Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i vårhvete, bygg og havre på Østlandet og i Midt-Norge
Forfattere
Ketil Kohmann Finn SønstebySammendrag
Det er ikke funnet forskjeller mellom maskinell og manuell planting hverken for høydeutvikling eller avgang. Høy frekvens avplanter med døde toppskudd (året 2000) forekom på alle felt og i alle serier. For 1999-serien var det signifikant flere slike toppskudd for manuell planting enn for maskinplantet. Skadeårsaken er ikke klarlagt,hypotese om frostskade synes usannsynlig og en hypotese om drukning - skade på rotsystemet-vil bli undersøkt.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i vårhvete, bygg og havre på Østlandet og i Midt-Norge
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
I både konvensjonell og integrert grønnsakdyrking er det nødvendig med kjemisk bekjempelse av rotfluene i gulrot og kålvekster. Kålfluene er vanligvis de viktigste skadedyrene i dyrking av kålvekster over hele landet. Gulrotflue gjør seg gjeldende i enkelte distrikter de fleste sesonger. I Norge har vi kun ett middel mot gulrotfluen, fosformidlet Basudin (diazinon). Mot kålfluene har vi i dag flere midler, men alle er fosformidler. I 1998 ble det laget en utredning om de agronomiske konsekvensene av tilbaketrekking av fosformidlene fra det norske markedet. Konklusjonen var at bl.a. rotfluebekjempelse vil være avhengig av bruken av fosformidler i den overskuelige fremtid. Likevel er disse midlene truet med å forsvinne fordi de miljø- og helsemessige konsekvensene er for negative. Det er først og fremst norske myndigheter som vil fjerne disse midlene, men det er også press på firmaene i utlandet som kan føre til at midlene fases ut av det europeiske markedet. Hvordan skal vi bekjempe disse skadedyrene når midlene forsvinner? Hva er det som brukes i andre land som sliter med de samme skadedyrene?
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne håndboka beskriver hvordan nytt terreng skal bygges på Fornebu, med tanke på at en skal sikre at grøntanleggene skal få gode betingelser for plantevekst. Ved opparbeiding av grøntområder er komprimering av løsmasser og vekstjord ved anleggstrafikk en av de mest kritiske faktorene for grøntanleggsplantenes vekstmuligheter og trivsel. Derfor er det angitt krav til hvordan transporten av masser skal skje og hvilke maskiner som skal brukes til å planere ut masser. Denne håndboka skal tjene som mal for hvordan terrengoppbyggingen på Fornebu skal skje, og fungere som rettleder ved anleggskontroller.