Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Årleg gjødsling med minimum 10 kg kalium pr dekar er naudsynt for å oppretthalde avlingsnivået i økologisk dyrka eng på kaliumfattig jord. Kaliummangel i timotei er først synleg når konsentrasjonen av kalium kjem under 1,5%. Husdyrgjødselmengdene på eit økologisk drive gardsbruk er moderate. Tilførselen av kalium vert dermed liten, og innhaldet av både timotei og kløver vert  redusert. 5 kg kalium pr dekar i tillegg til 3 tonn gylle vil betre situasjonen mykje.

Sammendrag

Den reproduktive utviklingen til enkeltplanter av hundegras "Apelsvoll" og bladfaks "Løfar" ble studert i en daglengde-tunnel, hvor den ene halvdelen av hver plante ble primærindusert til blomstring ved kort-dag (KD=8t) mens den andre halvdelen av planten ble eksponert for ikke-induktive lang-dags (LD=24t) forhold. Selv om usplitta kontrollplanter viste at hundegras har et absolutt krav til KD-induksjon, blomstret 38% av de LD-behandla "halv-plantene" hvis motsatt plantehalvdel var eksponert for KD. Hos bladfaks førte KD-behandling av halve planten til en fem-dobling av blomstringen på den motsatte LD-sida. Resultatene antyder at blomstringsstimuli kan bli overført fra ett skudd til ett annet hos disse KD-induserende grasartene. Overføring av blomstringsstimuli kan være med på å forklare hvorfor sent danna skudd, som ikke direkte har vært utsatt for en tilstrekkelig lang periode med induktive forhold, klarer å bli reproduktive.

Sammendrag

Utvikling av bærekraftige produksjonssystem i landbruket sett ut frå omsyn til miljø og økonomi er eit viktig mål i landbrukspolitikken og har høg prioritet i landbruksforskinga verda over. I denne presentasjonen brukar vi resultat frå den første omløpsperioden (1990-1997) i dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll til å diskutere verknader av ulike dyrkingssystem og drifta av desse, på miljø, jorda sin næringsstatus, avling og økonomi, og korleis denne kunnskapen kan brukast til å utvikle eit meir bærekraftig landbruk. Alt i alt gav integrert og økologisk landbruk minst miljøskader, og med noverande subsidiar gav dyrkingssystema med forprodukson til hudyr og dei økologiske planteproduksjonssystema best økonomisk utbytte. Negativ næringsbalanse er eit alvorleg problem, som ein må ta nødvendig omsyn til i den vidare utviklinga av økologisk landbruk.

Sammendrag

Forsøk ble gjort for å se om sort og grunnstamme hadde betydning for utvikling av kutikulære frakturer hos søtkirsebær. Frukter ble klassifisert på en skala fra 1 (ingen frakturer) til 5 (mange tydelige frakturer). To sorter med helt like dyrkingsforhold utviklet frakturer forskjellig. 62% av Van ble klassifisert som klasse 3, mens Sunburst hadde en jevnere fordeling på de 5 ulike klassene. Et grunnstammeforsøk med to sorter på 6 ulike grunnstammer viste at både grunnstammen og sorten hadde betydning for utvikling av frakturer. Ulster utviklet ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene, mens Stella ikke hadde så stor variasjon i mengde frakturer på grunnstammene. Et annet forsøk med Lapins på 9 ulike grunnstammer ga også frukter med ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene. Frukter med mange frakturer sprakk lettere enn frukter uten frakturer.

Sammendrag

Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001.  I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae).  I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider

Sammendrag

Dyrkingsveiledningene for de viktigste artene innen konvensjonell og økologisk frøavl er nå lagt ut på Planteforsk sine internettsider.

Sammendrag

Det finnes ulike typer av fuktighetsmålere til bestemmelse av vanninnholdet i frø . Planteforsk Landvik er i gang med testing av de vanligste måleapparatene som finnes på markedet (Wile 55 og 65 og Supertech 2500). Artene som blir undersøkt er timotei, engsingel og rødkløver.

Sammendrag

Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.

Sammendrag

Det brukerstyrte prosjektet "Kutting og tilbakeføring av halm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver" ble innvilget av Norges forskingsråd i desember 2002 . Forsøkene med behandling av både kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra vil ta til i fra høsten 2003.