Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Brynjulv GjerdåkerSammendrag
Den norske odelsretten hadde sine pendantar i dei andre skandinaviske landa og i den germanske kulturkrinsen meir allment. I alle dei andre landa, Island unnateke, vart odelsliknande rettsinstitutt stort sett avvikla ved inngangen til moderne tid, dvs. før 1800, jamvel om det fanst restar att både i svensk og dansk lovgjeving enno i drygt hundre år. Hovudgrunnlaget for det seigliva odelsinstituttet her i landet finn vi dels i den sosio-økonomiske, dels i den politiske norske historia. For det første fanst det knapt adelsgods i Noreg i nytida. I Sverige, der bøndene hadde ein relativt sterk posisjon etter europeiske mål, var 17 % av jorda adelseigd enno ved midten av 1800-talet.1 På den tida var om lag 60 % av dei svenske bøndene sjølveigande «skattebønder». Det var relativt færre enn den norske sjølveigardelen femti år tidlegare. Dessutan hadde norske sjølveigarar ein sterkare råderett over si jord. Dei svenske 1700-tals «skattebøndene» eigde i prinsippet ikkje jorda, dei leigde bruksrett mot å svara rente til krona eller adelen. Utvidinga av eigedoms- og forvaltingsretten til jord var ein lang prosess gjennom dei 18. og 19. hundreåra i grannelandet.2 Samstundes som den norske 1800-tals odelsbonden eigde rydningen trygt, hadde kollegene på leiglendingsbruk dessutan rettar som festebønder i grannelanda kunne misunna dei.3 Medvitet om den relativt frie stillinga norske bønder hadde allment og odelsbønder særskilt, vann styrke i dei patriotiske tiåra omkring 1800. Inspirert av opplysningsfilosofar som Montesquieu og Rousseau hylla intellektuelle det norske allment og den norske bonden særskilt. Johan Nordahl Brun, Edvart Storm, Claus Frimann og fleire dikta om den heroiske, tapre og hardføre odelsbonden som brukte «sten som hodepute» og elska fridomen. På slettelandet hadde dei derimot slavesinn, som det også vart sagt. Denne myteproduksjonen fekk eit betre feste i røyndomen ved oppreistane (Strilekrigen, Lofthusopprøret, m. fl.) mot skatteflåing og hinder for bønders næringsrettar. Aksjonane var uttrykk for at bønders sjølvtillit til eige samfunnsverde var stigande. Medvitet om dette auka ved at bondetalsmenn frå utgangen av 1700-talet hadde forvaltaransvar i lokale, offentlege organ som skule-, fattig- og forlikskommisjonar, frå omkring 1810 også i sokneselskap. Også haugianismen gjorde sitt til å styrka den symbolske krafta i den historiske odelsretten. […]
Forfattere
Lars Sekse Eivind Vangdal A. BleieSammendrag
I 1998-sesongen vart tre av eplesorten `Aroma" sprøytte med kalsiumsalt 2-3 gonger i vekstsesongen hjå ulike dyrkarar. Epla vart hausta ved normal haustetid og kjølelagra. Prøvar vart tekne ut for kvalitetstesting, både direkte og etter lagring i romtemperatur i 1, 2 og 3 veker, ved kvart månadsskifte utetter hausten. Kvaliteten vart målt som tørrstoff- og syreinnhald, trykkfastleik og vekttap. Frukt frå tre sprøytte med kalsium hadde lågare vekttap enn prøvar frå kontroll-trea, elles fann ein ikkje sikre skilnader mellom frukt frå sprøytte og usprøytte tre. I konklusjonen vert det peika på at det i utlandet no er utvikla måleteknikkar der ein kan måla om frukta har ubalanse i mineralinnhald alt tidleg i vekstsesongen. Desse målingane kan nyttast til å justera mineralinnhaldet gjennom bladgjødsling. Slike målingar danna ikkje grunnlag for sprøytingane i dette forsøket. Det er truleg årsaka til små utslag i forsøket.
Forfattere
A. Bleie Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjer greie for forsøk med dupping av eple i kalsiumløysing etter hausting. Resultata viste klåre kvalitetsforbetringar hjå eple etter slik kalsiumtilførsle; det vert peika på at slik handsaming av epla kan redusera svinn og kvalitetstap både under lagring og i omsetjinga.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Ein del viktige prosessar knytt til nitrogen i eng er diskutert. Avlingskurver og utnytting av tilført nitrogen er sentralt. Opptak av nitrogen og fraksjonering i planter og jord er drøfta ut frå forsøksresultat med bruk av isotopen 15N. Problem knytt til gjødslingsplanlegging er drøfta, der mineralisering av nitrogen er ei stor utfordring. Utvikling av røter i eng er omtala. Artikkelen diskuterer også konflikter mellom miljøverknader og økonomisk resultat i engproduksjon.
Sammendrag
Totalt 17 vokterhunder tilhørende 11 eiere er med på prosjektet "Tilpasset bruk av vokterhund - erfaringer fra enkeltbesetninger". Dette 3-årige utredningsprosjektet (2000-2002) har som mål å undersøke effekten av et tilpasset bruk av vokterhund til ulike driftssystemer i saueholdet. Overordnet mål er å sikre oppfølging og videre utvikling av vokterhundarbeidet i Norge. Året 2000 ble spørreskjemaer om hundene til samtlige eiere sendt ut, med fokus på sosialiseringsmetode, bruksmåte og tapsreduserende effekt. Hundene brukes hovedsakelig på tre måter: 1) Vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) Vokterhunder i lag med sau på avgrenset beiteområde og 3) Vokterhunder på patrulje i kombinasjon med tilsyn i beiteområdet (ca 1/3 av hundene innen hver bruksmåte). De to førstnevnte metodene er i prinsippet to variasjoner av samme bruksmåte, og krever en forholdsvis sterk sosialisering på sau, mens patruljeringsmetoden kan benyttes for hunder som er sterkere bundet til mennesker. En subjektiv bedømming fra eierens side, viser at den tapsreduserende effekt er størst for hunder som brukes i kombinasjon med gjeting og for hunder som vokter sau innenfor en inngjerding, mens den er noe svakere for patruljehundene. Dette er i overensstemmelse med tidligere undersøkelser. Den store fordelen med patruljeringsmetoden er imidlertid at denne bruksmåten ikke krever at sauene går i flokk, den er således tilpasset det tradisjonelle beitebruket i Norge med sauer som beiter spredt i utmarka. Det er i denne rapporten ikke tatt hensyn til hvor meget ressurser som kreves for å gjennomføre tiltakene. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til hundene under de ulike bruksmåter vil bli fokusert på i årsrapporten for 2001.
Forfattere
Wendy Fjellstad Wenche Dramstad Oskar Puschmann Gunnar Engan Jogeir N. Stokland Wenche Helliksen May-Liss Bøe Sollund Geir-Harald Strand Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Forfattere
N. Vagstad A. Njøs I LyngstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NRF-kviger på fjellbeite i Sørli (Lierne kommune) hadde dårligere tilvekst enn NRF-kviger på skogsbeite i Kvelia (Lierne kommune). Forskjellig tilvekst skyldtes i første rekke ulik vegetasjonssammensetning og forskjeller i plantenes beiteverdi mellom de to beiteområdene. Kvigene i forsøksområdet vandret mye og langt, fordi prefererte vegetasjonstyper med god beiteverdi utgjorde en liten arealandel av hele beiteområdet. I referanseområdet dominerte vegetasjonstyper med høg beiteverdi.
Sammendrag
Rogn er et dekorativ tre som er spredt over hele Norge, opptil 1500 meter over havet i Sør-Norge. Målet for arbeidet beskrevet denne artikkelen var å vise variasjonen i veksthastighet, form-danning og utviklingsstadier i frøplanter innen og mellom frøkilder av rogn fra ulik vindeksponering. Resulltatene viser at det er store forskjeller mellom familiene for en rekke egenskaper, men vi fant ikke forskjeller i forhold til morplantenes eksposisjon overfor vind (Sæbø & Johnsen, 2000).