Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra forsøk med vårrapssorter og svovelgjødsling. De tre sortene Wildcat, Sponsor og Eagle var med begge årene. Det ble ikke funnet signifikante avlingsforskjeller mellom disse tre sortene. En tendens til at Wildcat er den tidligste sorten. Ekstra svovelgjødsling ga ingen utslag på avlinga, men signifikant tidligere modning når det ble gitt et tillegg på 0,4 kg S/daa sammen med grunngjødslinga om våren. Det ble ikke funnet utslag på tidlighet for samme mengde ekstra svovel gitt ved blomstring.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The main idea of this paper is taking a step towards clarification of the scope of the concept of continuity of continuum mechanics, when this concept ought to be used. Mathematics is in an auxiliary way defined as a formal extension of mans ability to compare, aggregate and divide aggregates of objects in the physical world. Then the formal mathematical concept of continuity of the real line is discussed, and the conclusion is that according to the definition of mathematics used, there exist no continuous physical medium what so ever. Then the concepts of continuity and discontinuity have no meaning for any physical medium beyond the possibility of making measurements of defined parameters. Literature: Brown, David, 1997, An Introduction to Object-Oriented Analysis, John Wiley and Sons. INC, New York, 700pp Cohen, P.J., 1963, The Independence of the Continuum-Hypothesis, Proc. Nat. Acad. Sci. U.S.A. 50, 1143-1148 Devlin, Keith ,1993, The Joy of Sets, Fundamentals of Contemporary Set Theory, Springer-Verlag New York Berlin, 192 pp Gödel, K., 1940, The Consistency of the Continuum-Hypothesis, Princton, NJ: Princton University Press Rudin, W., 1964, Principles of Mathematical Analysis, McGRAW-HILL BOOK COMPANY, New York San Fransisco Toronto London, 270 pp. Sivertsen, T.H. ,2004, Discussing scientific methods and the quality of meteorological data, part of a report to be published by COST 718 ACTION( `Meteorological Applications for Agriculture"), 19 p ( In press)
Sammendrag
Artikkelen gir en kort oversikt over det vi vet om resistens hos skadedyr i Norge idag, og beskriver hvordan resistens defineres, de viktigste resistensmekanismene, hvordan resistens utvikles, konsekvenser av resistens og hvordan resistens kan påvises og forebygges.
Forfattere
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas Christer MagnussonSammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er globalt de mest skadelig nematodene og forårsaker mer en 10% avlingsreduksjonen på verdensbasis. M. arenaria, M. javanica, M. incognita, og M. hapla er de viktigste artene. Totalt er det beskrevet mer enn 90 arter av rotgallnematoder, og av disse er ca. 20 så langt blitt funnet i Europa. På det Europeiske kontinent er M. hapla mest utbredt, mens M. chitwoodi og M. fallax er påvist i begrensede områder. De to sist nevnte artene er karanteneskadegjørere i EU og tiltak iverksettes for å hindre videre spredning. M. chitwoodi and M. fallax betraktes som en trussel for Europa og begge artene forårsaker alvorlige kvalitetsskader på potet og grønnsaker som gulrot. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge. Risikoanalysestudier med hensyn til M. chitwoodi og M. fallax, har vist at begge artene kan forventes å kunne etablere seg i Norge, og at en generasjon kan forekomme i Midt-Norge og to generasjoner i Sør-Norge. Utvikling av skade på potetknoller vil være mulig i Sør-Norge.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Rasjonelt ugrasarbeid krever kunnskap om ugrasets biologi og livsbetingelser. Vellykket bekjemping krever at vi kjenner artenes sterke og svake sider og at vi legger opp bekjempingstiltakene til rett tid og på riktig måte. park & anlegg ønsker i løpet av 2004 å rette fokus mot temaet "Ugras i grøntanlegg". I denne artikkelen blir forebyggende og ikke-kjemiske tiltak gjennomgått.
Sammendrag
Opphør av seterbruk under 1900-tallet har resultert i en sterk gjengroing av seterlandskapet og redusert biodiversitet. I dag finnes det imidlertid noen steder ny interesse for seterbruk. Det er defor behov både for å kartlegge og overvåke gjenværende artsrike habitater (nøkkelhabitater/biotoper) og for å identifisere beitearealer som lett kan restaureres. Feltundersøkelser i gjengrodde fjellområder er tidskrevende. Som en del av prosjekt "Levande stølar" ble det derfor utviklet en metode basert på tolking av infrarøde flybilder for identifisering av urte- og grasrike arealer. Tolkingsnøkler ble utviklet og vegetasjonskart utarbeidet. I tillegg ble kyrnes bevegelsesmønster kartlagt ved hjelp av GPS og oveført til vegetasjonskartet i GIS. Resultatene av prosjektet viser at metoden gjorde det mulig å identifisere nøkkelbiotoper og verdifulle beitearealer på en presis og kostnadseffektiv måte. Resultatene viste også at det var stor overensstemmelse mellom nøkkelbiotoper og kyrnes beitepreferenser
Sammendrag
Dette DN-notatet er en rapport om den innledende fasen i prosjektet "Utvikling av tradisjonelle kulturlandskap i Barentsregionen - KNP-modellen". Målsettingen med prosjektet er bevaring og restaurering av kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark i den sørvestre delen av Archangelskregionen. For å opprettholde biodiversiteten og andre kulturlandskapsverdier i nasjonalparken er det nødvendig å utvikle gode skjøtselsmetoder for spesielt verdifulle fraflyttede områder og hensiktsmessige driftsmåter for de bebodde landsbyene. Kenozero nasjonalpark har i mange år vært et prioritert kulturminneområde innen det norsk-russiske miljøsamarbeidet, basert på en avtale som ble undertegnet på nytt i 1992. Nasjonalparken utgjøres av en unik kulturlandskapsmosaikk. Kulturlandskapet trues imidlertid nå av gjengroing, på samme måte som mange andre vedifulle områder i Europa. Et samarbeidsprosjekt for bevaring og restaurering av kulturlandskapene i nasjonalparken ble derfor satt i gang i 2002. Rapporten presenterer noen eksempler på semi-naturlige vegetasjonstyper og arter som er karakteristiske for nasjonalparken samt eksempler på fraflyttede og gjengroende områder. Ulike muligheter for utnyttelse av kulturlandskap og biologisk mangfold ved utvikling av opplevelsesturisme blir også nevnt. Direktoratet for naturforvaltning og den russiske federasjonens departement for naturressurser er ansvarlige for prosjektet
Sammendrag
Konfidensiell.
Forfattere
Christian Uhlig Tore Sveistrup Ivar SchjelderupSammendrag
I løpet av de siste 30 år er det i flere undersøkelser dokumentert at reinsdyrbeiting påvirker vegetasjonen på Finnmarksvidda. Det er kjent at jordegenskapene har avgjørende innvirkning på planteveksten og følgelig på produktiviteten i hele økosystemet. Likevel er det gjennomført få undersøkelser på hvordan reinsdyrbeiting påvirker jordegenskaper og hvordan endringene i disse påvirker veksten. Målet med denne undersøkelsen var å dokumentere eventuelle endringer i fysiske og kjemiske jordegenskaper som følge av beite og tråkk fra rein. På fire lokaliteter på Finnmarksvidda ble det valgt ut 3 prøvesteder etter en subjektiv vurdering av tilstanden for lav og planter: A) godt lav- og plantedekk; B) redusert lavdekke, men moderat dekning av planter; C) lav og andre planter nesten helt borte. Det ble antatt at forskjellene i lav og annen plantebestand var forårsaket av ulik beiteintensitet. De undersøkte vegetasjonstypene var lavrik fjellbjørkeskog og lav-lynghei. På hvert prøvetakingssted ble jordmonnet beskrevet og prøvetatt sjiktvis for fysiske og kjemiske jordanalyser. Fysiske parametere det ble analysert for var jordtetthet, porevolum, vann- og luftinnhold ved forskjellige sug, plantetilgjengelig vann og tekstur. Kjemiske parametere det ble analysert for var pH, organisk karbon (org.-C), Kjeldahl-N, kationbyttekapasitet (CEC), basemetning og plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Resultatene viste at mineraljorda besto av siltig mellomsand med 1-3% leir. På prøvesteder med god lavvegetasjon var det organiske laget cirka 6 cm. Planterøtter var i hovedsak lokalisert til det organiske toppsjiktet, men en god del røtter var også i de øverste 20 cm av mineraljorda. Tykkelsen på det organiske toppsjiktet avtok med avtakende tykkelse på lav- og plantedekke. Bare små forandringer i jordfysiske egenskaper ble funnet mellom de ulike prøvesteder. Det ble imidlertid funnet en sterk korrelasjon mellom org.-C i jorda og CEC for alle prøvesteder og sjikt. Videre hadde det organiske toppsjiktet høyest innhold av plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Ved å gå ut fra at forskjellene i lav og annen vegetasjon er et resultat av ulik beiteintensitet, tilsier resultatene at reinsdyrbeitingen kan føre til en betydelig reduksjon av det organiske materialet og dermed også av plantenæringsstoffer. På de undersøkte lokalitetene på Finnmarksvidda må mengden organisk materiale i jorda betraktes som en av nøkkelfaktorene for jordfruktbarhet og dermed også økosystemets bæreevne og produktivitet.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Nord-Norge har store arealer med gode beiter i skoglier og i snaufjellet. Mer enn 2/3 av arealet ligger over skoggrensen, og bare 1/4 av landarealet er dekket av skog. Av skogarealet er mer enn 1/3 regnet som produktiv skog. Bjørkeskogen dominerer. I Nattmålshaugen beiteområde på Senja var mer enn 1/4 av arealet dekket av myr, sump, sumpskog og fuktskog til sammen. Vegetasjon og beiteverdi endres både gjennom bruken og gjennom gjengroing som følge av opphørt bruk.