Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2003

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

De tre grunnleggende forutsetningene for at et grasfrø skal spire er tilgang på vann, tilgang på oksygen og tilstrekkelig temperatur i spiremediet.  I tillegg framheves det ofte at mangel på lys, opphoping av karbondioksyd og andre spirehemmende forbindelser og konkurranse fra eksisterende plantedekke kan hemme etableringa av nye grasplanter.  Denne artikkelen gir råd om resåing av grasarealer på golfbaner.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Artikkelen gir en foreløpig oversikt over avlingsnivået i norsk konvensjonell og økologisk frøavl i 2003 basert på frøforretningenes prognoser pr 1.novemer 2003.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Økologisk frøeng av "Grindstad" timotei og "Fure" engsvingel ble sådd i reinbestand eller med en underkultur av "Milkanova" kvitkløver (600 g grasfrø + 100 g kløverfrø/daa) i seks forsøk med til sammen 15 (timotei) eller 12 (engsvingel) årshøstinger fra 1999 til 2001.  I engåra fikk forsøka 0, 3 eller 6 kg tot-N/daa i blautgjødsel av storfe eller tørka kyllinggjødsel.  I første engår var frøavlinga mindre på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga likevel mindre på ruter sådd med kvitkløver enn på ruter sådd i reinbestand.  Forurensing av kløverfrø, enten fra sådd kvitkløver eller av ville kløverplanter, førte dessuten til problemer med sertifiseringa av timoteifrøet, særlig i første, men også i andre engår.  Optimal gjødsling til timotei og engsvingel var henholdsvis 3 og 0 tot-N/daa  i første engår, 6 og 3 kg N/daa i andre engår og 6 og 6 kg N/daa i tredje engår.  Kraftigere gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver både i enga og i frøavlinga, men det kunne ikke påvises sikkert samspill mellom såing med/uten kvitkløver og gjødsling.  I en ny forsøksserie er det oppnådd lovende resultater med etablering av timoteifrøeng sammen med jordkløver.  Foruten å fiksere nitrogen vil jordkløveren hindre ugras (herunder vill kvitkløver og alsikekløver) å etablere seg i frøenga.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Vekstreguleringsmidlet trineksapak-etyl (Moddus) ble prøvd ut i 37 norske frøavlsforsøk fra 1998 til 2002.  I Trøndelag førte Moddus (15 g vs/daa ved Z 45-51) til 52% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll og 25% avlingsauke sammenlikna med klormekvatklorid (CCC, 200 g vs. ved Z 31-32). PÅ Østlandet utgjorde avlingsauken for Moddus (15 g vs. ved Z 31-32) 18% i timotei, 43% i hundegras, 36% i engkvein og 21% i engsvingel. Sammenlikna med avlingsgevisten ved CCC-sprøyting (200 g vs/daa ved Z 31-32) var denne meravlinga  litt mindre i timotei, omtrent lik i hundegras og engkvein og betydelig større i engsvingel. I rødsvingel gav kombinasjonen av CCC ved Z 31-32 og Moddus ved Z 45-51 større avlingsauke enn om ett av preparatene ble brukt alene. I bladfaks var Moddus effektive bare sein sprøyting (Z 45-51), men avlingsauken ved denne behandlinga var mindre enn ved CCC-sprøyting ved Z 31-32.  Moddus hadde ingen sikker virkning på frøavlinga av strandrør eller engrapp.  Basert på disse forsøka er nå Moddus godkjent i norsk frøavl av timotei, engsvingel, hundegras, rødsvingel, engkvein og bladfaks.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Morten Eirik Engelsjord Kåre Oskar Larsen

Sammendrag

Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003.  Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret:  1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

På Planteforsk-enhetene Landvik og Apelsvoll er det sommeren 2004 anlagt nye USGA-greener for utprøving av grassorter under realistiske greenforhold.  I månedsskiftet juni/juli ble det etablert sortsprøvingsfelt med til sammen 43 sorter av rødsvingel, engkvein, krypkvein, hundekvein og tunrapp i tre gjentak.  Prosjektet skal gå til og med vekstsesongen 2006 og er finasiert av Scandinavian Turfgrass Research Foundation, Mattilsynet og sortseiernes påmeldingsgebyrer.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Etter søknad fra Vestfold bondelag har Statens landbruksforvaltning innvilget det nasjonale pilotprosjektet "Økologisk formeringsmateriale". Svein Solberg er fra 1.juni 2003 ansatt som prosjektleder.  Prosjektet omfatter alle typer økoloigsk formeringsmateriale; engfrø, såkorn, grønnsakfrø, urtefrø, settepotet og utplantings planter av frukt og bær.  Bakgrunnen for prosjektet er EU-kravet om at det fra 1.1.2004 kun skal brukes økologisk dyrka formeringsmateriale ved økologisk landbruk.  Målet med prosjektet er å skape et aktivt dyrkermiljø. Dette gjøres bl.a. gjennom internettsiden http://grontfagsenter.no/of.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

To norske fraøvlere har laget en egen internett-side, http://www.svalastog.no/froavle/index.html, der de deler sine erfaringer med gjenlegg av frøeng uten dekkvekst.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Frøavl av flerårig raigras i Norge avhenger av at det kommer gode norske sorter, og at det innføres en tollsats som verner norsk produksjon mot import fra utlandet.   Statens landbruksforvaltning har nå signalisert at de ønsker en restriktv importpraksis for arter der vi har norsk produksjon.  Etter reforhandlinga av EØS-avtalen er den tollfrie kvota for import av raigrasfrø 600 tonn.  Dersom denne kvota brukes til italiensk og westerwoldsk raigras,  vil det bli toll på import av flerårig raigras. Dette vil bedre konkurranseevnen til norsk frøavl av flerårig raigras, som i løpet av de neste 5 åra bør komme opp i et areal på 2-3000 daa.

Forfattere

Marianne Uleberg Marit Jørgensen Mette M. Svenning

Sammendrag

White clover (Trifolium repens L.) is a perennial legume forming nitrogen fixing symbiosis with the soil living bacteria Rhizobium leguminosarum bv. trifolii. The species is the most important pasture legume in temperate zones, despite the fact that it grows poorly at low temperatures. The poor growth at low temperatures currently restricts utilization of the species as a natural nitrogen source in northern areas. Both nitrogen fixation and growth of white clover is limited in spring, probably due to low temperatures. This drawback is particularly pronounced under northern climatic conditions where temperatures are low during most of the growing season. Better understanding of the growth and nitrogen dynamics of white clover at low temperatures is vital for successful management of white clover/grass pastures and optimisation of biological nitrogen fixation, especially at northern latitudes. In a research project with field experiments conducted under different climatic conditions, we are studying winter survival, spring growth and nitrogen dynamics of white clover in relation to its physiological condition. We are especially focusing on below ground biomass and the functioning and longevity of roots and nodules. The physiological condition of the plants is manipulated by the use of different defoliation regimes during the growing season. The field experiments are situated at two locations (Apelsvoll at 61°N, and Tromsø, 690N). Preliminary results will be presented.