Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Hilde Aarnseth KirkbakSammendrag
Boka inneholder foredrag som ble framført under Kvithamardagene 19.-20. februar 2002. Flere foredrag omhandler norsk landbruk inn i framtida, redusert jordarbeiding samt avlingsvariasjon for jordbær. Flere innlegg tar også for seg fôr og fôrproduksjon. Dessuten bruk og forvaltning av landbrukets kulturlandskap med vekt på miljøplan og arts- og sortsvalg i kornproduksjon.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Det vert gjort greie for kvitkløveren sine eigenskapar som beitevekst og opplegget for beitestudiar ved Mære landbruksskole og Øksnevad vidaregåande skule sommaren 2001. Ein ønskte med desse studiane å undersøkje opptaket av kvitkløver i høve til gras. Vidare vert det diskutert moglege årsaker til at dyra i somme situasjonar kan ha eit beitemønster som gjer at opptaket av kvitkløver vert lågare enn det internasjonale erfaringar tilseier.
Forfattere
Steinar Dragland Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
På felt med lave tall for kalium i jorden ga kaliumgjødsling opp til 15 kg kalium per dekar positive utsalg. Tørke like før høsting førte ikke til tydelig endring i lagringsevnen hos røttene, men det var tendens til mindre råtning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Rapporten omhandlar landbruket og reiselivet i dal- og fjellbygdene på Austlandet og i Sør-Trøndelag. Området omfattar 52 kommunar som har 21% av arealet i Norge, men knapt 4% av folketalet. Folketalet er redusert med 2,9% på 10 år. Seks kommunar er større enn Vestfold fylke, men ingen kommune har meir enn 7000 innbygjarar. Dei to hovudnæringane i området, landbruket og reiselivet, er inne i ei negativ utvikling og er av dei næringane med dårlegaste økonomi i landet. Det er vist til Norges Turistråd AS som uttalar at skal reiselivet koma på offensiven må det satsast meir på naturbasert turisme og lokalkultur. Ein konklusjon i rapporten er at dette vil Norge ikkje klare å levere utan aktiv medverknad frå landbruket. Rapporten tek for seg utviklingstrekk og utfordringar i landbruk og reiseliv og internasjonale og nasjonale føringar som har betydning for næringane. Hovudkonklusjonen er at fjellbygdene bør få ei førande rolle når det gjeld å utvikle det multifunksjonelle landbruket i Norge. Grunnen er at fjellbygdene har felles identitet, kultur og levesett og ein internasjonal status som gjer at regionen er konkurransedyktig på området. Multifunksjonelt landbruk vil seia eit landbruk som kan levera lokalproduserte matvarer, naturopplevingar, kultur og kulturlandskap, og som kan ivareta biologisk mangfald og desentraliserte levesett. Stølsdrifta er ein sentral del av dette. For å få til ei slik utvikling er kompetanse, rammevilkår og samandling mellom fagmiljø og ei jord- til bordtenking sentral. Det er tilrådd at arbeidet blir fylgd opp ved å setja ned eit breitt samansett fagleg og politisk utval.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over vitaliteten til bar- og lauvtrær i hele landets skogareal samt utviklingstendenser over tid for utvalgte registreringer. Gjennomsnittlig kronetettheten for gran var 80,8%, furu 82,4% og bjørk 77,3%. Sammenlignet med 2000 var det en nedgang i andelen gran og furutrær med frisk grønn kronefarge (Gremmeniella abietina). Nedgang er på hele 14,5 prosentpoeng for furu. Store angrep av furuas knopp- og greintørkesopp i ungskogen i Sør-Norge er medvirkende årsak. For bjørk er det en liten økning i andelen trær med frisk, grønn farge.
Forfattere
Tormod Stavrum Jan-Ole Skage Terje PundsnesSammendrag
Høsten 2001 fikk vi anledning til å delta på 43rd Christmas Tree Fair & Trade Show i Portland, Oregon. Dette er en samling som arrangeres av Pacific Northwest Christmas Tree Association (PNWCTA), og den finner sted hvert år i september. PNWCTA er foreningen for juletredyrkere i Washington og Oregon, men med en god del medlemmer fra tilgrensende stater. Messen kan til en viss grad sammenliknes med Langesømessen i Danmark, men Christmas Tree Fair har mye mindre omfang.
Forfattere
Terje GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Redusert jordarbeiding (dvs. uten høstpløying) har nå vært praktisert på både morenejord og mellomleire og stiv leire i over 20 år, mest til korn, men også til andre vekster Sprøyting mot rotugras om høsten eller om våren er nødvendig, som regel med 1-2 års mellomrom, i tillegg til "vanlig" sprøyting mot frøugras I middel av alle år, har man oppnådd omtrent samme avling uten høstpløying som med høstpløying, men det er en god del variasjon mellom årene De beste resultatene har ofte blitt oppnådd i relativt tørre år, forutsatt at sådybden har vært tilstrekkelig. Det vil ofte være litt mindre sådybde ved redusert jordarbeiding, og dette kan gi problem også i tørre år! De svakeste resultatene forekommer på dårlig drenert jord, i fuktige år, og i situasjoner med ujamn fordeling av halmrester eller for mye rotugras I fuktige år spirer det ofte mye tunrapp. Selv om dette trolig ikke gir stor avlingsnedgang første året, må det bekjempes før neste sesong Ekstra påpasselighet kreves ved redusert jordarbeiding, både i kampen mot ugras og for å unngå ødeleggelse av jordstrukturen ved kjøring om høsten Jordundersøkelser har vist at jordtettheten øker ved redusert jordarbeiding, noe som gir litt mindre luft i jorda og litt mer plantetilgjengelig vann. Jordas stabilitet øker og jorda blir vesentlig mindre utsatt for erosjon. Jordas meitemarkbestand øker også, med positive ringvirkninger for jordstrukturen