Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Abstract
Det er utviklet praktiske bioteknologiske metoder basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metodene er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Authors
Steinar Dragland Gunhild BørtnesAbstract
Dette er en oversikt over utviklingen i norsk økonomisk urteproduksjon fra 1992 til 2004. Den omfatter organisering, forskning og veiledning, og omtaler produksjon på friland og i veksthus. Foredlingsmetoder og ulike urteprodukt er omtalt, og i tillegg er det gitt opplysninger om aktuelle salgsopplegg. Oversikten har også et kapittel om framtidsmuligheter i norsk urteproduksjon.
Authors
Juliana Irina Spies PerminowAbstract
Mørk ringråte på potet er hittil kke blitt påvist her i landet. Systematiske undersøkelser finner sted.
Authors
Stein Harald HjeltnesAbstract
Eplesorten Fuhr er ein av dei norske sortane som har sett spor etter seg i norsk fruktdyrking. Sorten vart funnen i Luster i Sogn kring 1660-1670 og vart etter kvart mykje planta i indre strøk av Sogn. Trea er herdige og sorten har mange positive eigenskapar. Etter kvart vart sorten planta på stader der den ikkje høvde, og Fuhr er ikkje lengre å finna i norske fruktdiskar.
Authors
Stein Harald HjeltnesAbstract
Planteforsk Njøs vart grunnlagd i 1920, og er av dei eldste forskingsstasjonar i frukt og bær i Norden. Mange sentrale personar innan norsk fruktdyrking har arbeidd her, og forsøksleiarar ved stasjonen var sentrale under utarbeiding av norske pomologiar. Utvikling og vurdering av nye sortar er framleis eit viktig arbeidsområde ved stasjonen.
Authors
Karen Refsgaard Marta Ebbesvik Thor Johannes Rogneby Berit Rogstad Kjell StavenAbstract
ØkologiPlan er et nytt økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjermebelgvekstdyrking. Det er utviklet nye prinsipper for dekningsbidragskalkyler som er tilpasset økologisk landbruk, bl.a. med bakgrunn i at økologisk landbruk er avhengig av flerårig vekstskifteplanlegging og har større avlingsvariasjon mellom år.
Authors
Thor Johannes Rogneby Hanne HombAbstract
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra de tre første årene. Vektskifteforsøket viser at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. For den ettårige kløverenga bør havre velges som dekkvekst fremfor bygg, om det er liten næringstilgang. Det er registrert til dels store avlingsvariasjoner i vekstskifteforsøkene. for å kunne redusere denne variasjonen må en kunne kontrollere næringstilgangen, ugraset og jordstrukturen.
Authors
Peder Lombnæs Bal Ram SinghAbstract
Tilstrekkelig tilgang på mikronæringsstoffer er nødvendig for å sikre avlingsstabilitet og en gunstig mineralsammensetning i plantene. Biologiske, fysiske og kjemiske prosesser i rotsona påvirker frigjøring og binding av mikronæringsstoffer i jorda. Jordanalyser er et viktig verktøy i å evaluere behovet for mikronæringsstoffer. Vanlige jorddata som tekstur og pH i tillegg til jordekstraksjoner gir et bedre bilde på jordas evne til å forsyne plantene med mikronæringsstoffer. Forskjellige kornarter og sorter responderer avlingsmessig ulikt på mangel av mikronæringsstoffer, og har ulik evne til å klare seg der det er lav tilgjengelighet av mikronæringsstoffer.
Abstract
I løpet av de siste årene har hybridrugsorter erstattet populasjonsrugen Danko på store deler av rugarealene i Norge. Samtidig har rugdyrkingen gått fra å være en mer ekstensiv produksjon til å bli en mer intensiv kornproduksjon. I tillegg til at rugen er utsatt for soppangrep om vinteren, og vekstfølgesjukdommer som rotdreper, er den mottakelig for en rekke sjukdommer på bladene, slik som mjøldogg, gråøyeflekk og septoria. I 2002 ble det startet en forsøksserie for å undersøke viktigheten av å bekjempe sjukdommer ved intensiv dyrking av hybridrug. Resultatene for to års forsøk viser at en i middel har fått lønnsomme avlingsutslag både for en tidlig (BBCH 31-32) og en noe seinere behandling (BBCH 37-39) i hybridrug. Avlingsutslaget for behandling er imidlertid noe mindre for hybridrug enn for høsthvete. I åkre hvor en forventer høyt avlingnivå er sopbekjempelse i hybridrug aktuelt. Dette forsterkes ytteligere i ensidige kornomløp med mye høstkorn og ved værforhold som er gunstig for soppangrep.
Abstract
Artikkelen beskriver resultater fra andre års forsøk med soppsprøytingsfelt ved siden av verdiprøvingsfeltene i vår- og høsthvete. Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk de to siste årene både i vår- og høsthvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og femst forskjell i angrep av av hveteaksprikk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold.