Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" har ein sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa av enga ved å nytte ulike hausteregime, gjødselmengder og frøblandingar. I prosjektet har det vore forsøksfelt ved fem ulike lokalitetar i Sogn og Fjordane og Hordaland som erfaringsvis har hatt problem med vinterskade i eng. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Svært intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt klar svekking i overvintringsevna utover i engperioden på to av stadane. På tre av stadane har ulikt hausteopplegg ikkje hatt innverknad på den botaniske samansettinga i eng. Skade av is vert ofte dramatiske og profilering av utsette areal vil vere eit effektivt tiltak.
Forfattere
Tor Lunnan Anne Falk ØgaardSammendrag
Mineralinnhald, fôrkvalitet og avling ved ulik kaliumgjødsling er undersøkt i ein landsomfattande forsøksserie. Det var liten risiko for avlingstap når K/N-forholdet i graset var over 0,8. Gjødsling auka K-innhaldet i graset mykje, og innhaldet av andre kation som Mg, Ca og Na vart redusert. Klorinnhaldet auka mykje ved gjødsling med KCl. Svovel og nitrogen var lite påverka av gjødsling, men auka ved K-mangel. Stigande mengder K-gjødsel gav redusert tørrstoffinnhald i graset og redusert innhald av vassløyselege karbohydrat. Fordøyelegheita var lite påverka, mens NDF-innhaldet gjekk litt opp.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
Hamlet ansetter for mange knoller til å kunne gi en stor tidligavling. Juni er en "spesialsort" for det aller tidligste opptaket og klarer seg da med moderat N-gjødsling, mens Rutt har større avlingspotensial. Rutt har høyere tørrstoffinnhold enn Juni, men Juni reagerer mindre negativt på sterk N-gjødsling. Selv om Rutt har høyt tørrstoffinnhold er det den sorten som har mest mørkfarging (etter skrelling/deling) og dårligst skallkvalitet etter vasking/lagring, mens Juni ser ut til å være den beste sorten. Svøping i plast etter vasking gir bedre friskhet i skallet enn lagring uten plast.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Siri Abrahamsen Tor LunnanSammendrag
Eit godt program for gjødslingsplanlegging for økologisk drift vil gje eit bidrag til ei auka forståing for dei viktige grunnleggande biologiske prosessane. Eit mål vil og vera å auka avlingsstabiliteten på den einskilde gard gjennom betre grunnlag for rett val av vekstar og gjødsling. Det nye programmet er basert på prinsippet om næringsbalanse. Ei vekstkurve ut frå avling og næringskrav er utvikla. Eit nytt system for vurdering av belgvektar og biologisk N-fiksering er inkludert. Ein modell for nedbryting og utnytting av organisk materiale er lagt inn. Det er også innarbeidd eit nytt system for næringsutnytting. Den nye modellen tek i sterkare grad meteorologiske data i bruk. Viktige næringstap blir dessutan synleggjort.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Anne Kjersti UhlenSammendrag
Karforsøk viste at svovelgjødsling har stor betydning for proteinkvaliteten i vårhvete når det samtidig blir gitt en relativt sterk gjødsling med nitrogen. Feltforsøk i vår- og høsthvete antyder at de S-mengdene som har vært vanlig å gi i praktisk dyrking de seinere årene er tilstrekkelig for å oppnå ønsket avlingsnivå og proteinkvalitet. Men det er nødvendig med flere forsøksår for å trekke sikre konklusjoner.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Klett og Frigg rødsvingel, Nor og Leirin engkvein, Nordlys krypkvein og Lillian sauesvingel har, iallfall i deler av landet, vist bedre helhetsinntrykk enn de beste og mest brukte utenlandske grøntanleggssorter. De norske sortenes fortrinn ligger i god overvintringsevne, som i kontinentale og nordlige områder mer enn veier opp for lavere skuddtetthet og breiere blad. Genetisk sett har de norske grøntanleggssortene dårligere frøavlsegenskaper enn fôrsorter innafor samme art, men dyrkingstekniske forsøk, bl.a. gjennom prosjektet "Frøavl av plengras i Telemark", har vist at det er mulig å øke avlingsnivået slik at norsk produksjon blir konkurransedyktig. Norsk rødsvingel (Klett) og engkvein (Nor) inngår allerede i flere norske plenfrøblandinger, og denne andelen vil stige når frø blir tilgjengelig av henholdsvis Frigg og Leirin. Markedet viser også betydelig interesse for Nordlys til golfgreen og Lillian til revegetering i høyfjellstrøk. Av de fire sistnevnte sortene høstes de første kommersielle frøavlinger i 2004 eller 2005.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Utprøving av ulike metoder for behandling av kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra i artene timotei, engsvingel og rødkløver har pågått i perioden 2000-2004 med tanke på å finne alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Resultatene så langt tyder på at kutting av halmen ved tresking ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr eller snitting av halmen like etter tresking med traktormontert halmsnitter kan være brukbare alternativ til halmfjerning både i gjenleggsåret (timotei, engsvingel og rødkløver) og i engåra (timotei og engsvingel). For å få et vellykket resultat med halmkutting ved tresking bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm).
Sammendrag
Kontaktgjødsling er et system for gjødseltildeling som har blitt aktuelt etter at flere såmaskiner med dette prinsippet er introdusert på det norske markedet. I en forsøksserie som har gått i to år er effekten av kontaktgjødsling på avling og kvalitetsparametre hos bygg og hvete undersøkt. Resultatene så langt tyder på at kontaktgjødsling ikke nødvendigvis gir utslag på avling i gjennomsnitt over flere år, men at det enkelte år og/eller steder kan være forskjeller på denne metoden og radgjødsling