Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Når den årvisse, hektiske perioden med hausting og sal av juletre, kristtorn og diverse klyppegrønt er tilbakelagt, er det viktig at ein ikkje gløymer felta resten av vinteren. For å redusera angrep av sopp og skadedyr, er det fleire arbeidsoppgåver som kan utførast før vekstsesongen tek til, spesielt rydding og diverse skjering. Frå februar/mars og fram til skyting er det ofte tørt og kaldt og difor minimal fare for å få soppinfeksjon i sårflater etter skjering.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
To jordstykker er med i denne undersøkelsen; et svakt hellende areal på utpreget leirjord i Vestfold og et sterkt kupert areal på morenejord med innslag av myr på Hedemarken. På leirjorda ble det våren 2003 tatt ut 176 prøver fra matjordlaget (0-20 cm) i et rutenett på 20 x 20 m. For hver fjerde matjordprøve ble det tatt ut en undergrunnsprøve (20-50 cm), tilsvarende et rutenett på 40 x 40 m (48 prøver). På morenejorda ble det våren 2003 tatt ut 310 jordprøver fra matjordlaget i et rutenett på 20 x 20 m. Jordprøvetakingen ble utført av Jordforsk. Alle matjordprøvene ble analysert for moldinnhold, pH, P-AL, K-AL, Mg-AL, Ca-AL, Na-AL og K-HNO3. Et utvalg av prøvene ble i tillegg analysert for kornstørrelsesfordeling (på leirjorda; alle prøvene), vanninnhold og utbyttbare kationer. Alle undergrunnsprøvene på leirjorda ble analysert for kornstørrelsesfordeling, og et utvalg ble også analysert for kationutbyttekapasitet. Målinger av jordas elektriske ledningsevne ble målt begge steder med instrumentet EM38. Konklusjoner. Målinger av jordas elektriske ledningsevne er sterkt korrelert med mange jordegenskaper på ulike jordtyper. En finner best samsvar mellom ledningsevnen og den eller de av jordegenskapene som varierer mest innenfor et jordstykke. Jord med lik ledningsevne har i stor grad like jordegenskaper Hvilke jordegenskaper som er lik innenfor områder med samme ledningsevne varierer imidlertid fra sted til sted og må kalibreres ut fra jordprøver i hvert enkelt tilfelle.
Forfattere
Rolf Nestby Filip Lieten David Pivot Christine Raynal Lacroix Massimo Tagliavini Bert EvenhuisSammendrag
Artikkelen diskuterer effekten av makro- og mikronæringsstoff på fruktkvalitet til jordbær dyrket på felt og i jordløs kultur.
Forfattere
Massimo Tagliavini Elena Baldi Rolf Nestby Christine Raynal Lacroix Philip Lieten Tapio Salo David Pivot Pietro. L. Lucchi Gian Luca Baruzzi Walter FaediSammendrag
Artikkelen diskuterer næringsbehovet til jordbær dyrket i felt (årlig og flerårig kultur) og ved dyrking uten jord, dynamikken til næringsopptak gjennom sesongen og faktorer som påvirker dette. Det er lagt spesiall vekt på fenologiske faser der behovene er spesielt høye. Rollen til lagring og remobilisering av nitrogen om vinteren og følgende remobilisering om våren er diskutert. Data på næringsfordeling mellom planteorganer er også raportert.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling til økologisk eng vore granska. Grunngjødsling med 3 tonn gylle kvar vår og årleg tilleggsgjødsling med gips (2 kg S pr daa) har vore prøvd på sandjord og på torvjord. Svovelgjødsling har gitt meiravling i 1 av 4 forsøksfelt. Konsentrasjonen av svovel i plantematerialet har auka ved førsteslått etter bruk av svovelgjødsel, men det er lite som tyder på direkte svovelmangel i nokon av felta, sidan nitrogeninnhaldet i avlinga også er lågt. Sett ut i frå ein fôringssynsstad er det likevel ynskjeleg å ha eit grovfôr med høgare svovelinnhald enn det vi har sett i dette prosjektet.
Tidsskriftspublikasjon – Mineralblanding sikrar mot mangelsjukdommar
Astrid Sandvik, Synnøve Rivedal
Sammendrag
Utilstrekkeleg konsentrasjon av kobolt, kopar og sink i fôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene når pH i jord aukar. Graset inneheld meir mineral på eit tidleg utviklingsstadium, tidlegare slått vil gje auka innhald av mineral i plantene.
Forfattere
Arve Arstein Marit Henjum HalsnesSammendrag
Aldri før har så store engareal vorte totalskadd etter vinterskade i Sogn og Fjordane. Særleg ille var situasjonen i Sunnfjord, men også andre kommunar fekk store problem med fornying av enga i fjor. I Fortun i Luster kommune og i fleire nordfjordbygder var det mange som hadde store areal skadde av isbrann. I Hordaland var det lite skade samanlikne med Sogn og Fjordane, men ein del gardsbruk i Vaksdal og Voss fekk mykje av enga øydelagt.
Sammendrag
Ulike forsøk med Hussar (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar/dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g Hussar/dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar/dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. Potteforsøk viste at Hussar var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.
Sammendrag
Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 2002 og 2003 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til.
Sammendrag
En første norske prototype av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online (PVO) ble utvikla for sprøyting mot frøugras i bygg. Denne prototypen ble prøvd i sju forsøksringer i 2003. I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i PVO. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for ugrasvirkningen. I noen få tilfeller var det betydelig dårligere oppnådd effekt enn systemet estimerte. Ut fra forsøkene var medium effektkrav det mest realistiske alternativet. Forbruket av ugrasmidler for dette effektkravet ble redusert med i gjennomsnitt 39% i forhold til sprøyting med ett preparat med normaldose. Det er planer om å justere systemet for bygg og å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete.