Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Det finnes ulike typer av fuktighetsmålere til bestemmelse av vanninnholdet i frø . Planteforsk Landvik er i gang med testing av de vanligste måleapparatene som finnes på markedet (Wile 55 og 65 og Supertech 2500). Artene som blir undersøkt er timotei, engsingel og rødkløver.

Sammendrag

Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.

Sammendrag

Det brukerstyrte prosjektet "Kutting og tilbakeføring av halm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver" ble innvilget av Norges forskingsråd i desember 2002 . Forsøkene med behandling av både kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra vil ta til i fra høsten 2003.

Sammendrag

I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.

Sammendrag

I 2001 og 2002 ble rødkløversortene Lea (diploid), Lone (tetraploid) og Reipo (tetraploid) og timoteisorten Noreng godkjent for opptak på norsk sortsliste. Planteforsk har testa frøavlsegenskapene til de nye sortene. I middel av 6 felt med ulike sorter og foredlingslinjer av timotei oppnådde Noreng frøavlinger som var fullt på høyde med de etablerte sortene Vega og Engmo (82-86 kg/daa). I feltene med diploide rødkløversorter (5 felt) var Lea fullt på høyde med målestokksorten Nordi (om lag 67 kg/daa). Undersøkelsene viste også at Reipo var en bedre frøprodusent enn Lone og målestokksorten Kolpo.  Av den grunn bør Reipo være førstevalget ved introduksjon av en ny norsk tetraploid rødkløversort.

Sammendrag

Vekselbæring hos rogn er studert ved 45 lokaliteter in sydlige Norge i 22 år. Vi presenterer data for årlig variasjon in fruktsetting på rogn, og viser at vekselbæring er romlig synkron i Norge og trolig i hele Fennoscandia. Rognebærmøll Argyresthia conjugella Zeller er en viktig frø predator på rogn. Vi presenterer data for forekomst av rognebærmøll i rognebær i disse årene og diskuterer konsekvensene av vekselbæring for rognebærmøll som skadegjører i eple. Vi konkluderer at vekst og klima har liten påvirkning på blomsrings intensitet og foreslår at vekselbæring hos rogn er et tilpasset forsvar mot frøpredasjon og et nytt eksempel på predator metning: år med dårlig bæring  hemmer rognebærmøllet og forbereder rogna på et følgende bæreår.

Sammendrag

Startgjødsling ble prøvd ut i tre forskjellige forsøksserier. I den ene forsøksserien ble forskjellige typer gjødsel prøvd som startgjødsel (Trippel superfosfat P20, Opti Start NP 12-23 og HydroComplex Partner).  Den andre serien prøver startgjødsling som prinsipp i vårkorn, der den antatt beste startgjødseltypen brukes (Opti Start). I den siste serien prøves stargjødsling i form av Opti Start til høsthvete. Forsøkene viser relativt små og usikre utslag for startgjødsling. Variasjonen fra felt til felt er imidlertid nokså stor. Dette tyder på at startgjødsling  ikke alltid er fornuftig,  men at strategien kan være riktig under visse forhold.

Sammendrag

Hver vår tas det ut jordprøver fra mange av de viktigste jordbruksområdene i Norge for å måle innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Resultatene offentliggjøres for at bøndene skal kunne gjøre en siste korreksjon av gjødslingen om våren. I 2002 ble det anbefalt en økning i gjødslinga i 10 distrikter, normal gjødsling i 7 distrikter og redusert gjødsling i 1 distrikt. En forsøksserie med nitrogengjødsling viser stigende avling med stigende gjødsling opp til største gjødselmengde, 4,5 kg over anbefalt mengde. Denne forsøksserien viser likevel liten eller ingen økonomisk gevinst i å gjødsle mer enn det gjødslingsnormene (korrigert for nitrogenprognosene) tilsier.

Sammendrag

Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.

Sammendrag

Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.