Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er godt samsvar mellom resultatene for sortsforsøkene i erter ved økologiske og konvensjonelle driftsforhold. Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende. Forsøkene med støttevekster indikerer at en kan få større andel korn i avlinga under økologiske forhold enn under konvensjonelle. Dette kan skyldes at en i økologisk produksjon bruker mer grønngjødsling og husdyrgjødsel, og at en dermed får større nitrogenfrigjøring fra jorda enn i konvensjonell ertedyrking uten nitrogengjødsling. Ved bruk av støttevekster til erter på næringsrik jord, bør andelen korn som såes være noe mindre enn på jord med dårlig nitrogenstatus dersom avlingen skal selges som kraftfôrråvare. En innblanding av 3 kg havre vil trolig være tilstrekkelig til å gi en støttende effekt uten for stor avlingsnedgang hos ertene. Ved bruk av hvete bør innblandingen være noe større. I kraftfôrråvare godtas det inntil 5 % innblanding av andre arter ved levering. Dersom bruk av støttevekster blir en metode for å øke avlingsstabiliteten for erter til kraftfôr, må en regne med at ertene må renses før levering hvis kornandelen er for stor. Havreinnblanding vil gi noe lavere protein og fôrverdi enn tilsvarende mengde hvete i ertene. På grunn av grensen på 5 % innblanding, vil bruk av støttevekster i ertene egne seg best ved dyrking av erter til eget fôr. Årsaken til lavere avling av erter i de økologiske erteforsøkene enn i de konvensjonelle kan være tilfeldig. Men en mulig grunn kan være mer ugras som skyldes at ugrasbekjempelsen var vanskelig i forsøksfeltene. Resultatene som er presentert i denne artikkelen er basert på få forsøk og kun en vekstsesong. I kapitlet Oljevekster og belgvekster annet sted i boka, er resultater fra mer omfattende forsøksmateriale under konvensjonelle driftsforhold presentert.
Sammendrag
Resultatene fra forsøkene i 2003 og 2004 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten resistens mot mjøldogg. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 og 2004 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk seinere i sesongen, spesielt i 2003. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning enn Stereo i 2003, mens Stereo hadde bedre virkning enn Stratego 250 EC i 2004. Dette kan skyldes lavere strobilurindose. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress. Halv dose av Stratego 250 EC ser ut til å være noe for lav til å gi god nok beskyttelse mot sjukdommer. Resultatene i både vår- og høsthvete viser at Stereo er et godt alternativ til strobilurinene. Dette ser også ut til å gjelde Proline dersom den kommer på markedet. Dersom den nye blandingen mellom Proline og trifloksystrobin som ble prøvd i forsøkene kommer på markedet, ser den ut til å kunne erstatte Stratego hvor strobilurinet er blandet med det ikke så virksomme propikonazol (Tilt).
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Ingen av sesongene var imidlertid svært problematiske. Støttevekstene er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er jo å dyrke erter, ikke ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett ut i fra disse tre forsøksårene, blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var de tre siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 - 5 kg havre, eventuelt en noe større mengde med hvete.
Sammendrag
Legde kan gi groing, kvalitetsforringelse og stor prisreduksjon i høsthvete. Vekstregulering er kun aktuelt som hjelpemiddel for å hindre legde. En kan få negative effekter av vekstregulatorer dersom vekstforholdene den nærmeste tida etter behandling er stressende for plantene. Ved sterk forkorting får en oftere negative effekter, dersom ikke en manglende behandling ville ført til sterk legde. I tillegg er det forskjeller på hvor skånsomme de ulike regulatorene er. En bør derfor ikke bruke vekstregulatorene dersom det er fare for stress rett etter behandling. Behovet for regulering vil også være mindre under slike forhold. CCC viser seg ofte å være den mest skånsomme vekstregulatoren. Midlet er skånsomt i seg selv, i tillegg skjer behandlingen på et tidspunkt der en sjelden har sterk tørke og varme. Dersom høsthveteåkeren er svært kraftig om våren, vil en CCCbehandling være en god forsikring. Ved behov kan en utføre en ytterligere behandling seinere i sesongen. Dersom det ikke er muligheter for behandling med CCC til riktig tidspunkt, eller en velger å se an situasjonen, kan en behandling med Cerone eller Moddus seinere være et godt alternativ. Moddus skal brukes litt tidligere enn Cerone. Cerone er noe mer skånsom enn Moddus, men vil ikke gi så sterk forkorting. Moddus gir ved store doser den sterkeste forkortingen, men også størst risiko for negativ effekt. Mengden bør derfor reguleres etter behov. Det vil sjelden være bruk for full dose i hvete, i de fleste tilfelle vil 20 ml være nok.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke vil kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2004 ble det gitt dispensasjon for å bruke Amistar i blanding med Sportak. I de mindre snørike områdene vil sannsynligvis en lav dose av et strobilurinholdig preparat gi tilstrekkelig god virkning.
Forfattere
Dag-Arne Eide Arve ArsteinSammendrag
I to forsøk i Nordfjord i 2004 har tradisjonell gjødsling med mineralgjødsel gitt 8-10 % større avling enn ved bruk av flytande gjødsel. Ein kan ikkje trekkje heilt sikre konklusjonar etter berre eitt forsøksår. Kvaliteten på grovfôret var tilnærma lik i begge høve.
Sammendrag
Det er kjent frå fleire stader i verda at soppen Volutella buxi kan føra til misfarga blad og daude skot på buksbom (Buxus spp.). Angrepne blad vert gule til bronsefarga og skota kan dauda. Her i landet er det funne til dels omfattande skade på buksbom både i ein planteskule og i klyppegrøntfelt. Før den nye veksten kjem i gang om våren, vil blad i toppen av greiner verta gule til bronsefarga og infiserte greiner vil som regel visna litt frå tuppen og innover. Når ein kuttar i barken vil ein finna brun til svart misfarge. Ofte ser ein Volutella-infeksjon i samband med frostskade. Dersom det berre er ein lett frostskade, vil nye, friske blad etter kvart dekka over dei bronsefarga blada. .
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke så vanlig i jordbær som i mange andre flerårige vekster, men kan være en god måte å forbedre N-status på om tilgjengelig N fra jord/rotopptak er utilstrekkelig foe å oppnå kortsiktige plantebehov. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke mulige forskjeller i opptak og fordeling av blad-N tilført jordbærplanter ved anthesis og ved første fruktblomstring (FFR), og å undersøke om nivået av N gjødsling om våren påvirket opptak og fordeling ved FFR. Blad-N ble tilført til begge bladoverflatene i en 1% (w/v) urealøsning, ved å bruke urea beriket med 9.883 atomisk % 15N. Målinger og analyser ble utført 5 dager etter tilførsel. Ved FFR ble det tilført blad-N til planter der jorden var gjødslet med 0, 55 og 110 kg N ha-1. Det var effekt av bladalder på hvor mye urealøsning bladene absorberte, og gamle blader absorberte mer enn unge blader. Bladopptaket av N var lavere ved anthesis enn ved FFR da et gjennomsnitt på 99% av tilført N ble tatt opp. Dette skyldtes først og fremst en forskjell i bladadsorpsjon av urealøsningen mellom de to periodene, med mulighet for en mindre effekt av litt større bladareal ved FFR enn ved anthesis, forårsaket av forskjeller i akkumulert jord-N tilførsel, henholdsvis 55 kg ha-1 og 19 kg ha-1. Ved FFR, hadde ikke jord-N tilførsel noen innvirkning på bladenes evne til å absorbere blad-N. Nitrogen som ble absorbert av bladene ved FFR ble fordelt med størst mengde til fruktene, mens signifikante mengder ble igjen i bladene ved anthesis. Konklusjonen er at bladgjødsling med urea representerer en teknikk som kan brukes til å øke innholdet av N i jordbær i den korte perioden som er raportert her. Det høye opptaket av N indikerer at dette er en effektiv måte å gjødsle jordbærplanten på som et alternativ til jordtilførsel.
Sammendrag
Ein modell som estimerer modning av askosporar utvikla i New Hampshire, USA, vart samanlikna med kasting av askosporar på 3 ulike stader i Noreg. For år med hyppig regn stemde sporekastinga bra med modellen, medan ein i år med lange turre periodar fekk sporekasting som låg etter modellen ut resten av sesongen. Ved å stansa døgngradeakkumuleringen ved 7 turre dagar vart sporekastinga i "turre år" betre tilpassa modellen, utan at det vart større unøyaktighet i "våte år".