Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet

Sammendrag

Ved Planteforsk Fureneset fagsenter har vi målt avlingsnivået i eng av ulik alder i ei årrekkje.  Varig eng etablert i 1968 og 1992 og kortvarig eng sådd 1998 inngår i dette forsøksfeltet. Figuren syner avlingsmengde frå siste vekstsesong fordelt over 2 slåttar. Fjoråret var eit godt grovfôrår på Fureneset i det over 30 år  gammal eng gav nær 1000 kg grastørrstoff pr dekar. Den varige enga sådd i 1992 og den kortvarige enga gav høvesvis 21% og 43% høgare avling enn enga etablert i 1968. I klartekst betyr det at den korvarige enga har i løpet av 1999 og 2000-sesongen gitt 700 kg grastørrstoff meir enn den eldste enga, og dermed er avlingstapet i etableringsåret 1998 for lengst teke inn att. Særleg er hå-avlinga er mykje lågare på varig eng enn på ung eng. Dette skuldast blant anna at artar som krypsoleie og løvetann gir langt dårlegare avling ved 2. slått enn dei sådde grasartane.

Sammendrag

Forutsetninger, mål og strategier for Planteforsks foredlingsprogram i engvekster. Klima og driftsforhold i Norge gjør det nødvendig med norsk utvikling av nytt plantemateriale. Sorter utviklet i utlandet kan vanskelig dekke de sterkt varierende og vanskelige klimaforhold en har i Norge, både med hensyn til vinterforhold og vekstforhold. Utvikling av gode frøavlsegenskaper under norske klimaforhold, vil være med å sikre en framtidig konkurransedyktig frøproduksjon i Norge. Sorter fra norsk planteforedling må være konkurransedyktige slik at store markedsandeler opprettholdes i Norge og at markedsmulighetene i utlandet øker.

Sammendrag

Over the last years many new methods have become available for treating wastewater. The purpose of this paper is to demonstrate the potential for cost reductions by a transition from a household strategy (HS) to a recipient strategy (RS). We will further discuss reasons for why municipalities still base their policies on the former strategy. Results from a case study show that an RS is clearly better than an HS from a standard allocative efficiency point of view. In addition, it is more flexible. However, such an assessment underestimates important factors. First, transaction costs following a transition from HS to RS may reduce profits substantially. Secondly, in most cases there will be both gainers and losers following a transition. Who they are, will, however, depend on the chosen rules for distribution costs under the RS. Thus, this ex ante uncertainty constitutes an impedement for change since action must be expected first of all from the potential gainers. Finally, since changes in the rights structure are involved, the economic gain obtained may not be great enough to compensate the losers, if this is a necessary prerequisite. The perceived loss may be much higher than the monetary loss as calculated in the standard analysis. This argument is based on the observed deviations between WTP and WTA in the literature. Most probably the existing municipal organizations have to initiate the process if a change is to come about. However lack of knowledge and professonal traditions concerning the planning of wastewater systems may delay or obstruct such a change.

Sammendrag

Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig  både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.

Sammendrag

Epiphytic lichens (and some non-lichenized fungi) on 34 coppices (204 stems) of Corylus avellana were investigated in a 140 ha study area in south-western Norway. A total of 65 species were recorded on a total bark area of 63 m2. Corylus in broad-leaved deciduous forest supported more species of macrolichens, and fewer species of icrolichens, than Corylus in pine forest. The macrolichen flora of the deciduous forest differed from that of the pine forest by having a rich flora of species belonging to the Lobarion alliance. Old Corylus coppices with tall stems (>8 m), large girth (>8 cm diameter at breast height) and a noticeable cover of macrolichens (>10% of bark area) supported the highest number of rare species, and overall, species of mcrolichens. More than 50% cover of icrolichens indicated richness and rarity of microlichens on Corylus