Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Sammendrag: I denne rapporten er det gitt en beskrivelse av de viktigste erfaringene fra Orio-prosjektet Kompostering i Storranker. Prosjektet startet i mai 2001 og ble avsluttet i desember 2002. Hensikten med prosjektet var å forbedre og sikre driften av og dokumentasjonen rundt komposteringsanlegg som benytter storrankekompostering. Viktige temaer var å dokumentere komposteringsprosessen og utarbeide system for kvalitetssikring av storrankekompostering. 6 storranke komposteringsanlegg har vært med. Ingen av anleggene var i utgangspunktet bygget for det driftsopplegget de i dag har, og har før de startet med storrankekompostering vært innom andre komposteringsløsninger. Gjennom prosjektet har de fleste av anleggene gjennomført endringer i driftsopplegget som har forbedret driften. Myndighetenes krav til internkontroll fastslår bedriftens eget ansvar for kvalitet på egne produkter. For komposteringsanlegg betyr dette at de må kunne dokumentere at det er etablert rutiner og tiltak som gir tilstrekkelig sikkerhet for at gjødselvareforskriften etterleves. Gjennom prosjektet er det synliggjort for anleggene at arbeidet med driftsinstruks og kvalitetssikring er en kontinuerlig prosess som krever oppfølging. Det er samlet inn driftsdata og gjennomført kjemiske og mikrobiologiske analyser som viser at kompostering i storranker gir et sluttprodukt av tilfredsstillende kjemisk og hygienisk kvalitet. Kunnskap, erfaringsdata og registreringer som har framkommet i prosjektet, viser at det er mulig å tilfredsstille dagens regelverk m.h.p. dokumentasjon i gjødselvareforskriften og de krav som stilles til internkontroll og kvalitetssikring.
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line SverdrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Skolens nærområde bør tas i bruk i undervisningen i geofag. Det er flere mulige vinklinger på undervisningen: Landskapet, utnyttelsen av georessurser (pukkverk mv) og økologisk betydning (næringsrik eller næringsfattig voksegrunn for planter) er noen. Jord bør trekkes sterkere inn i undervisningen i tillegg til berggrunn og stein. Dette fordi jord spiller en så viktig både teknisk-økonomisk og økologisk rolle, samtidig som vi finner interessant variasjon i avsetninger og egenskaper de fleste steder. Kornstørrelser i jord blir viktig hvis vi skal drive konkret undervisning om materialet jord og kunne snakke om egenskaper ulik jord har. Er det lite eller ikke noe leir i jorda, kan elevene gjøre en enkel sikteanalyse for å få tallmessig uttrykk for kornstørrelsesfordelingen. Det foreslås å bruke sikt med 2mm og 0,25 mm maskeåpninger. Tre læreprogrammer som er utviklet, er omtalt i rapporten. Det er JORD, som tar for seg jords mange funksjoner, NORSKE JORDARTER og JORDA OG PLANTENE.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Lystad Kirsty McKinnon Trond HenriksenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging av aktuelt forsknings- og utredningsarbeid innenfor temaet resirkulering av organisk materiale til det økologiske landbruket. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse blant anlegg som produserer kompost av matavfall, kjøttbenmel og gårdbrukere som driver økologisk landbruk. Rapporten gir anbefalinger omkring videre forsknings- og utredningsbehov og andre mulige tiltak for å øke bruken av resirkulerte organiske matrialer i økologisk landbruk.
Sammendrag
Sammendrag: Programmet GIS avrenning er brukt for å sammenligne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer i nedbørfeltet til Borrevannet. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Rapporten sammenligner også to metoder for å få inn driftsopplysninger fra arealene, registerbasert metode med data fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) og data fra direkte kartlegging på hvert enkelt gårdsbruk. Resultatene viste at det allerede er gjennomført mye tiltak i nedbørfeltet. Det er i hovedsak vestre delnedbørfelt som bidrar til erosjon. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 33 % sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen ytterligere reduseres med 17 %. Rapporten omtaler også andre tiltak for å redusere erosjon som tiltak i erosjonsrisikoklasse 2, hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Sammenligning av de to metodene ga samsvarende resultat mht- forventet effekt av tiltak. Metodene ga noe ulikt resultat i beregning av erosjonsverdier i hovedsak som følge av manglende kvalitet av registerdata. Rapporten gjennomgår årsaker til disse avvik. Det er også diskutert egnethet av de to metodene til ulike formål. I små nedbørfelt vil direkte kartlegging være å anbefale, mens registermetoden anbefales for større nedbørfelt.