Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Covering sweet cherry trees (Prunus avium L.) with plastic prior to harvest is used to prevent fruit cracking. The most commonly used covering system in Norway is a frame of wooden poles, which support a three-wire system. Removable plastic sheets lying as a flat roof above the trees are connected to the wires. Covering for 3 weeks prior to harvest reduced fungal fruit decay from 10 to 1% and from 50 to 10% in two years, respectively. Important fungal diseases causing fruit decay in Norway are brown rot, gray mold, bitter rot and Mucor rot. By covering the trees for five to six weeks prior to harvest (commercial practice is three to four weeks), one to two fungicide applications could be omitted. If the trees were covered all the time from flowering to harvest, all fungicide applications could be omitted without any increase in fruit decay. Extended periods of covering did not lower fruit quality. Sweet cherries are most susceptible to fruit decaying fungi during flowering and towards harvest. In a series of experiments, fruits were covered at those two periods and left uncovered during the less susceptible green fruit phase (ca. 5 weeks). Covering could replace fungicide sprays without any increase in fruit decay, but leaving out fungicide sprays on uncovered green fruits increased the amount of brown rot in three of four experiments. From numerous experiments we will conclude that use of rain protective cover is a powerful alternative to fungicide applications in sweet cherry.
Forfattere
Rolf Nestby Philip Lieten David Pivot Christiane Raynal Lacroix Massimo TagliaviniSammendrag
Dette sammendraget er basert delvis på hele artikler og delvis pa sammendrag av artikler. Tre av de 60 artiklene tar for seg totalopptak av elementer i jordbærplantens organer i to ulike dyrkingssystemer. Begge er antatatt å være optimale med hensyn på mengde og balanse mellom næringsstoffene. Virkningen på fruktkvalitet kan være dramatisk om nivået av et næringsstoff er utenfor dette området, men det kan også være virkninger initiert av forskjeller i optimålområdet. De fleste artiklene henviser til produktorientert kvalitet, men noen fokuserer på forbrukerorientert kvalitet, som diskutert av Shewfelt (1999). Diskusjonen her er på general basis, så en skal huske at det er forskjeller mellom sorter og at spesifkasjon av næringstilførsel ideelt sett bør vinkles mot behovet til en emkelt sort, eller en gruppe sorter som opptrer likt. Også, for å få en fullstendig forståelse av emnet skulle sammendraget ha omfavnet et større informasjonomfang om virkningen på planteutvikling av enkeltelementer, for eksempel av kalsium på fruktfasthet som spiller en betydningsfull rolle for strukturen i celleveggene. Imidlertid er intensjonen her å begrense informasjonen til resultater som peker på en direkte forbindelse mellom næringsopptak og fruktkvalitet.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Nye jordbærsortar er prøvde og vurderte både sor konsum- og industrimarknaden. Fleire nye sortar og seleksjonar er lovande og det spesiell interesse for å prøva sortar for godt råstoff for nye produkt med lågt sukkerinnhald i industrien. Seleksjonen PK97.48.1 er særleg lovande og vil verta plant meir for vidare utprøving.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Det er auka interesse for dyrking av jordbær for industri. Industrien ønskjer å utvikla nye produkt med redusert innhald av sukker. Det krev kanskje andre eigenskapar av råstoffet. Fleire nye jordbærsortar er med i forsøk med utvikling av nye produkt. Forsøka har så langt synt at ein av dei nye seleksjonanfrå det norske foredlingsprogrammet er den beste for dette produktet.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Basert på m.a. det som vart presentert på det internasjonale plommesymposiet på Lofthus i september 2004, vert trendane i internasjonal og norsk plommedyrking samanlikna. Det vert arbeidd for å heva statusen for plommene, og ein legg om til produksjon av storfrukta plommer med høg kvalitet omsette i friskfruktmarknaden. Av nye sortar har ein stor tru på kanadiske "Valor". Sorten er kanskje for seint mogen for oss. Det er stor interesse for nye veiktveksande grunnstammer som kan gjera plommeplantingane meir intensive og effektive. Sharka er hovudproblemet på plantevernsida, og her vert det arbeidd med å finna resistente eller tolerante sortar. Total utrydding, slik ein satsar på i Norge, er uaktuelt ute i Europa.
Forfattere
Eivind Vangdal Lars SekseSammendrag
Representantar frå forsking og rådgjeving innan plomme møttest til internasjonalt plommesymposium på Lofthus i september 2004. Sjølv om plomme ikkje er nokon stor kultur samanlikna med andre fruktslag, er verdsproduksjonen av plommer større enn produksjonen av jordbær og søtkirsebær. Sharka er det store problemet i plommedyrkinga. Det vert lagt ned mykje arbeid for å finna tolerante eller resistente sortar. I mange land vert det arbeidd med veiktveksande grunnstammer til plommer. Frøstamma "Wangenheim" og den russiske "VVA 1" stamma viser lovande resultat. Mange ynskjer å selja ein større del til ein betalingsvilig friskfruktmarknad. Det vert satsa på storfrukta kvalitetssortar, og ein legg større vekt på optimal haustetid.
Sammendrag
Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i `Korona" jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avlinge i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot som er viltvoksende i Norge, er etterspurt som råvare for helsekost, og hevdes å være mer interessant enn ginseng. Norsk foredlingsindustri har kommet i gang, men må konkurrere med utenlandske bedrifter om både råvaren og markedet. Noen dyrkere har allerede startet prøveproduksjon av rosenrot, men grunnlaget for veiledning er for dårlig. Planteforsk Kise har fått støtte fra Forskningsrådet til et rosenrotprosjekt i 2005-2009, og inviterer dyrkerne til å bli med i et nettverk.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Presentasjon av arbeidet med å lage prognose for avling og kvalitet hos grovfôr.
Forfattere
Helge Bonesmo Gilles Belanger Ed Charmley GF TremblaySammendrag
The Canadian Timothy Model (CATIMO) is a mechanistic simulation model of timothy (Phleum pratense L.) growth and nutritive value. The growth module features radiation interception and use efficiency, leaf and stem growth and leaf senescence, and a N function based on the critical N concentration of whole plants. The digestibility module features cell wall (CW) concentration and CW digestibility for each of the plant morphological components derived from the growth module. The model was calibrated with measurements taken weekly on the timothy primary growth, in four different years at one location (Fredericton, NB, Canada). In this paper, we compare the predictions of the CATIMO model with measurements from six field experiments not used to calibrate the model. The six experiments were conducted at four sites that covered a range of pedo-climatic conditions within eastern Canada (Lévis, QC; Nappan, NS; Normandin, QC; St. John"s, NF). Across sites and years, the root mean square errors (RMSE) for DM yield varied from 30.9 to 265.9 g DM m-2 with an average of 123.9 g DM m-2; this is about twice the RMSE reported for the calibration site. Omitting one site in 1999, however, reduced the overall RMSE to 72.6 g DM m-2, which is closer to the 65.9 g DM m-2 reported for calibration. The overall RMSE values for N concentration (0.013 g g-1 DM), IVTD (0.052 g g-1 DM), CW concentration (0.104 g g-1 DM), and CW digestibility (0.064 g g-1 CW) were higher than those obtained at the calibration site. At three of four sites, however, the RMSE values were close to those of the calibration site. The CATIMO model seems robust enough to apply to situations different than those used for calibration, at least within eastern Canada.