Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Sau er satt ut på sommerbeite på fire delvis gjengrodde øyer på Helgelandskysten i årene 1999-2001. Viktigste gjengroingsarter på øyene er mjødurt og lyngvekster. Dyra ble satt tidlig på beite og beitetrykket var forholdsvis hardt. Veiing av dyra gjennom beitesesongen viste at tilveksten hos lammene har vært akseptabel sammenliknet med tilvekst hos lam som har beitet i etblerte beiteområder i nærheten. Forsøket viser at restaureringsbeiting ikke trenger å bety nedsatt tilvekst.
Forfattere
Lise Hatten Ann NorderhaugSammendrag
Feltundersøkelser og tolking av flyfoto viser at store deler av øygarden på Helgelandskysten gror igjen med høgvokste urter og gras. Gjengroingen fører til tap av flere verdier, både biologiske og kulturhistoriske. I tillegg gir gjengroingen dårligere beiteforhold for gjess. Som en følge av dette øker beitepresset av gjess på innmark.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
I kulturlandskapssammenheng pleier skjøtsel å defineres som tiltak som blir gjennomført jevnlig (ofte årlig) for å opprettholde en ønsket tilstand i en kulturmarkstype, for et kulturminne eller i landskapet. Hva skjøtsel i praksis betyr vil derfor variere både med naturforhold, lokale tradisjoner i driftsformer, hva som skal skjøttes og hva en ønsker oppnå med skjøtselen.
Sammendrag
Prosjekt "Levande stølar" startet i 1998 i regi av Det Kongelige Selskap for Norges Vel (Norges Vel). "Levande stølar" var et næringsrettet prosjekt som hadde som formål å sikre levende fjellbygder ved en sterkere utnytting av utmarka. I prosjektet søkte en å utvikle lønnsomme driftsmetoder bl.a. gjennom forbedret forvaltning av beiteressursene i stølsområdene samtidig som kulturlandskapsverdier i områdene skulle opprettholdes. 15 gardsbruk i Valdres og Hallingdal deltok i prosjektet. Det besto av flere delprosjekter og mange ulike fagmiljøer var involvert. I prosjektet konkluderes det med at stølsdrift kan være lønnsomt også i dagens landbruk samtidig som den opprettholder kulturlandskap og gamle kulturmarker met et stort biologisk mangfold.
Sammendrag
Prosjekt "Levande stølar og kulturlandskap" (1998-2001) som har supplert det næringsrettede prosjektet "levande stølar" avsluttes med denne rapporten. Prosjektet har bl.a. vist at gjengroingen av stølslandskapet er merkbar overalt også i områder der det har vært kontinuerlig stølsdrift. Til tross for dette har de fleste stølene fortsatt rester av artsrike gamle kulturmarker, i prosjektet kalt nøkkelbiotoper. I prosjektet er det utviklet en tolkingsnøkkel for tolking av IR-flybilder som gjør det mulig å identifisere slike nøkkelbiotoper på flybilder. Dette har stor overføringsverdi. Det er også utarbeidet vegetasjonskart for stølene basert på IR-flybildetolkingen som gjør det mulig å sammenligne stølene med hensyn til forekomst og utarbeidelse av ulike kulturmarkstyper, nøkkelbiotoper og gjengroing. I prosjektet ble kyrnes beiteadferd og beitepreferanser undersøkt ved observasjoner av dem i felt, ved hjelp av GPS og ved analyse av møkk. Faste prøveflater for vegetasjonsanalyser i nøkkelbiotoper ble lagt ut. Restaureringsforsøkene viser at det er viktig å følge opp restaureringen med beite og å avpasse restaureringsmetode og areal til beitebehovet.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Oppsummering av seminar om beiting og kulturlandskap, Natadal, september 2002.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Omhandler kulturlandskapets verdier og hvordan disse best kan skjøttes som en del av jordbruksproduksjonen.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Dagens miljøvernproblemer lar seg ofte bare løse gjennom internasjonalt samarbeid, som det ikke alltid er like lett å få til. Derfor utarbeides det konvensjoner eller liknende avtaleverk som gir regler for hvordan samarbeidet skal gjennomføres og derved underletter det. Konvensjoner består gjerne av to deler: en substansiell del, som beskriver hva som er formålet med avtalen, og en operasjonell del, som gir regler for hvordan samarbeidet skal skje. De to konvensjonene som foreløpig har hatt størst betydning for arbeidet med kulturlandskapet i Norge er Rio-konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen om truete arter og deres leveområder. Det er imidlertid en omfattende oppgave å følge opp disse konvensjonene med hensyn til kulturlandskap. Dette krever kontinuitet og kunnskap om riktig skjøtsel, samt god koordinering av de økonomiske virkemidlene. Sist men ikke minst trengs det en levende landsbygd og entusiasme.
Sammendrag
Landskapet i Nord-Trøndelag forandrer seg. Blomsterenga gror igjen med krattskog, og plantearter er i ferd med å forsvinne. Forandringene skjer relativt fort, men vi ser ikke forskjell fra dag til dag og legger derfor ikke merke til det. Er vi klar over hvilke verdier som står på spill? Større enheter og lavere tilskudd er signalene fra landbruksmyndighetene. Mange bønder velger å selge melkekvoten fordi økonomien i det norske landbruket gjør framtida for usikker til satsing. Kulturlandskapet som særpreger Trøndelag er imidlertid et produkt av et levende landbruk. Forsvinner beitedyra fra landskapet blir det fritt fram for buskas og kratt. Vi tar tilgjengelighet i landskapet som en selvfølge, i tillegg til utsikt og variasjon. Et velholdt kulturlandskap gir mange verdier som vi ikke legger merke til før de har forsvunnet. Utviklinga i landbruket har hatt, og vil få, store konsekvenser for mangfoldet i kulturlandskapet. Når arealer gror igjen mister mange arter leveområdene sine. Forebygging er bedre, enklere og billigere enn reparasjon. En del av dagens småskala-landbruk bør opprettholdes for at vi skal kunne bevare et landskap med et rikt artsmangfold i framtida. Vi betaler store summer for ferie og fritid, der opplevelser står i sentrum. Vi som forbrukere bør også støtte opp om det norske landbruket, og betale det norske landbruksvarer koster. For inkludert i prisen er også kulturlandskapet med alle dets verdier.
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.