Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002, og feltforsøk med ulike prototyper ble gjennomført i 2003. Metodikk, metoder, og foreløpige resultater er presentert.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Hanne Sivertsen Sigrid FlatlandSammendrag
Plommesortane "Avalon", Excalibur", "Jubileum", "Reeves" and "Victoria er svært ulike med omsyn til viktige faktorar som påverkar fruktkvaliteten. Sortane vart vurderte av eit forbrukarpanel og eit ekspertpanel. Forbrukarane likte best "Excalibur", medan "Reeves" vart vurdert som den dårlegaste. Ekspertpanelet vurderte "Avalon" som mest smakfull, medan "Excalibur" var mest aromatisk. "Avalon" og "Jubileum" fekk høgast smakspoenga etter lagring på grunn av nedgang i syreinnhald. Sortar med lite syre fekk låge smakspoeng etter lagring. Plommer mjuknar under lagring. "Reeves" i mindre grad enn dei andre sortane som var med i desse forsøka.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S.M. Vansemb Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Overvåking av avrenning av pesticider fra golfbanene Oppegård og Vestfold ble gjennomført fra våren 2002 til vår/sommer 2003. Bruken av pesticider på golfbanene ble registrert og vannprøver tatt ut i episoder med mye nedbør og avrenning. I tillegg ble det i 2002 utført et avrenningsforsøk på en forsøksgreen på Gjennestad gartnerskole. Undersøkelsene har hatt spesiell fokus på bruk av fungicider (soppmidler) på greener, da disse er mest risikoutsatt. På greenene ble det sprøytet med de aktive stoffene iprodion (Rovreal Akva), prokloraz og cyprokonazol (Sportak EW og Sportak Sigma). Det ble påvist fire fungicider i avrenningsvannet fra golfgreene: iprodion, prokloraz, cyprokonazol og tebukonazol. Av de preparat som ble brukt og påvist, pekte iprodion seg ut som et potensielt problematisk middel med hensyn på persistens (lang nedbrytningstid), potensiale for utvasking og giftighet for vannlevende organismer. Stoffet bør derfor følges opp med videre undersøkelser. Bruk av prokloraz og cyprokonazol vurderes som mindre risikofylt. Tebukonazol er ikke lenger godkjent og vurderes som uaktuelt for videre bruk.Total sett var bruken av herbicider på golfbanene på Oppegård og Vestfold relativt liten, sammenlignet med vanlig bruk på jordbruksarealer. Bruken av herbicider på rough og fairway vurderes som relativt lite risikofylt i det omfang som har vært benyttet på de undersøkte banene. Risikoen ved bruk av herbicider på golfbaner er imidlertid knyttet til hvilke herbicid og doser som brukes. Alle aktuelle herbicider er ikke vurdert i denne undersøkelsen. De herbicidene som var brukt på de to banene, ble vurdert til å ha liten risiko for å gi skadelige effekter på organismer i vannet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en foreløpig oversikt over avlingsnivået i norsk konvensjonell og økologisk frøavl i 2003 basert på frøforretningenes prognoser pr 1.novemer 2003.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
På jord som er fri for rotugras vil et vekstskifte med grasfrøeng være med å øke avlingsnivået i den økologiske korndyrkinga. Forskjellig forgrødevirkning av ulike typer frøeng skyldes både ulik nitrogenfrigjøring og ulik virkning på jordstruktur og plantesjukdommer. Ved frøavl av de tre grasartene timotei, engsvingel og bladfaks avtar forgrødevirkningen overfor havre i rekkefølgen bladfaks>timotei> engsvingel. Med hvete eller bygg som etterkultur vil trolig rekkefølgen være motsatt.
Sammendrag
Jordforsk og NIVA har på oppdrag fra Statens Vegvesen utredet behov og muligheter for rensing av overvann og vaskevann knyttet til nytt veganlegg "Rv150 Store Ringvei Ulvensplitten-Sinsenkrysset". Forureseninger i avrenning fra veg er beskrevet, konsentrasjoner er estimert og behovet for rensing er vurdert. Dagens kjemiske og biologiske tilstand i Hovinbekken er beskrevet opp- og nedstrøms aktuelle påslippspunkter for overvann. Med bakgrunn i kommende krav fra EU"s Rammedirektiv for vann samt Oslo kommunes målsetting om gjenåpning av Hovinbekken flere steder nedstrøms dagens kulvertinnløp, bør tilført overvann fra planlagte veger og tunnel ikke forringe den vannkvaliteten Hovindbekken har ved innløpet av kulverten. Det er derfor foreslått bygging av to renseparker for behandling av overvann fra nytt veganlegg samt noen andre arealer: en rett sør for der Østre Aker vei krysser under Store Ringvei og en rett nord for tennishallene ved Valle. Renseparkene er hhv. 1800 og 1600 m², og våtvolum ved flommer er for begge anleggene anslått til ca 1000 m³ inkludert lukkede sedimentasjonsbassenger. Anleggene forventes å fjerne 60-80 % av viktige forurensningskomponenter, og vil gi en fordrøyning av vannløslige forurensninger. For behandling av vaskevann fra tunnelen er det skissert en renseløsning som består av et sedimentasjonsbasseng og et hovedbasseng med mulighet for lufting av tilført vaskevann. Behandlet vann pumpes batchvis til utslipp i Hovinbekken sammen med rent vann som infiltrerer fra fjellet. Vedlikehold av anleggene vil i hovedsak knytte seg til tømming av akkumulert sediment med intervaller på 1-5 år avhengig av akkumuleringsrate. Det vektlegges sterkt at renseparkene framstår som estetsike anlegg med vannvegetasjon og beplantning langs kantene.
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag