Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
C.-O. Jacobson J. Milne Ann Norderhaug K. Rønningen W. van WingerdenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På grunn av mye overvintringsskader har det våren 2003 vært en kraftig auke i frøslget i Trøndelag og Nord-Norge. Salget av fangvekster har avtatt, mensfrøforretningene er tomme for økologisk frø.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kombinasjonen av høy temperatur i september og tidlig snøfall i oktober har ført til at det våren 2003 er mye daugras og snømugg i mange frøenger. Artikklen gir inntrykk og råd foran vekstsesongen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over arealer, avlinger og forsøksvirksomhet i ulike arter i 2001 og 2002.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Gjødslingsråd til eng etter første slått i 2003. Våte forhold i mai og overvintringsskadar påverkar behovet for gjødsling etter førsteslåtten. Normal eller litt auka gjødsling blir generelt tilrådd
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På Planteforsk Landvik ble det sommeren 2003 bygd to nye lysimetergreener. En av greenene skal bruke til å studere faren for avrenning av inntil fire forskjellige plantevernmidler fra USGA-greener bygd opp med og uten organisk materiale i vekstmediet. Den andre greenen skal brukes til å måle avrenning av næringsstoffer fra USGA greener uten organiske materiale eller med hage/parkavfallskompost, slamkompost eller torv i vekstmediet. Denne artikkelen gir detaljer om konstruksjonen av de to greenene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De tre grunnleggende forutsetningene for at et grasfrø skal spire er tilgang på vann, tilgang på oksygen og tilstrekkelig temperatur i spiremediet. I tillegg framheves det ofte at mangel på lys, opphoping av karbondioksyd og andre spirehemmende forbindelser og konkurranse fra eksisterende plantedekke kan hemme etableringa av nye grasplanter. Denne artikkelen gir råd om resåing av grasarealer på golfbaner.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en foreløpig oversikt over avlingsnivået i norsk konvensjonell og økologisk frøavl i 2003 basert på frøforretningenes prognoser pr 1.novemer 2003.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Økologisk frøeng av "Grindstad" timotei og "Fure" engsvingel ble sådd i reinbestand eller med en underkultur av "Milkanova" kvitkløver (600 g grasfrø + 100 g kløverfrø/daa) i seks forsøk med til sammen 15 (timotei) eller 12 (engsvingel) årshøstinger fra 1999 til 2001. I engåra fikk forsøka 0, 3 eller 6 kg tot-N/daa i blautgjødsel av storfe eller tørka kyllinggjødsel. I første engår var frøavlinga mindre på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga likevel mindre på ruter sådd med kvitkløver enn på ruter sådd i reinbestand. Forurensing av kløverfrø, enten fra sådd kvitkløver eller av ville kløverplanter, førte dessuten til problemer med sertifiseringa av timoteifrøet, særlig i første, men også i andre engår. Optimal gjødsling til timotei og engsvingel var henholdsvis 3 og 0 tot-N/daa i første engår, 6 og 3 kg N/daa i andre engår og 6 og 6 kg N/daa i tredje engår. Kraftigere gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver både i enga og i frøavlinga, men det kunne ikke påvises sikkert samspill mellom såing med/uten kvitkløver og gjødsling. I en ny forsøksserie er det oppnådd lovende resultater med etablering av timoteifrøeng sammen med jordkløver. Foruten å fiksere nitrogen vil jordkløveren hindre ugras (herunder vill kvitkløver og alsikekløver) å etablere seg i frøenga.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Vekstreguleringsmidlet trineksapak-etyl (Moddus) ble prøvd ut i 37 norske frøavlsforsøk fra 1998 til 2002. I Trøndelag førte Moddus (15 g vs/daa ved Z 45-51) til 52% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll og 25% avlingsauke sammenlikna med klormekvatklorid (CCC, 200 g vs. ved Z 31-32). PÅ Østlandet utgjorde avlingsauken for Moddus (15 g vs. ved Z 31-32) 18% i timotei, 43% i hundegras, 36% i engkvein og 21% i engsvingel. Sammenlikna med avlingsgevisten ved CCC-sprøyting (200 g vs/daa ved Z 31-32) var denne meravlinga litt mindre i timotei, omtrent lik i hundegras og engkvein og betydelig større i engsvingel. I rødsvingel gav kombinasjonen av CCC ved Z 31-32 og Moddus ved Z 45-51 større avlingsauke enn om ett av preparatene ble brukt alene. I bladfaks var Moddus effektive bare sein sprøyting (Z 45-51), men avlingsauken ved denne behandlinga var mindre enn ved CCC-sprøyting ved Z 31-32. Moddus hadde ingen sikker virkning på frøavlinga av strandrør eller engrapp. Basert på disse forsøka er nå Moddus godkjent i norsk frøavl av timotei, engsvingel, hundegras, rødsvingel, engkvein og bladfaks.