Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Svinn under omsetning av plommer skuldast frukter som må kasserast p.g.a mekaniske skader, fysiologiske skader, overmogning eller soppskade. I tillegg kjem vekttap p.g.a fordamping og anding. Samla svinn i plommeomsetninga er truleg kring 20%. Vekttapet fører til at diameteren på fruktene minkar, og mange fell under minstekravet på 36mm. Tapa under omsetning kan reduserast ved godt tynningsarbeid, bladgjødsling med kalsium, rett haustetid, hausting i opphaldsver og godt sorteringsarbeid. Brettpakking og forbrukarpakningar vil redusera påkjenninga for fruktene.
Sammendrag
Resultatene etter tre års forsøk med ulike varianter av Hydro Agri-gjødsel viser at både to gangers delgjødsling og en gangs readgjødsling med kalksalpeter ved slutthypping kan være gunstig i forhold til avling, knollstørrelse og avmodning (tørrstoffinnhold og flassing). Effekten av radgjødsling er ikke stor nok til å veie opp for så mye som 1/3 -del av delgjødslingsmengden. En gangs breispredd delgjødsling er oftest på høyde med vårgjødsling, men kan gi noe forsinket avmodning. Delgjødsling, og særlig radgjødslet eller delgjødslet ved siste hypping, kan være gunstig i forhold til rust og sentralnekroser, selv om effekten bare ble oppnådd i noen av feltene. I middel for 11 felt var utslagene av de ulike delgjødslingsstrategiene relativt små, men med store variasjoner. Bruk av delgjødsling bør vurderes i forhold til faktorer som jord og klimatiske betingelser, nitrogennivå og vanning, men virkningen er ikke alltid lett å forutsi.
Sammendrag
Resultatene viser at startgjødsling med OptiStart har gitt avlingsøkning på opp mot 11% i middel for de tre foregående årene. Effekten av startgjødsling til potet har vært størst på moldfattig sand og siltjord, og i vekstsesonger med kjølige og tørre forhold fra spiring og utover til knolldanning, slik som i 2001. Effekten av startgjødsling økte med økende mengde OptiStart opp til 3 kg P/daa. Resultatene tyder på at mye av den positive effekten også kan oppnås med kalkamonsalpeter som startgjødsel. Startgjødsling med OptiStart har ofte gitt økt antall knoller per plante, og i 2001 ble det også høyere tørrstoffinnhold. Stargjødsel er spesielt aktuelt for sorter som ansetter få knoller.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et debattinnlegg i SAmvirke 1/2003 gav prof. em. Erling Strand sin vurdering av årsakene til manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de senere årene. Denne artikkelen tar for seg hans påstander om de uheldige virkningene av gjødslingsplanlegging og endrete jordarbeidingsformer. Det argumenteres at disse tiltakene ikke nødvendigvis kan klandres og det vises til en rekke nyere forskningsresultater som understøtter at nåværende gjødslingsanbefalinger til korn er i tråd med det som er både økonomisk og miljømessig optimalt. Videre vises det til målte endringer i jordas moldinnhold de senere årene, som i seg selv taler for større bruk av endret jordarbeiding.
Sammendrag
The erosion risk has been assessed on about half of Norway"s approximately 0.7 million hectares of arable crop area. Of this, 20% is classified as being at low risk of erosion, 57% has a medium risk, 17% a high risk and 6% an extremely high risk. The erosion risk is particularly associated with autumn ploughing, which renders the soil especially vulnerable during the snowmelt period. For this reason, about 35-40% of the area is tilled only in spring, and current support of 50-175 Euro ha-1 is given, varied according to erosion risk, in order to encourage this practice. Long-term trials (12-27 years) have been performed with various forms of conservation tillage on representative soil types under varying climatic conditions. Results of these trials indicate that the time of ploughing (spring versus autumn) has little effect on crop yields, even on clay soils. Spring ploughing may, however, delay sowing somewhat. Ploughless systems are generally successful on well-drained loam and clay soils under the relatively dry conditions in southeast Norway, but have proved to be more problematic under wetter conditions, especially on silt and sandy soils. A survey of results is presented, highlighting noteworthy aspects of conservation tillage in Norway. This includes yield results, between-year correlations with weather variables and selected results of how reduced tillage affects soil physical properties.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Nina Heiberg Dag RøenSammendrag
Rapporten gjev ein analyse av korleis situasjonen er i frukt- og grøntomsetnaden, og korleis omsetnad og produksjon fungerer. Rammevilkåra har endra seg radikalt på grunn av WTO-forhandlingar og kjedekonsentrasjon i daglegvarehandelen. Tilskotsordningane er talrike, sameleis systemet for prissetjing. Rapporten skisserer korleis dette fungerer idag. Forbruket av frukt og grønt aukar i Noreg, men auken skjer på importerte varer, og tradisjonelle norske frukt, bær og grønsaker går ned i volum. Gartnerhallen sine produksjonsplanar avgrensar volumet av dei varene som har relativt stabil omsetnad mellom år, og skal syta for at ein når tilfredsstillande prisar. Dette medfører at auka volum i Sogn og Fjordane i slike vekstar må gå på bekostning av andre dyrkingsmiljø. Med bakgrunn i analysen som er gjort, bør det vera mogeleg å få auka vareverdien frå fylket til 40 mill. kr. innan 2010. Innan frukt er det produsentane og varemottaka som sit med nøkkelen til om vareverdien kan auka slik det er skissert i rapporten, medan den viktigaste biten ligg hjå Bama og Gartnerhallen når det gjeld auka volum av poteter og grønsaker.
Forfattere
Magnus Opedal Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gjev eit innblikk i dei inntrykka ei gruppe produsentar frå Sogn og Fjordane fekk i samband med vitjing hjå ein dansk pæreprodusent og nordisk frukt og bærkonferanse på Fyn. I Danmark har dei klart å fått til ein oppsving i pæreproduksjonen, og dette er tufta på ei spesialisering ved dyrking av sorten Clara Frijs. Artikkelen summerer opp dyrking, varehandsaming og marknadsføring.
Sammendrag
Italia står for 25 % av den totale økologiske matvareproduksjonen i Europa, og omlag 7 % av all matvare produksjon i Italia er i dag økologisk. Både i Trentino og i Sør-Tyrol er 3-4 % av epledyrkinga økologisk. Den største auken i økologisk epleproduksjon har skjedd dei siste 10 åra, og dette skuldast hovudsakleg at marknaden er vorten meir interessert i økologiske produkt. Ein økologisk fruktdyrkar kan i snitt ta ut ein meirpris som ligg 40-45 % høgare pr kg enn ein integrert dyrkar. Det er høve til å gje overgangsstønad til dyrkarar som la om frå konvensjonell til økologisk drift, men ikkje alle provinsar nytta seg av dette. Forsking innan økologisk fruktdyrking er knytt til to forskingsinstitutt i området; Institut Agrario de San Michele all"Adige og Land- und Forstwirtchaftliches Versuchszentrum. Dei viktigaste problemstillingane som det vert arbeidd med i samband med økologisk fruktdyrking ved desse institusjonane er tiltak mot skurv og mjøldogg, tiltak mot viktige skadedyr som epleviklar, raud eplebladlus og ull-lus, tiltak mot ugras i trerekkja, avlingsregulering og sortar. Mot epleskurv hadde ein i Nord-Italia høve til å nytte både kopar og svovelkalk som direkte tiltak i økologisk produksjon. Dei viktigaste tiltaka mot mjøldokk var svovel og svovelkalk. Dei fleste dyrkararane nytta paringsforstyrring ved hjelp av feromoner mot epleviklar. I tillegg nytta dei granulosevius. Neem vart nytta mot raud eplebladlus. Hovudsortane i økologisk epledyrking var mykje godt dei same som i konvensjonell dyrking, men fleire skurvsterke sortar var prøvd introdusert. Dei fleste dyrkararane tynna eple for hand eller ved hjelp av svovelkalk. Ugraset vart i hovudsak fjerna mekanisk.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Studier av juvenile og adulte karakterar på same frøplanter i pære har vist at samanhengen mellom morfologiske karakterar i juvenil fase har låge korrelasjonar med kvalitetseigenskapar i adult fase. Det er gjort undersøkingar på lappa blad, torning og forgreining på juvenile planter, og desse vart korrelerte til tidleg bering, fruktkvalitet og fruktstorleik. Korrelasjonane var for låge til at dei er til praktisk nytte i foredlingsarbeidet.
Sammendrag
Landscape position may be an important determinant of soil P availability and cereal response to P fertilisation, especially under different tillage management systems. We determined soil P availability and P offtake responses to fertilisation under traditional deep ploughing and three reduced tillage systems on sloping Alboluvisol in Lithuania during 1995-1998. Moderate rates of fertiliser significantly increased crop yield and P offtake with all tillage systems at all landscape positions, but ploughing gave 9-15% less P offtake than did any of the reduced tillage systems. Application of a high rate of fertiliser improved overall yield and P offtake further at summit and slope positions, but not at the foot position. More pronounced increases in soil P content occurred at 10-20 cm soil depth than at 0-10 cm soil depth, irrespective of tillage system. On a slope where traditional deep ploughing is replaced by chiselling or other reduced tillage systems, it appears to be necessary to apply a high rate of P fertiliser to increase soil P. On morainic agricultural land, ploughing could be successfully replaced by reduced tillage systems that include glyphosate application.