Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke like vanlig i jordbær som i mange flerårige vekster. Hovedsakelig fordi jordbær internasjonalt dyrkes som ettårig vekst, slik at man unngår langtidsreduksjon av tilgjengelige næringsstoff i jord. Imidlertid kan bladgjødsling være en god tilnærming for å forbedre tilgjengeligheten av nitrogen, også i ettårig jordbærproduksjon dersom tilgjengeligheten av N i jord er liten. Uansett vil det være viktig å sprøyte til rett tid og sørge for effektiv sprøytingen med tanke på å forsyne viktige planteorganer. Forsøket viste at nitrogen i 1 % urealøsning effektivt ble tatt opp av bladene, både ved anthesis (første blomst) og ved begynnende fruktmodning, og det var tendens til større opptak ved økende gjødsling til jord, sannsynligvis på grunn av økning i bladarealet. Imidlertid var adsorbansen av løsningen mer effektiv ved begynnende fruktmodning enn ved anthesis, sannsynligvis fordi aldring av bladene førte til sprekker og svekking av vannavstøtende vokser på bladoverflaten. Det var også slik at forholdsvis mer nitrogen ble fordelt til de generative organene og mindre til røtter og kroner ved sen enn ved tidlig sprøyting. Derfor vil det være riktig å sprøyte ved begynnende fruktmodning såfremt ikke planten viser symptom på nitrogenmangel ved et tidligere stadium.
Sammendrag
Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas pH, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al- eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon.
Sammendrag
Det er utviklet en DNA-metode basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metoden er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats TobiassonSammendrag
Resultater fra et forsøk ved Høgskolen i Hedmark i 2003 viser at jo mer rødkløverloa handteres, jo større fare er det for å tape godt frø. Skårlegging med rotorslåmaskin med stengelknekker bør definitivt unngås, og innkjøring på låvetørke må anses som en nødløsning i år med spesielt vanskelige innhøstingsforhold. Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin gir mindre tap enn skårlegging med rotorslåmaskin uten strengelknekker, men i de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å skurtreske den økologiske rødkløverfrøenga direkte når 70-75% av frøhodene er modne, dvs. svarte og med inntørka aksspindel
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne A. Steensohn Åge Susort Magne HeddanSammendrag
I middel for to forsøk har et opplegg med innblanding av rødkløver ved såing og enten frøavl av rødkløver eller grønngjødsling i første engår ikke øket frøavlingene av timotei eller engsvingel i andre engår. Den foreløpige erfaringen er derfor at rødkløveren er for varig som mellomvekst i et opplegg med økoloigsk grasfrøavl. Dersom innblanding av rødkløver skal være aktuelt, må gras og kløver sås i annenhver labb, slik at en får mulighet til å fjerne rødkløveren ved radrensing eller seksjonsfresing om våren i andre engår.
Sammendrag
Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
På grunnlag av bare ett forsøk er vår foreløpige anbefaling at gjenlegg til frøeng av Klett rødsvingel bør avpusses til 5-10 cm bare dersom det er mye rustbefengt bladmasse og plantehøyden i begynnelsen av september er over 25 cm. Dersom gjenlegget inneholder mye frøugras, spesielt tunrapp, er det best å bruke fôrhøster slik at det avpussa materialet fjernes fra frøenga. I motsatt fall kan avpussing skje med halmsnitter eller beitepusser.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Ove Hetland John Harald Rønningen Lars Olav Breivik Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
Til tross for mye nedbør og stor vegetativ vekst i mai, ble det i 2003 oppnådd variable avlingsresultater ved forsommerslått i kvitkløverfrøengene. I middel for fire felt førte avpussing på knoppstadiet, før blomsterstenglene begynte å strekke seg (midlere dato 10.juni), til om lag 10% avlingsreduksjon, mens avpussing to uker seinere gav bortimot halvvering av frøavlinga. Foreløpige data antyder at forsommerslått kan føre til mer jord og småstein, men mindre frø av vassarve og timotei, i det ferdig rensa kvitkløverfrøet. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at forsommerslått kun praktiseres i ugrasfulle frøenger og kun i år med mye nedbør og kraftig vegetativ vekst i mai. I slike tilfeller bør avpussinga utføres før kvitkløverplantene er 25 cm høye, og stubbehøyden bør ikke være mindre enn 7 cm. For å lette seinere tresking er det en fordel om det avpussa materialet fjernes fra frøenga. Tidlig avpussing vil sjelden føre til mer enn ei ukes utsettelse av tidspunktet for maksimal blomstring og frøhøsting.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Timotei: Som standard vekstregulering i timoteifrøenger på Østlandet anbefales CCC (267 ml/daa CCC 750 eller 435 ml/daa Cycocel Extra, begge tilsatt klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst. I middel for 10 felt i åra 1999-2003 gav denne behandlinga 23% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. I frodige andreårsenger kan det i tillegg være aktuelt å supplere med Moddus i dosen 30 ml/daa ved skyting. Mye tyder på at behovet for vekstregulering på Østlandet er større i Grindstad enn i Vega, og større i andre enn i første engår. Knut engrapp: I middel for tre felt gav vekstregulering med CCC 750 (267 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst henholdsvis 28 og 25% auke i frøavlinga av Knut engrapp. På dette grunnlag vil vi tilrå at bruksområdet for CCC og Moddus utvides til å omfatte engrappfrøeng. Sprøyting er viktigst i veletablert førsteårseng med stort avlingspotensiale. Klett rødsvingel: Frøavlinga av Klett rødsvingel er ofte mer begrenset av mangel på frøstengler enn av legde i tida fra blomstring til høsting. Av denne grunn er behovet for vekstregulering som regel mindre i Klett enn i den eldre norske sorten Leik. Moddus ser ut til å virke bedre i rødsvingel ved sein enn ved tidlig sprøyting, og inntil flere data foreligger, vil vi derfor anbefale at en vurderer behovet for vekstregulering i Klett forhold til avlingspotensialet ved skyting. Ligger det an til å bli mange frøstengler, kan en på dette tidspunktet sprøyte med Moddus i dosen 30-60 ml/daa, alt avhengig av hvor frodig enga er. Rødkløver: I middel for tre forsøk i 2002 og 2003 førte Moddus, sprøyta i dosen 100 ml/daa ved begynnende internodiestrekking (plantehøyde 10-25 cm), til en sikker auke på 15% i frøavlinga av Nordi rødkløver. På dette grunnlag vil vi anbefale at bruksområdet for Moddus utvides til å omfatte rødkløverfrøeng. Forsøka har derimot ikke vist noen avlingsgevinst ved Moddus-sprøyting i Betty eller Bjursele.