Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Summary (English) Pharmaceuticals such as ibuprofen, carbamacepin and naproxen and the endocrine disrupters bisphenol A and nonylphenol are found in leachates from Norwegian municipal landfills. Ibuprofen and the musk compounds tonalid and galaxolide were found in all samples, but the concentration in the old, inactive part of the landfill was particularly high. The endocrine distruptors bisphenol A and nonylphenol were also detected in all samples, and the concentrations in two water samples taken downstream the landfill, were in the same range as found in the old part. The PAHs found in the leachates were methyl substituted naphtahalen, biphenyl, acenapthylene, acenapthene, fluorene and phenanthrene. All samples were filtrated (< 0,5 ?m) before analysis. Filtrates from two wells were analyzed to measure transportable organic pollutants. Most of the PAH compounds were detected both in filtrate of water sample from the new, active part of the landfill and filtrate of influent water to the treatment plant which is located 200 m downstream the landfill. This was also the case for the polycyclic musk compounds and bisphenol A. Nonylphenol was detected only in the filtrate from samples in the new landfill.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
The aim of a P index for Norway is to localize fields where measures should be implemented. In contrast to general implementation of measures this will affect only fields with a high risk of P loss and thus, do not put substantial restrictions on fields, which do only have marginal impact on water quality. The P index has been adapted to different geographic regions throughout the U.S.A. If properly constructed, the P index concept may be a valuable tool for managing P losses from agricultural landscapes in Norway. Analysis of existing data that describes the relationship between P loss and site-specific factors is needed for selection of appropriate factors, ratings and weightings for a geographically adapted P index. This review suggests that P-AL may be used as a factor for soil P content, though the relationship between P-AL and runoff of dissolved P needs further investigation. The special factors related to cold climate needs to be evaluated for the P application factor, e.g. release of soluble P from frozen plant residues. The P application factor also needs to be adapted to local methods of P application, including both incorporation of manure on arable land, surface application on pastures and grazed land. The Norwegian erosion risk mapping may form a basis for the erosion factor, though some additional estimates needs to be developed, e.g. the concentrated flow erosion and differences in erosion caused by aspect. A factor for runoff generation may consist of hydraulic conductivity and amount of precipitation. Tile draining creates a need for evaluation of the factor for P loss through subsurface drainage. The connectivity factor is most important for surface runoff, since subsurface water is usually connected to the stream by tiles. The water quality of a recipient in addition to diffuse agricultural pollution depends on the existence of agricultural point sources. Evaluation of the possibilities for using the P index concept in Norway includes an assessment of how many indices are needed to represent the differences in conditions of different areas. The development of P indices represents an easy means of identifying and rank the risk of areas within a catchment as to their vulnerability to P loss.
Forfattere
B. Holen Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Denne rapporten inneholder en generell vurdering av konsekvenser for jordkvalitet av å anlegge golfbaner på dyrka eller dyrkbar mark. Det er behov for slik kunnskap i forbindelse med lokalisering av golfbaner og ved fastsetting av krav til anlegg av baner. Golf er svært arealkrevende, spesielt når høgstandard baner skal anlegges. Jord egnet til golfbaner er ikke den samme som den beste jordbruksjorda; likevel oppstår store konflikter mellom anlegg av golfbaner og forbehold av produktivt jordsmonn til matproduksjon. Det er behov for større fokus både på hvilke avsetninger som er egnet til golf, og på hvilke følger anlegg av golfbaner får for jordstrukturen på leirjord. Muligheter og begrensninger ved eventuell seinere tilbakeføring til jordbruk er viet spesiell oppmerksomhet. På arealer med jordsmonn som er godt egnet til matproduksjon, er det avgjørende at muligheten for framtidig tilbakeføring av arealet til jordbruk tas med allerede ved planlegging (design) av golfbanen. Ved å ta omsyn til potensiell tilbakeføring når en bane skal anlegges, kan en * sikre at jordkvaliteten og produksjonsevnen til jorda etter tilbakeføring blir så høg som mulig * gjøre tilbakeføringen til jordbruksareal så enkel og billig som mulig * sørge for at det er fastlagt hvordan tilbakeføringen skal finansieres hvis kostnadene ved tilbakeføring blir større enn det som står i forhold til inntektene ved jordbruksdrift
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Aurskog-Høland kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene som renner til Haldenvassdraget. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Kommunen ønsker også å forbedre rutinene for oppfølging av anleggenes drift og kvalitet. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens anleggsdatabase er overført til GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2374 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 2800 kg fosfor, 21000 kg nitrogen og 31000 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, og danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.