Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This paper describes the use of quantitative real-time PCR for monitoring colonization of birch wood (Betula pubescens) by the white-rot fungus Trametes versicolor in an EN113 decay experiment. The wood samples were harvested after 4, 8, 12, 16 and 20 weeks of incubation.The mass loss was in the range of 440%. Chitin and ergosterol assays were conducted for comparison. Second-order polynomial fits of the mass loss of decayed wood versus chitin, ergosterol and DNA gave correlations (r2) of 0.87, 0.61 and 0.84, respectively. Compared to the other two assays employed, real-time PCR data correlated best with the relative mass loss of decayed samples 48 weeks after inoculation, while the saturation and decline of DNA-based estimates for fungal colonization 1620 weeks after inoculation indicated that the DNA assay is not suited for quantification purposes in the late stages of decay.The impact of conversion factors, extraction efficiency, inhibitory compounds and background levels in relation to the three detection assays used is discussed.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Basert på skogregistreringer i 22 lauvskogfelter i Hordaland fylke er det gjort en analyse av potensialet for å kunne utnytte skogen på gjengroingsarealer til bioenergiformål, enten i form av flisvirke eller som ved. De siste arealoppgaver fra Landskogtakseringen angir at det i Hordaland fylke finnes om lag 1 million dekar med lauvskog, og at disse ressursene de siste tiårene har hatt en årlig økning på 45-50 000 dekar, først og fremst på bekostning av snaumark. Lauvskogen og særlig bjørkeskogen synes dominerende i den første gjengroingsfasen. I gjennomsnitt er alderen av trærne på feltene 38 år, stående volum 10,4 m3/dekar og årlig middeltilvekst er på 0,27 m3/dekar. Overjordisk stamme-, grein- og kvistmasse som kan utnyttes til energiflis utgjør i snitt 7,2 tonn tørrstoff per dekar. Energi som praktisk kan hentes ut fra feltene ved snauhogst i dag utgjør fra ca. 5.000 til 86.000 kWh per dekar. Basert på enkle pris- og kostnadsvurderinger er rånetto beregnet ved en snauhogst gjennomført i dag for bioenergiformål, i form av flis- eller veddrift. Analysene angir at kun tre av tjueto felter viser rånetto ved uttak av ved eller flis i størrelsesorden 2000 kr eller mer per dekar. Om lag en tredjedel av feltene viser negativ rånetto. Med anførte forutsetninger indikeres det at man bør utvise tilbakeholdenhet med foryngelseshogster på arealer der stående volum er lavere enn 15 m3 per dekar. For en mer profitabel utnyttelse av arealene til bioenergiformål anbefales det at skogen får anledning til å vokse seg frem til 50-70 års alder før foryngelseshogst gjennomføres. Noen aktuelle skogskjøtselstiltak på gjengroingsarealer er diskutert.
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Oversikt over professor Bjors utdannelse, arbeidsforhold og vitenskapelige innsats, med fullstendig liste over hans publiserte arbeider
Forfattere
Lone Ross Gobakken Mats WestinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur HarbySammendrag
I samarbeid med NIJOS registrerte Frogn Historielag sommeren 2004 kulturminner i skogsområdet Saga - Trolldalen, Frogn kommune i Akershus. Kurs, registreringsopplegg og oppfølging i etterkant ble levert av NIJOS. Hensikten var å vinne erfaring med bruk av opplegget i det frivillige kulturminnevernet. Samlet ble 32 lokaliteter dokumentert, hvorav flertallet var kulturminner fra nyere tid. Med noen forbehold fungerte opplegget bra og kartet viser i dag et helt annet kulturlandskap enn det som forelå da historielaget startet sine registreringer. Tilsynelatende funntomme arealer har fått en historie og sammenhengen mellom allerede kjente kulturminner er blitt tydeligere. Tre registreringer ble avvist og tre lokaliteter viste seg vanskelige å bedømme antikvarisk.
Forfattere
Sjur Harby Egil AasSammendrag
Vestfoldprosjektet ble etablert i 2001 og formelt avsluttet sommeren 2004. Mer enn 15 000 kulturminneregistreringer ble utført av 300 frivillige registratorer i ni kommuner. Til nå har fem kommuner digitalisert materialet og fire av dem har i tillegg gjort dem tilgjengelig via internett. Rapporten evaluerer registreringsopplegget, vurderer presentasjonen på kommunens hjemmesider og kommer med forsalg til endringer ved en eventuell videreføring.
Forfattere
Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag