Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har sommaren 1999 vegetasjonskartlagt eit område på 150 km² i fjellområda i Vingelen i Tolga kommune i Hedmark. Kartlegginga omfattar areala til 4 hamnelag; Bratthøa sauhamnelag, Gjera-Busjødalen sauhamnelag, Nordre Londalen hamnelag og Magnilsjøan setersameie. I fjellområda i Vingelen i Tolga kommune, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 147 km² som omfattar 4 hamnelag. Det meste av arealet ligg i snaufjellet, men og større areal i bjørkeskogbeltet. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjons-kartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 4 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.
Forfattere
A. Øverli Hans Jostein TandsætherSammendrag
Forsøksserien ser på gjødslingsbehovet for fosfor og kalium til korn på jord med ulikt næringsinnhold. Forsøkene er fastliggende og har pågått i to år. Serien tar også opp eventuelle forandringer i innholdet av lett tilgjengelig fosfor og kalium i jorda ved ulike gjødslingsmengder.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Svar på pressemelding fra Norges Skogeierforbund om planteskolestrukturen; Planteskolene er ikke skjermet for konkurranse; de har en verdi for det lokale skogbruket; de er konkurransedyktige, prisene har vært og er konkurransedyktige med tilsvarende kvaliteter fra andre land; plantekjøperne inkl. skogeierforeningene sitter selv med nøkkelen til strukturen, og det er kjøperne som idag drar nytte av overproduksjon og for mange planteskoler. En kurve over prisutviklingen i deflaterte 1989-kroner viser en svak stigning i prisen også de siste 10 år.
Sammendrag
En undersøkelse som Planteforsk Plantevernet har gjort for Landbrukstilsynet viser at det er til dels store mengder amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) i norske veksthus. Over 80% av de undersøkte bedriftene var infisert. Situasjonen er ute av kontroll, og det må aksjoneres omgående. Det finnes ikke noe enkelt tiltak for å bli kvitt amerikansk blomstertrips (ABT). Tripsen er resistent mot flere plantevernmidler og få midler er tilgengelig på det norske markedet. På kort sikt må det første trinnet være kjemisk bekjempelse for å få ned tripsbestandene og redusere spredningen. På lang sikt må kampen mot ABT drives på bred front. Det er svært viktig med nøye overvåking av kulturen og med forebyggende tiltak. Man må benytte gule limfeller; ved mer enn to ABT per felle må man sette i gang tiltak. Biologisk kontroll bør brukes så mye som mulig, helst forebyggende. Reingjøring og brakking av veksthus er meget aktuelt for å hindre oppformering og for å bryte resistensutviklingen.
Forfattere
A. ØverliSammendrag
Forandringer i innholdet av lett tilgjengelig fosfor og kalium i jorda over tid er undersøkt for flere viktige jordbruksområder i Norge. Det er benyttet jordanalyser fra prosjektet "Nitrogenprognoser og nitrogenrådgivning". Jordprøvene ble tatt ut på begynnelsen av 90-tallet, og i 1997. Resultatene viser at det har vært en nedgang i innholdet av lett tilgjengelig P i løpet av perioden. Nedgangen virker til å være uavhengig av jordart og driftsform. Det er ikke registrert tilsvarende forandringer for kalium, eller for surhetsgraden i jorda.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Det er tid for planting av skog! Høsten er en brukbar tid for skogplanting og ved skogplanteskolene kan en nå, for aller første gang, få kjøpt foredlede granplanter som stammer fra Årøy frøplantasje i Sogn. Plantene er avkom fra ulike elitebestand på Vestlandet som har vist god klimatilpasning og hvor trevirket har meget gode kvalitetsegenskaper. Plantene vil derfor være godt egnet for Vestlandet og gi større utbytte for skogeieren i forhold til planter som ikke er foredlet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.H Eskeland H. Trygstad A. Ottesen J. Johansen K. Kjenndalen Lars SekseSammendrag
I denne innstillinga legg Organisasjonsutvalg III fram ulike alternativ for framtidig organisasjonsmodell for Norsk Forskerforbund. Det vert særleg peika på at det bør innførast eit organisatorisk organ på nivået mellom representantskapet og lokallaga. Det vert føreslått å kalla organet for Landsstyre, og dei vedtekstmessige og økonomiske konsekvensane av framlegget er diskuterte.