Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar.  Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.

Sammendrag

En god fangvekst? Igangværende forsøk. Vekstvilkåra for fangvekstene. Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder. Forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Forsøkene og erfaringene fra praksis tilsier at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. En kan antyde at avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-6 %. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. For å sikre best mulig tilslag bør gras som fangvekst såes samtidig med kornet. Såmengden betyr noe for konkurranseforholdet mellom korn og fangvekst. Såmåte av fangvekster (italiensk raigras) som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Toårig italiensk raigras er mest aggressivt. Flerårig (engelsk) raigras regnes som sikker å etablere i vårhvete og 2-radsbygg. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet, og artene passer ikke i havre. Timotei konkurrerer lite med kornet, normalt 2-6 % i bygg.

Sammendrag

Bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei kan gi nyttig informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling (midten av mai). I et år med lite legdepress (2001) var likevel behovet for nitrogen større enn det som ble anbefalt av Hydro N-tester. I middel av 5 felt på Sørøstlandet, med ulike N-mengder tilført ved vekststart, kom høyeste delgjødslingsmengde (5 kg N/daa) best ut avlingsmessig.

Sammendrag

Målet med denne undersøkelsen har vært todelt: 1. Å dokumentere en eventuell nytteverdi av kornavrens i kompostering og gjøre kunnskapen om dette allment tilgjengelig. 2. Å dokumentere hvorvidt kompostering er egnet til å ødelegge spireevnen til frø av floghavre. Ødeleggelsen av spireevne dokumenteres i forhold til behandlingstid og tempertur. Forsøket ble gjennomført som et labskala komposteringsforsøk ved Jordforsk med våtorganisk avfall og bark i to parallelle komposteringsreaktorer. Komposten ble vendt ca ukentlig og vannet etter behov. Komposteringen ble avsluttet etter om lag 6 uker. Floghavrefrø ble sydd inn i doble kunststoffposer som er gjennomtrengelig både for vann og luft. Posene ble fordelt jevnt omkring i kompostmassen. Resultatene fra komposteringsforsøket viser at kompost med floghavre kan bli en næringsrik kompost. Det høye tørrstoffinnholdet gjør det mulig å kompostere sammen med våte fraksjoner. Etter 6 ukers kompostering hadde kompost som fikk kontinuerlig luft og høy temperatur blitt stabil og ca 79% av det organiske materiale var brutt ned. Komposten med lav temperatur og diskontinuerlig luft var ikke ferdig stabil og ca 69% av det organiske materiale var nedbrutt. Det var fortsatt synlige rester av kornavrens i komposten. Dette betyr at komposten må ettermodnes mer før den er ferdig. Alle floghavrefrøene som ble behandlet i komposten døde allerede i løpet av 7 dager. Temperaturene som posene med floghavrefrø ble utsatt for, var innenfor det normale ved kompostering av matavfall i Norge. Resultatene gir en indikasjon på at kompostering av avfall fra mølleindustri kan sikre at floghavre ikke sprer seg ved bruk at dette materialet som jordforbedringsmiddel. Resultatene fra forsøket er ikke egnet til å gi klare retningslinjer for hvilken behandling og temperatur som er nødvendig for å sikre at komposten ikke inneholder levedyktig floghavre. Til dette bør det utføres grundigere undersøkelser for å bestemme minimumskravene noe mer presist.