Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Air pollution induced changes in pine needle chemistry were observed at sample sites in the surroundings of the Pechenganikel smelter. Close to the smelter, elevated concentrations of Ni, Cu and S were found (Ni: 0.7-1 mmol/kg, CU: 0.4-0.5, and S 40-60 mmol/kg) Close to the pollution source needles were enriched in Ni and Cu by needle age. Correlation and principal component analyses show that changes in the element composition of pine needles depended on air pollution and on natural factors as well. The contribution from air pollution increased with needle age. Besides direct input of pollutants from atmosphere, soil contamination and nutritional disturbance contributed significantly to the observed changes.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Dette notatet omhandler NILF`s del av det tverrfaglige prosjektet «Planmessig utnytting av utmarksbeite på Senja». Prosjektet er eid av Nattmålshaugen beitelag i Lenvik kommune i Troms. Planteforsk Holt har vært prosjektleder og koordinator for arbeidet i flere institusjoner og organisasjoner som har vært engasjert i prosjektet. Prosjektet kom i gang som et resultat av ønsket om bedre og økt utnytting av utmarksbeitet i beitelaget. Og et behov for økt kunnskap om mange problemstillinger knyttet til bruk av utmarka. Første del av notatet omhandler hva NILF har fått ut av arbeidet med å analysere regnskap og vekter på dyrene fra gårdsbruk i beitelaget. Data fra brukene er sammenlignet med data fra andre registreringer. […]
Sammendrag
In 1998 soil and plant samples of grain and straw from agricultural catchments in Norway, Latvia and Estonia were sampled. No evidence of lack of plant macronutrients was found. Although use of phosphorus and potassium fertiliser is uncommon in Latvia and Estonia, the concentrations of these nutrients in grain samples were not significantly different from Norwegian samples. Analyses of straw samples indicated that potassium fertilisation caused a luxury uptake of potassium in the Norwegian catchments. The calcareous soils with high pH in Latvia and Estonia have higher risks for deficiency of manganese and zinc, than the slightly acid soils in Norway. However, the analyses of pH and extractable Mn in soils, and uptake of Mn in grain indicated that Mn deficiency also could appear in Norwegian soils with pH > 6.3. Although few samples with Zn-concentrations diagnostic for deficiency were found, the correlation between Zn in grain and extractable Zn in soils (0-5 mg Zn/kg) showed that the availability of Zn was of importance for plant uptake. The investigation showed that despite great differences in soils, and fertiliser use between Norway and the Baltic countries Latvia and Estonia, the nutritional value of the cereals was similar.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn Øen Jørgen SkatterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Årsrapporten inneholder faktaopplysninger om Plantevernet i årene 1999 og 2000. Av innholdet kan nevnes adminstrasjon, forekomst av skadegjørere, forskning og utvikling, informasjon og kunnskapsformidling, internasjonalt samarbeid, undervisning og videreutdanning og eksterne råd og utvalg
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Forsøk viser klart at pluggplanter av gran bør ha en viss minstehøyde. Plantetypen M60 hadde best overlevelse i alle forsøk, og den var størst etter 3-4 sesonger. Ettårige pluggplanter bør ikke brukes til høstplanting. Høstplanting bør skje etter medio september. Kortdagsbehandling øker overlevelsen ved utplanting om høsten, slik også markberedning gjør. Ved sommerplanting (5.juli)vil planter fra kjølelager dra nytte av en kondisjonering på friland på 14 dager før utplanting.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Sammendrag av de fleste foredragene på Plantemøtet Østlandet.
Sammendrag
Ein har stor nytte av å skjerme mot vind. Til og med svak vind kan redusera og gjere skader på avlingane i jord- og hagebruk. Om ein etablerer lé kan ein rekne med avlingsauke på 5 - 20%. Minst like viktig er truleg at kvaliteten på produkta vert betre og avlinga kan haustast tidlegare. Et prosjekt i Møre og Romsdal viser at gode lébelte vil kunne etablerast om ein vel dei rette artene og opphava til buskar og trer.