Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Christer Magnusson Ricardo HolgadoSammendrag
Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp. er opprinnelig fra fjelltrakter i Peru og Bolivia. PCN er en av de mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å begrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rase testes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens. Potetprodusenter i England bruker ca. Nok. 584 mill. pr år for å sikre sin potetproduksjon. Etter siste oppdagelse av PCN i Australia har mye ressurser blitt benyttet for å utrydde PCN, da det er blitt estimert at det vi koste ca. Nok 216 milliarder i en periode av 20 år hvis PCN blir utbredt i landet. I tillegg til Australia har land som Israel, USA og Canada investert store ressurser for å utrydde PCN, da de mener at på lang sikt er dette billigere enn å leve med PCN. For å gjøre dette mulig har disse land satt i verk strenge restriksjoner. Disse restriksjonene omfatter forbud mot å dyrke potet og andre vertsplanter, benytte store menger nematicider, og prøvetaking. I USA har det 2006-2009 blitt analysert 257 700 prøver, etter påvising av hvit PCN i 9 felt i Idaho. USA har som målsetting å utrydde PCN på 7 år. Som resultat av EU:s direktiv (EC) No 1107/2009 om begrensning av giftige kjemikaler som forårsaker som forårsaker helse- og miljøproblem forventes bruket av de fleste nematicidene å være forbudt i 2015. For å imøtekomme disse utfordringene har forskere i Storbritannia startet sekvensering av hvit PCN. Det er ledet av University of Leeds, i samarbeid med Rothamsted Research, SCRI, og Sangers Institute, og har et budsjett av Nok 15 mill. Det forventes at dette kan gi nye bærekraftige alternativer til bekjempelse av PCN. I tillegg bruker andre Europeiske land ressurser på å finne alternativer for bekjempelse med fangevekster og biofumiganter. I det fleste land omfatter bekjempelse i dag bruk av nematicider, bruk av sertifisert settepotet, og kontrollert bruk av resistente sorter for å unngå oppformering av resistensnedbrytende raser. I tillegg har de et karanteneregelverk. Dette bidrar til en lønnsom potetproduksjon.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Beskrivelse av vekstsesongen 2000 i alle landsdeler med hensyn på potetproduksjon og potetkvalitet.
Forfattere
Roar Haug Tor J. JohansenSammendrag
Artikkelen inneholder stoff om potet og potetdyrking i nord.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fem potetsorter ble testet i en forsøksserie i økologisk potetproduksjon. Tørråteangrepene på riset var betydelige, mens knollangrepene var små. Oleva ga høyest utbytte, men det forutsetter høsting før tørråteangrepene blir for saterke om høsten.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bjørn TveiteSammendrag
Artikkelen oppsummerer sentrale norske undersøkelser som benyttes i tilvekstberegninger
Forfattere
Heleen A. de Wit Tore Groseth Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heleen A. de Wit T. Groseth Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning.
Forfattere
Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Sesongen for kommersiell jordbærdyrking i fem distrikt i Norge har vore granska, og eigenskapane ved jordbærsesongen er skildra. For eit område, Valldal, har det vore tilgjengeleg data for åra 1967-1999, dette er ei lang tidsrekke som gir eit godt grunnlag for statistiske utrekningar. Det er funne store variasjonar mellom år og distrikt når det gjeld start, topp og slutt på sesongen. Det var om lag ein månad i skilnad mellom tidlegaste og seinaste område i Norge. Akkumulert avling i høve til tid kan forklarast med ei tredjegradslikning. Start og topp på sesongen viste ein negativ samanheng med temperaturane i mai og juni, 1 C høgare middeltemperatur i juni ga 4,1 dagar tidlegare sesong. Sluttdato for sesongen var negativt korrelert med juni og juli temperaturar. Det har vore utvikla regresjonsmodellar med temperatur som variablar for å kunne predikere dato for start, topp og slutt på sesongen. Regresjonsmodellar ga meir pålitelege prediksjonar enn å bruka varmesum. Regresjon kan vere ein verdifull måte både for dyrkarar og omsetnandsledd for å prognosere start, topp og slutt på sesogen