Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Trees cover over one-third of the world\"s land area and carry out about two-thirds of global photosynthesis. Coniferous forests cover 1.2 billion hectares of Alaska, Canada, Scandinavia, and Russia, and comprise one-fourth of the world\"s boreal and temperate forests. More than 50% of Scandinavia\"s land area consists of forests, mostly coniferous. Information about the molecular responses in trees to biotic and abiotic factors is therefore of great importance - both scientifically and practically. Generation of expressed sequence tags (ESTs) is an important part of genome research. Randomly selected cDNA clones are partially sequenced, and the ESTs reflect the level and complexity of gene expression in the sampled tissue. In order to find interesting gene products and to study gene expression in the most common and economically important conifer in the Nordic countries, we have started an EST-project on Norway spruce. So far we have sequenced ~3500 cDNA clones based on mRNA isolated from needles and cell cultures. Here, we present the frequency of the different ESTs, their putative function and their functional classification. We aim at sequencing another 20,000-30,000 cDNA-clones from wood-forming tissues and from seedlings treated with drought, low temperatures, pathogen infection, etc. The long-term goal is to develop a non-redundant and annotated collection of Norway spruce clones to be used in combination with microarray analysis

Sammendrag

Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.

Sammendrag

Startgjødsling er en gjødslingsmetode der en del av gjødsla legges sammen med såfrøet i såraden. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som dypgjødsling i rader under og mellom såkornradene eller som breigjødsling spredd på overflata. I hovedsak er det fosfor som har blitt tilført som stargjødsel. Rett etter spiring er kornrøttene små, og i kald jord går rotutviklingen seint. Plantene kan da ha problemer med å få tak i den næringen de trenger. Fosfor er mye mindre mobilt i jorda enn nitrogen og kalium, og kan dermed være ekstra vanskelig for planterøttene å få tak i. Det er gjennomført forsøk flere år, og det anbefales nå startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller ved andre forhold som skulle tilsi en noe dårlig rotvekst. Anbefalte mengder er 1 kg P pr. daa, gitt som OPTI START NP 12-23. Fosformengden bør reduseres tilsvarende i fullgjødsla slik at det totalt sett gis de anbefalte mengdene beregnet i gjødslingsplan.

Sammendrag

Offisiell verdiprøving av potetsorter i Nord-Norge foregår på Planteforsk Holt og Vågønes. Resultater for 1998-2001 tyder på at flere av de nyere sortene har et stort avlingspotensiale og gode egenskaper for ulike bruksområder, mens tørrstoffinnholdet er noe lavt for de fleste.