Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Et foreløpig forsøk i 1999-2000 viste at stripesprøyting med Roundup etter frøhøsting i andre engår gav 30% flere frøstengler, 18% flere frøtopper og mer enn halvvering av legda i tredjeårs frøeng av bladfaks. Mer data er nødvendig før vi kan anbefale denne metoden i praksis

Sammendrag

En vurdering av tynningsbehov i furuskog i Aust-Agder og Telemark basert på Landsskogtakseringens resultater. Beregninger over lønnsomhet ved gitte forutsetninger ved hjelp av programmet BESTPROG.

Sammendrag

Tømmerreglementet avspeiler handelsverdien og ikke nødvendigvis foredlingsverdien av tømmeret. Det virker på kort sikt (aptering), mellomlang (valg av bestand, allokering av virke mellom kjøpere) og lang sikt (skogpleie). En forenkling av reglementet anbefales. Det er et betydelig potensiale for automatisering av kvalitetsfastsettelsen og økt kapasitet ved nye målerammer.

Sammendrag

Et bedriftsinternt studieopplegg er blitt gjennomført innenfor implementeringen av Prosjekt Tørkekvalitet. De resultater som presenteres her, er basert på målinger utført under dette studieopplegget. Datagrunnlaget har vært måling av trefuktighet, fuktgradient og indre spenning i prøver fra 64 planker, hentet fra to trelastpakker fra hver av produktene panelvirke (kammertørket), limtrevirke og konstruksjonsvirke (tørket på kanal). Fuktighet i lasten varierte mellom 11% (ferdigtørket limtre) og 20% (K-virke fra midtsonen). Oppnådd fuktighet i forhold til ønsket fukt blir daglig fulgt opp som del av Soknabrukets kvalitetssikringssystem, og omtales ikke nærmere. Standardavviket mellom prøver fra en pakke varierte mellom 0.9%-enh. og 2.4%-enh. Fuktighets-gradienten (mellom den midterste av 5 og de ytterste delene av tverrsnittet) varierte mellom vel 2%-enh. og 9%-enh. Både standardavviket mellom planker og fuktgradienten er bekreftet å være sterkt avhengig av fuktighetsnivået. Det kan være noe overraskende at det ikke synes å være noen forskjell mellom last fra kammer og kanal i disse forholdene. Panelvirke tørket på kammer viste mindre spenningen enn kanaltørket last, og mindre enn forventet ut fra fuktgradient. Dette kan skyldes at det kjøres et forsiktigere og mer tilpasset tørkeprogram på kammeret og at det er gjennomført en delvis kondisjonering. Mellom fuktgradient og spenning er det imidlertid ingen sammenheng, så det er altså uklart hvordan denne kondisjoneringen virker. På ingen felter er det entydige tegn til forskjeller mellom prøver tatt i topp- og rotende av den enkelte planke.

Sammendrag

Tørråtesoppen førte til stort kjemikalieforbruk grunnet mye primærsmitte og gunstige værforhold for soppen i 2000.  "Ny" tørråtesopp kan også være medvirkende til økt bekjempelsesbehov. Omleggingen av tørråtevarslene fra TELEVIS til Internett har gått tilfredsstillende. Generelt har sprøyting etter varsel fungert godt i 2000, selv om det, som i tidligere år, i enkelte felt er en tendens til noe mer angrep på riset enn der det er sprøytet mer rutinemessig. Tørråtesopp-populasjonen i Norge er svært variabel. Begge krysningtyper er vanlig i Sør-Norge, og er påvist i mange felt gjennom hele sesongen. Krysningstype A2 er nå også funnet i Trøndelag. Oosporer dannes i potetriset og kan overleve minst to vintre under våre forhold. Lav sensitivitet overfor propamokarb er påvist hos enkelte isolat av tørråtesopp i Norge og Finland, men svikt i effekt av Tattoo under feltforhold er ikke rapportert. Reglone har effekt mot tørråtesoppen og innblanding av soppmiddel ved risdreping er derfor unødvendig.