Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver. Totalt var det 64 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2003 kommer i tillegg til de nevnte 64. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 8 Nr. 124 - 2004).

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver. Totalt var det 64 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2003 kommer i tillegg til de nevnte 64. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 8 Nr. 124 - 2004).

Sammendrag

Potetsikade gjør mest skade i potet rundt Oslofjorden og Mjøsa. Vanligvis er det en generasjon i året, og de voksne overvintrer. I varme somre påbegynnes en 2.generasjon som ser ut til å dø ut når kulda kommer. I forsøk i 2002 og 2003 har vi vanligvis registrert en avlingsøkning på 5-20 prosent for 1-3 gangers sprøyting med et pyretroid. I VIPS arbiedes det med å lage en bekjempingsterskel for potetsikade.

Til dokument

Sammendrag

Resultatkontrollen for 2002 viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. For 2002 er arealet avvirket ved snauhogst 64%. Dette er på samme nivå som de foregående årene.

Til dokument

Sammendrag

Rhizophus stolonifer er ein svak parasitt som årleg fører til betydelege utfall i julestjerne. Soppen gjer størst skade i stressa eller skadde planter under fuktige og varme forhold. God hygiene og klimastyring er viktige tiltak for å redusere angrepet.