Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Fylkesmannen i Hedmark er pilotfylke for å etablere en mer regionalisert tilskuddsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen "Tilskudd til endret jordarbeiding" inngår her. Dette prosjektet har utredet en bedre profil på tildelingen som kan gi større miljøeffektivitet. Det er utarbeidet et forslag til en mer resipientorientert tildelingsprofil. I arbeidet er det brukt modellen GIS i avrenning som basert på søknadsinformasjon og NIJOS jordsmonnskart der det foreligger. Siden området som er med i undersøkelsen ikke har full dekning av jordsmonnskart ble det generert forenklede erosjonsrisikokart for de områdene som manglet. Det er utviklet et forslag til en resipientsårbarhetsindeks som tar hensyn til overvåkingsdata arealandelen landbruk i nedbørfeltet, andelen landbruk i kantsoner mot vassdrag og husdyrbelastning i nedbørfeltet. Med denne indeksen er det definert 57 soner i søndre Hedmark klassifisert i 3 klasser etter sårbarhet. Det er videre satt opp tre ulike profiler for hvordan tilskuddsmidler kan fordeles, og det er gjort kostnadseffektivitetsberegninger for disse. 1. Tilskudd til erosjonsrisikoklasse (Er) 1 og 2 faller bort for de mest robuste resipienter (Res 1). Er 1 faller bort for Res 2. Kostnadseffektiviteten bedres med 4,5% fra dagens ordning med dette scenariet. 2. Tilskudd som over, men alt tilskudd er Er 1 faller bort for Hedemarken kommunene. Kostnadseffektiviteten bedres med 6,3% fra dagens ordning med dette scenariet. 3. Forenkling av ER klasser slik at ER 3 og 4 slås sammen med dagens sats for Er 3, og Er 1 faller ut av tilskuddsordningen. Kostnadseffektiviteten bedres med 27,7% fra dagens ordning med dette scenariet. Det vil ved disse scenariene bli fristilt midler. Det anbefales at de fristilte tilskuddsmidler overføres til økt tilskudd til graskledde vannveier, vegetasjonssoner, fangdammer, og utbedring av hydrotekniske anlegg som forårsaker erosjon, da kostnadseffektiviteten ved disse tiltakene er høy.

Sammendrag

Rapporten gir en vurdering av betydningen av fangvekst for nitrogentapet i Hedmark Fylke. Formålet med bruk av fangvekst er at graset skal ta opp nitrogen utover høsten etter at kornet er høstet. Fangveksten pløyes vanligvis ned om våren, bidrar også til å øke arealet med stubb og er positivt i forhold til å redusere risikoen for tap av jord og partikulært fosfor. Norge har forpliktelser i henhold til Nordsjøavtalen om å redusere nitrogentapet fra jordbruksarealer med 50 % innen 2005. Hedmark fylke er ansvarlig for å lage et Regionalt miljøprogram med føringer for bruk av midler innen den tidligere ordningen ”Tilskudd til endret jordarbeiding”. Tilskudd til fangvekst er en del av denne ordningen. I 2002 ble det sådd fangvekst på ca 58 000 daa i Hedmark. I gjennomsnitt ble ca 10 % av alt vårkornareal i kommunene (12 av 22) i Hedmark tilsådd med fangvekst i 2002. Det er beregnet at arealet med fangvekst i Hedmark i 2002 ga et nitrogenopptak i fangveksten på ca 120 tonn N. Beregningen er basert på et antatt opptak i fangveksten på 2,1 kg N/daa. Dette utgjør ca 4 % av det beregna totale årlige nitrogentapet fra jordbruksarealet i Hedmark til Nordsjøen. En effekt på 3 kg N/daa vil tilsvarende gi et totalt nitrogenopptak på ca 170 tonn. De beregnede verdiene tilsvarer innhold av nitrogen i fangvekstens overjordiske plantedeler. Nitrogentap ut i vannforekomstene vil også være påvirket av prosesser i rotsonen, i vegetasjonssoner, i eventuelle fangdammer eller våtmarker. Fangvekst er vist å være et effektivt miljøtiltak i forhold til å redusere nitrogenavrenningen fra jordbruksarealer. Reduksjon på mellom 20 - 60 % i nitrogenavrenningen er vist gjennom svenske forsøk og modellsimuleringer. Effekten varierer i forhold til bl.a. gjødslingsnivå, etablering av fangveksten, jordtype og jordarbeidingstidspunkt. Modell-simuleringer under norske forhold har gitt ca 20 % reduksjon i årlige nitrogentap for et helt nedbørfelt. Effekten varierte fra 9 - 26 % og arealet med fangvekst varierte fra 12 - 36 % av totalt jordbruksareal. Svenske forsøk har vist at ved å utsette høstpløyingen fra tidlig til sein høst vil mineraliseringen av planterester bli redusert og dermed også risikoen for tap av næringsstoffer på høsten. I Norge vil det imidlertid være mest hensiktsmessig å vårpløye arealer, spesielt dersom de er erosjonsutsatte. Norske forsøk har vist at det kan forekomme utfrysing av løst fosfor fra fangvekst og at dette kan øke ved flere fryse-tine episoder. Selv om fangveksten reduserer nitrogenavrenningen kan risikoen for utfrysing av løst fosfor fra plantematerialet øke. Ved vurdering av tiltak lokalt kan man ta hensyn til den lokale vannkvalitet og vurdere nitrogen og fosforeffekten ved valg av tiltak.

Sammendrag

Rapporten presenterer resultatene av overvåkingen av pesticider i perioden 1995-2002. Resultatene er presentert for ett pesticid om gangen og oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann, grøftevann, episodestudier og nedbør. Rapporten erstatter vedlegg 5 i tidligere JOVA-rapporter. Resultatene er presentert i tabeller og med en kort tekst som oppsummerer de viktigste resultatene og midlenes egenskaper.

Sammendrag

På oppdrag for Vestby kommune har Jordforsk undersøkt forholdene rundt det nedlagte deponiet på Åmodt i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957-1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leirholdige jordmasser. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann. Sigevann fra deponiet slippes ut i Åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Det er ikke påvist noen forverring av vannkvaliteten i Åmodtbekken nedenfor utslippet fra deponiet. Innholdet av næringsstoffer og metaller i utslippet er vurdert som moderat, slik at det ikke vil gi noen vesentlig forverring av vannkvaliteten i bekken. Det er påvist et noe høyt innhold av halogenerte organiske forbindelser (AOX) i utslippet. Det er ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten, og det er etter Jordforsk sin vurdering ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Jordforsk anbefaler at det tas nye prøver for å undersøke innholdet av AOX nærmere, at det ryddes opp i noe "småskrot" omkring deponiområdet, og at en treforsøtning mellom deponiet og bekken suppleres med en varig sikring.