Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker Pedersen Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Austad Ann Norderhaug Mary Holmedal LosvikSammendrag
Kulturlandskapets store natur-, kultur- og opplevelsesverdier er resultat av landbruksaktivitet og matvareproduksjon gjennom flere tusen år. De største kulturlandskapsverdiene er gjerne knyttet til de små brukene og småskala-landskapet. Småskala-landbruket bygger i utgangspunktet på en mangesidig og spesialisert utnytting av naturressursene, og utfordringen må derfor bli å utvikle driftsformer som i større grad utnytter tidligere generasjoners kunnskap om naturgitte og økologiske forutsetninger. Synliggjøring av verdiene og kunnskap om dem kan gi småskala-landbruket supplerende legimitet i en tid da både subsidier og bygdeutviklingstiltak diskuteres, og avfolking av distriktene er en reell trussel.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Ei kortfatta tilråding om ugraskontroll for å sikre størst mogeleg avling denne sommaren og hausten kan oppsummerast slik: Areal som er fornya med plog bør følgjast opp nøye. Fleire enn vanleg bør sprøyte attlegget mot vanskelege frøugras. Då unngår ein ugrasslåtten, attlegget kan få stå heilt fram til timoteien skyt og ein er då sikra størst mogeleg avling. Dersom det er nytta korn som dekkvekst i attlegget er det utviklinga til kornet som avgjer haustetida. Normalt bør dette skje 60-65 døgn etter såing. Nysådd eng etter forenkla jordarbeiding utan kjemisk brakking vil ofte bli ugrasrik. Det er viktig å vurdere situasjonen etter kvart, og vurdere behovet for tiltak. Særleg vil krypsoleie ha stor evne til å komme igjen og konkurrere hardt om lys og næring med det nysådde frøet. Krypsoleie er lett å ta med det kjemiske middelet MCPA. Nysådd eng med direktesåmaskin. Tunrapp kan bli eit brysamt ugras i år, og då er det beste rådet å la enga stå heilt fram til dei nysådde grasa set aks. Då får tunrappen sterk konkurranse om lyset, og den vil bli svekka i høve til å slå attlegget fleire gonger. Uansett er det stor fare for at slik eng blir "tynn".
Forfattere
Marit Henjum Halsnes Arve ArsteinSammendrag
Aldri før har så store engareal vorte totalskadd etter vinterskade i Sogn og Fjordane. Hjå Jan Norvald og Sølvi Steig i Fortun er avlingsmengda som er komen i hus, berre ein tredjedel samanlikna med eit normalår. I vår måtte alt engarealet fornyast og i tillegg vart håslåtten sein med innhaustingsvanskar grunna mykje regn. Resultat vart svært lite vinterfôr. I sunnfjordkommunane Naustdal, Jølster og Førde var det vel 100 gardsbruk som hadde så mykje skade at dei søkte om støtte til fornying og reperasjon av enga. Totalt i fylket var det knappe 200 bruk der skadeomfanget tilsa at dei fekk støtte. Magnus Sunde i Naustdal fornya 80 av 105 dekar i slutten av mai, og han trur han har om lag 70% av normal mengde vinterfôr. Han har kjøpt både rundballar og silosurfôr no i haust for å få nok vinterfôr. I Dvergsdalsdalen, som ligg om lag 500 m.o.h. er det vanlegvis stabilt snødekke og gode overvintringstilhøve. Også her vart isdekke tjukt og langvarig denne vinteren, slik at det meste av innmarksareala i bygda vart skadde (800-900 daa).
Forfattere
Christian BrevigSammendrag
For å redusere risikoen ved bruk av kjemiske plantevernmidler er det nødvendig med god presisjon i plantevernrådgivningen, og prognoser og varsler er viktige verktøy for både rådgivere og dyrkere. VIPS er et internettbasert system for varsling av fare for angrep og skader av sjukdommer og skadedyr innen jord- og hagebruksvekster. Varslingen i VIPS er knyttet til et nettverk av klimastasjoner. Biologiske observasjoner som er nødvendig i noen av varslingsmodellene, blir registrert av ringledere i Landbrukets Forsøksringer. Varslene presenteres med fargede bokser der rødt betyr fare for angrep, gult betyr mulig fare for angrep og grønt betyr ingen fare for angrep.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Modern information technology allows the investigation of the characteristic properties of living systems from a new perspective. Which of the ecosystem features are necessary conditions resulting from their constraints, which are accidental, constituting contingent facts of their respective histories?As long as we know of a single phylogenetic tree in nature, the difference is hard to tell, rendering the reconstruction and realisation of artificial ecologies a major challenge. It has been taken up by the high technology of the time since decades; since two decades, IT is leading in this respect.Are there life forms that can be created in contemporary computers, and which ones? Successes and failures of a number of virtualizations are forming de facto constraints for theoretical ecosystem research. Artificial Life (AL) research appears to be not just another attempt towards realistic models for ecological systems, but undermines the basic assumptions of most of conventional modeling in this area: in AL, behavior is in general irreducible to internal mechanisms; behavior results rather from interactive and intentional usage of the simulation.We try to elucidate and demonstrate the crucial role of interaction in these simulations, drawing from current developments in theoretical computer science as well as a number of examples. We propose a new classification of ecosystem models according to its degree of interactivity.