Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Tor MuntheSammendrag
Potet er sterkt utsatt for virussjukdommer. Det er særlig to grunner til dette: 1. Potet er mottakelig for flere ulike virus enn de fleste andre planteslag. 2. De fleste plantevirus sprer seg systemisk til alle deler unntatt ekte frø av de plantene de infiserer. Dermed føres infeksjonen videre fra generasjon til generasjon gjennom vegetative formeringsorganer som f.eks. settepoteter. Dersom det ikke settes inn mottiltak fører disse forholdene, til at årlige nyinfeksjoner oppmagasineres i et potetparti. Dermed blir en stadig større del av plantene infisert med ett eller flere virus. Det var dette fenomenet som ble oppfattet som degenerering av potetsorter i tida før en kjente virussjukdommenes natur.
Forfattere
Tor MuntheSammendrag
Potet er sterkt utsatt for virussjukdommer. Det er særlig to grunner til dette: 1. Potet er mottakelig for flere ulike virus enn de fleste andre planteslag. 2. De fleste plantevirus sprer seg systemisk til alle deler unntatt ekte frø av de plantene de infiserer. Dermed føres infeksjonen videre fra generasjon til generasjon gjennom vegetative formeringsorganer som f.eks. settepoteter. Dersom det ikke settes inn mottiltak fører disse forholdene, til at årlige nyinfeksjoner oppmagasineres i et potetparti. Dermed blir en stadig større del av plantene infisert med ett eller flere virus. Det var dette fenomenet som ble oppfattet som degenerering av potetsorter i tida før en kjente virussjukdommenes natur.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2002/2003 var sett under ett relativt varm (2,5 °C mot normalt 1,6 °C) og med mindre nedbør (517 mm) enn normalen (575 mm). Hele 98 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er noe mer enn gjennomsnittet fra oppstart av målingene. Jordarbeiding på vel 20 % av arealet foregikk vesentlig på våren, og andel jordarbeidd areal er på linje med årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,4, 1,7 og 7,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (i snitt 12,1, 1,8 og 8,3 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er enheter gjødseldyr i feltet gått ned over 30 % (kyr og sau). Vannføringen siste rapporteringsår var 217 mm mot gjennomsnittet på 293 mm i perioden 1993 til 2002. Liten vannføring har sammenheng med lite nedbør på høsten. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,3 kg siste rapporteringsår, og dette er likt med gjennomsnittet for perioden 1993 til 2002. Snøsmelting på telefri jord kombinert med liten avrenning på høsten/vinteren medførte rekordhøye nitrogentap på våren 2003, og totale tap knyttet til snøsmelting var nær 85 % av totale tap i rapporteringsåret. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 12 g siste år mot gjennomsnittet på 42 g for perioden 1993 til 2002. Snøsmelting på telefri jord og liten overflateavrenning er forklaring på svært lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 2,7 kg siste år, mot gjennomsnittet på 8,4 kg for perioden 1993 til 2002.
Sammendrag
Soppen Volutella buxi er registrert som skadegjerar på buksbom i Rogaland. Toppskota på plantene vert lyse, sjølv om ein har gjødsla rikeleg. Seinare vert blada gule til bronsefarga. Skot kan dauda.
Sammendrag
Innhold av fiber i gras blir i ernæringsmessig sammenheng uttrykt som NDF (Neutral detergent fibre). NDF består av en fordøyelig del (PNDF) og en ufordøyelig del (UNDF). For å studere ulike egenskaper ved NDF, og hvordan disse varierer med bl.a. utviklingsstadium og vekstsesong, ble prøver fra tidligere utførte feltforsøk og fra et forsøk i klimalaboratorium benyttet. Materialet ble også benyttet til å teste ut to metoder for rutinemessige undersøkelser av UNDF. I denne artikkelen er endel resultater fra dette arbeidet presentert. Resultatene er foreløpige og viser kun trender i materialet. Mens innholdet av NDF i % av tørrstoff endret seg lite etter skyting, økte andelen av UNDF (% av NDF) med utviklingsstadium. Dette var også tydelig i prøver fra forsøk i klimalaboratorium. Forskjellen mellom ulike vekstsesonger var tydelig, særlig for UNDF. En årsak til dette var at de klimatiske betingelsene var svært forskjellig de ulike vekstsesongene. NIR metoden estimerte UNDF godt, med verdier for R2 på henholdsvis 0,86 når UNDF var uttrykt i % av NDF, og 0,90 når UNDF var uttrykt i % av tørrstoff. ANKOM metoden så også ut til å estimere UNDF godt, med en R2 på 0,87.
Forfattere
B. RosselandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon RomarheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. Øverland Per O. LindemarkSammendrag
I fem forsøk har brenning av dødt plantemateriale (stubb og gjenvekst) før vekststart i andre og tredjeårs frøeng av engsvingel gitt en avlingsøkning på 18 prosent sammenlignet med ruter uten vårbrenning. Tredjeårs engsvingelfrøeng bør sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. I andreårseng kan vi ikke anbefale rutinemessig insektsprøyting, i hvert fall ikke hvis frøenga er brent om våren.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Rolf SkuterudSammendrag
Forsøka med vårharving av økologisk rødkløverfrøeng viser tendens til avlingsreduksjon etter sein harving med høy intensitet. Harving hadde ingen betydning for spireevnen, men førte til større forekomst av ettårig ugras i enga og mer jord i renhetsanalysen. Eventuell harving bør begrenses til frøenger med mye balderbrå og/eller flerårig ugras, og selv da bør en ikke harve arealet "svart", men nøye seg med en eller to gangs harving så snart enga er kjørbar om våren.