their quality and how they change.
 
I have since long worked on state and change in agricultural landscapes, with focus on how changes in spatial patterns can influence e.g. biodiversity or landscape perception. I have worked on the development and management of the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes (the 3Q-programme), and indicators suitable for monitoring landscape change.
 
I also know a little about bumblebees, spatial analyses and GIS, agriculture and land use planning. I am a member of the IALE-Europe Executive committee and I hold a 20% professor position at NMBU, where I teach landscape ecology (LAA370) and supervise students.

Read more
To document

Abstract

The main objective of this work was to analyse how increased harvesting for bioenergy production might affect other Ecosystem Services (ES) in two Norwegian municipalities (Ringsaker and Voss). The aim was to identify locations where synergies or conflicts between ES could be expected. The spatial distribution of eight different ES (3 provision, 3 regulation and 2 cultural services) was modelled using information provided by land use spatial databases and additional data sources. Model parameters were set by integrating existing research and expert knowledge. Maps showing the level of provision of ES were analysed using a moving window to analyse scale dependence in the spatial distribution of ES provision. Map algebra was then used to identify areas providing multiple ES, thus defining the most important areas on which to focus the management of both synergies and trade-offs. Finally, specific ‘binary bundles’ maps, where bioenergy provision was compared with each of the other ES, were developed. The methodology proved its utility to assess the compatibility of bioenergy uses with other services. This straightforward approach is readily replicable in other regions and can be used as a decision support tool for planning and designing provision areas, and to ensure sustainable forest management approaches.

Abstract

Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.