Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Høye verdier av Fe(+II) og Mn(+II) i grunnvannet er uønsket fordi: 1) oksiske forhold vil føre til utfelling av jern (ferric) og mangan (manganic) og gi vannet en henholdsvis rødlig eller brun /svart farge; 2) slike utfellinger kan gi vannet en metallisk smak; 3) de samme forholdene som frigir jern og mangan i grunnvannet kan også frigjøre hydrogensulfid, noe som igjen kan gi vannet en smak av svovel; 4) utfelling av jern- og manganoksider kan tette rørsystemer. Det er derfor i mange år blitt jobbet med metoder, både fysisk-kjemiske og biologiske, for å redusere innholdet av jern og mangan i vann. Kjemisk oksidasjon av både Fe(+II) og Mn(+II) er pH-avhengig, oksidasjonsraten øker med økende pH verdier. Ved bruk av fysisk – kjemiske rensemetoder blir løst jern og mangan fjernet ved oksidasjon i kombinasjon med utfelling og adsorpsjon. Dette skjer oftest ved et kjemisk oksidasjonstrinn etterfulgt av filtrering gjennom sand. Klorin alene eller i kombinasjon med kaliumpermanganat (KMnO4) er oksidasjonsmidler som har vært mye brukt. Bekymring angående farlige klorinerte biprodukter har imidlertid ført til at andre potensielle oksidasjonsmidler også er tatt i bruk. Her har særlig ozon (O3) vært sett på som et alternativ. Ved bruk av filtre for å fjerne jern og mangan fra drikkevann, er det ofte blitt observert at biologisk oksidasjon i tillegg til den rene fysisk/kjemiske oksidasjonen øker filtereffektiviteten betraktelig. Det finnes ulike metoder for biologisk jern og mangan fjerning: 1) VYREDOX metoden, 2) NITREDOX metoden, 3) overflatestrømning, 4) infiltrering i sand og 5) re-infiltrering.

Sammendrag

Elleve fangdammer (kontruerte våtmarker) ble anlagt rundt Akersvannet i perioden 1995 til 97. Formålet var å holde tilbake mest mulig av det forsforet som tapes fra dyrka mark, før det kom til den grunne, eutrofe innsjøen. Sommeren 2002 ble sedimentet i fangdammene målt opp, volumet beregnet, og tettheten og fosforinnhold bestemt. Resultatet viser at ca 1700 tonn jord og ca 1,7 tonn fosfor er holdt tilbake i fangdammene i perioden. Årlig tilbakeholdning var henholdsvis 311 tonn jord og 314 kg fosfor. Det er ønskelig å redusere de totale fosfortilførslene til Akersvannet med ca 475 kg per år, i følge tidligere beregninger. Det var imidlertid stor forskjell mellom fangdammenes betydning i den totale fosforfjerningen. Ett anlegg stod for hele 59 %, mens tre stod for mindre enn 1 % hver. Tilførslene og størrelsen på anleggene i forholdet til nedbørfeltet er avgjørende for den spesifikke tilbakeholdningen, som varierte fra 2 til 73 g fosfor /m²/år. Fyllingstiden på anleggene varierer betydelig: To anlegg er allerede tømt en gnag, 4-6 kan tømmes i nær framtid. Andre anlegg vil det ta over 100 år å fylle hvis sedimentasjonsraten ikke øker. Selv om tilbakeholdningen har vært lav i enkelte anlegg, kan de være en rimelig forsikring for plutselig og uventet stofftap ved en kombinasjon av uheldige omstendigheter i nedbørfeltet. I tillegg vil fangdammer være positive bidrag for det biologiske mangfoldet. En "rødlisteart" ble for eksempel observert i ett anlegg.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag